- Selv kaller vi det rallarpop. Et konstruert, men passende begrep for Grove Horns musikk og stil, sier en av grunnleggerne, Trygve Ramnefjell, til Musikknyheter.no og utdyper:
- Det er folkemusikk hovedsakelig fra periodene 1800-50 og 1940-50. Vi spiller tradisjonelle norske og svenske viser med vekt på lofferstoffet og rallarvisene. Videre gjør sammensetningen av instrumenter og arrangementene at det også kan plasseres i visekategorien. Tradisjonelt er jo folkemusikken en solotradisjon, selv om det i senere år har blitt mer normalt å arrangere folkemusikken i samspillform.
Musikalske fjøsnisser
I utgangspunktet bestod Grove Horn av kun to medlemmer, Ramnefjell og Christian Bjølseth. Førstnevnte som vokalist, men også som fløyte-, munnharpe- og munnspiller, samt et lite trekkspill, en torader. Sistnevnte som strengemester med ansvaret for gitar, banjo, mandolin, og vokal. Musikerne møttes under pussige omstendigheter, må man kunne si.
- Vi fant hverandre under ei gran i Bærumsmarka i 2003. Begge var sivilarbeidere i Den Norske Turistforening og hadde tjeneste som fjøsnisser på et småbruk. Det var starten på Grove Horn og i år feirer vi 10-årsjubileum, forteller Ramnefjell.
Ramnefjell og Bjølseth byttet etter hvert ut fjøsnissekostymene med lofferutstyr og satte seg som mål å få rallarpopen sin ut til folket. Etter kort tid som duo utvidet de besetningen med to svensker, Klas Anders Haglund på fele, bratsj og mandola og Anders Olsson på kontrabass. Svenskene tilførte mer enn bare instrumenter. Også repertoaret ble utvidet.
- Ja, da ble det delt mellom norske og svenske viser. Det passer som Hans i Grete å være en halvpart norsk og en halvpart svensk, er medlemmene enige om.
Grove Horn var imidlertid allerede et etablert bandnavn og vanskelig for svenskene å påvirke. Ikke at de ønsket det heller. Ramnefjell mener navnet har flere elementer i seg.
- Grove Horn er jo noe maskulint og røft. Det er grovt og kan stange. Hornene gir også assosiasjoner til noe musikalsk. Men alle betydningene kom først etter at vi fant navnet i frysedisken på Coop Rauland, sier han.
Bred appell
Så langt har Grove Horn loffet omkring i byer og bygder og spilt tradisjonelle viser på kneiper, gatehjørner, åskammer og hustak. Det er historiene og fortellingene i og bak visene som inspirerer dem.
- Det røffe livet til disse lofferne og rallarne. En tung tilværelse med mye hardt slit, men samtidig et fritt liv med stort kameratskap og glimt i øyet. Det går jo klart fram i mange av visene. De er triste viser med tragiske endelikt, men forfattet og formidlet med tydelig galgenhumor, sier Ramnefjell.
- Vi har erfart at vi kan spille de samme visene i fengsel, på gamlehjem, på videregående skoler og for kulturfiffen i 50-åra, så det sier en del om de gamle visenes appell, mener Bjølseth.
- I sommer var vi på loffertur på Vestlandet og fikk også varme opp for Vamp foran 1700 mennesker. Det var en stor opplevelse, påpeker Ramnefjell.
Bandet har sin egen hjemmeside, lagt ut noen filer på Soundcloud og spilt inn en promo-CD. Målet er i nær fremtid å få på plass et album de kan skryte av. Stressnivået er derimot ikke overdrevent høyt blant medlemmene.
- Vi har jo nettopp startet som band, men er ti år ute i karrieren, sier Bjølseth.
- Vi har ikke hatt dårlig tid med å komme oss frem i verden. Men langsomt har det blitt mer og mer spilling over et større og større område. Det viktigste er å bli så gode som mulig og få muligheten til å spille for folk, gjerne på litt spesielle steder som nedlagte togstasjoner eller for budeier på fjellsetrer. Som band vil vi formidle historier og kulturarv og skape minnerike stemninger for publikum, fortsetter han.
- Selv om vi er bedagelige karer ønsker vi å få til et levebrød av dette kombinert med andre typer jobber, legger Ramnefjell til.
- Pengene ligger på landeveien
Når kvartetten ikke er samlet, har de sine egne rallarliv å holde styr på. Ramnefjell jobber frilans som forteller og skuespiller, og er ansatt som litteraturformidler på Bokbussen i Oppland. Bjølseth og Olsson er lærere, mens Haglund er teatermusiker på Vestanå Teater i Sunne i Sverige og bonde. Greit med sikker inntekt, for å leve av platesalg og som omstreifende musikere garanterer vel ikke mat på bordet eller fyr i peisen?
- Vi har fortsatt en vei å gå, men vi ønsker selvsagt å selge plater. Jeg kjøper selv plater av andre artister for å støtte opp om platesalg. Men det er klart at utviklingen drar i motsatt retning av økt salg, sier Ramnefjell, mens Bjølseth klamrer seg til et håp:
- Heldigvis har vi også en sterk appell til den voksne delen av befolkningen som fortsatt kjøper plater. Samtidig er det nok på landeveien at pengene ligger om man skal leve av musikk.
Og landeveien, den har mange retninger for Grove Horn.
- Vi har allerede opplevd at musikken fungerer godt utenfor våre grenser. Sverige og Norge er en ting, men de britiske øyer, samt Færøyene og Island er steder repertoaret vårt går rett hjem, sier Ramnefjell.
- Vi har fått tyrkiske ungdommer til å hoppe og danse til ”Haba haba” av Lillebjørn Nilsen. Mange av melodiene har flere kusiner og fettere sør- og østover i Europa. Det finnes også mange skandinaviske entusiaster ”over there”, som er mer norske enn oss og som bare venter på at Grove Horn skal komme, fortsetter han.
- Hvor er drømmeplassen deres å spille?
- En festival langt til fjells på ei lita seter sammen med artister som for eksempel Alf Prøysen, The Beatles anno 1966, Erik Bye, en ung Lillebjørn Nilsen og den innflytelsesrike skotske visesangeren, Ewan Maccoll, sier Bjølseth.
Ramnefjell legger til flere sangere med sterk formidlingsevne og fargerike stemmer.
- Luke Kelly, den karakteristiske sangeren i The Dubliners, Fred Åkerström og norske folkesangere som Frode Nyvold, Olav Haugen og Hans Gampedalen.
- Ja, og Johnny Cash, Bob Dylan og Eva Cassidy.
Der har du Grove Horn i nøtteskall. Det er bare å holde utkikk etter to nordmenn og to svensker - med instrumenter på ryggen og på magen, i hender og i lommer - i alle kriker og kroker nær deg. Eller kanskje du vil booke rallarpopen selv? Følg lenkene under.
Foto:
Tegning av Rodrigo Cortez.
Livebilde 1 av Trond Lønstad/Oppland Arbeiderblad.
Livebilde 2 av Britt-Helen Sjøtrø.
Bandbilde av Stine Jøranli.
Sjekk ut bandets nettside.
Følg dem på Facebook.
