Londonbandet Savages har hatt et forrykende år siden de slapp debutskiva Silence Yourself. Onsdag 5. mars besøker de Oslo og Parkteatret, og i den forbindelse tok Musikknyheter en prat med gitarist Gemma Thompson for å høre bandets tanker om musikk, platebransjen, og liveopptredener.

Silence Yourself ble sluppet i mai i fjor, og bandet kan fortelle at de er meget fornøyde med resultatet:

- Da vi ble ferdige med å spille inn albumet følte vi at vi hadde pushet oss selv og låtene så mye som vi kunne, så vi var veldig fornøyde med resultatet. Jeg husker at jeg følte meg såpass fornøyd med det ferdig innspilte materialet at jeg nesten ikke brydde meg om hva andre ville synes om det. Det var fantastisk å få god feedback, og å ha et fint år med turné og å fremføre låtene.

Introen til albumet er en sample, og Gemma kan fortelle at lydsnutten er en scene fra filmen "Opening Night" av John Cassavetes, om skuespillerne i et skuespill og deres forhold til karakterene de spiller:

- Akkurat denne scenen er en scene hvor Gena Rolands karakter snakker til manusforfatteren, og blir spurt hvorfor hun forandrer dialogen til karakteren på scenen. Hun beskriver hvordan skuespill er livet hennes, at hun må tro på det hun gjør for å kunne spille karakteren, at hun må fordype seg i karakteren. Jeg føler at denne scenen relaterer til alt vi gjør; å fordype oss i å skape, og derfor prøve å forstå mer om oss selv.

Musikken til Savages leker på grensen mellom post punk, hardcore og metal. Selv om de har forskjellige bakgrunner møtes de på midten både i musikksmak og tilnærming:

- Vi deler en kjærlighet for band som Fugazi, Black Sabbath og Black Flag, og jeg tror det er et hardcore-element i det vi gjør – spesielt på låter som Hit Me. Jehn kommer fra en teaterbakgrunn, og jeg tror at selv om vi faktisk har forskjellige innflytelser og bakgrunner har vi samme tilnærming til instrumentene våre; vi tenker på dem med en viss fysikalitet, en viss hensikt, hvor det tekniske ikke alltid har noe å si. Det er bare uttrykket eller hensikten som er viktig, og det krever en minimalistisk tilnærming.

- Man kan se dette i New Yorks No Wave-scene fra slutten av 70-tallet foreksempel, hvor musikere ville plukke opp instrumenter de aldri har spilt før. Eller på måten Blixa Bargelt (Einsturzende Neubauten) ville bruke gitaren – ikke som instrumentet det var ment som - men som et objekt som lager lyd, og at det ikke finnes noen regler på hvordan man får hentet ut den lyden.

Bandet har eksperimentert med å mixe forskjellige typer kunst og musikk på scenen, blant annet overrasket publikum med dansere som kom ut i rommet underveis i konserten. Avisen The Observer har sågar skrevet at de er «det nærmeste kunst "post-punk" har kommet på en god stund». Gemma forteller at:

- Ideen om å bruke danser til å koreografere en performance til låta Dead Nature fra debutalbumet kom av å prøve å forstå forholdet mellom publikum, rommet og opptredenen – hvor mye plassen i rommet betød, hvordan man entrer den plassen, lydene man hører for opptredenen. Dette var inspirert av verket til New York-performance art/koreografen Trisha Brown, og vi planlegger å gjøre dette et par ganger til i år med forskjellige utøvere.

- Det er veldig interessant å gi en annen artist noe du selv har skapt, for så å la dem skape noe nytt ut av det. Når man tenker på det på den måten, er det lett å se hvordan musikk kan bli sett på som kunst - og samtidig akkurat i denne formen bare være et "rockeband".

Konsertene til Savages er sagt å være varierte, intense og rå. Men hva man kan kan forvente av konserten i Oslo kommer i følge Gemma helt an på hva lokalet tillater og inpirerer dem til. Det eneste man kan gjøre, er å dukke opp på Parkteatret 5. mars, og se hva de kan by på akkurat den kvelden!

Billetter er i salg nå!