Kråkesølv slipper i dag sin fjerde plate, en plate som hittil har mottatt gode kritikker. Hos Musikknyheter fikk albumet 9/10. Bandet har preget norsk musikk siden debuten i 2009, men vet du hvorfor Kråkesølv heter Kråkesølv? Eller vet du hvilke norske artister bodøkvartetten digger? Eller hvorfor bandet opptrådte på estisk frokost-tv i starten av mars? Musikknyheter stilte gitarist og vokalist Kristoffer Unstad elleve spørsmål om stort og smått.

– Gratulerer med nytt album. Fortell litt om «Kråkesølv».
– «Kråkesølv» er vår mest direkte plate til nå. Skiva har blitt til i løpet av et år der vi har øvd inn et nytt bandmedlem (Jørgen Smådal Larsen, trommer), og gir et fint bilde på den nye retningen lydbildet vårt har tatt. Jørgen har gitt oss større trygghet musikalsk og gjort både skrive- og øvingsprosessen mer effektiv. Albumet låter derfor jevnt over friskere og mer overskuddspreget enn alt vi har gitt ut til nå. Mer rock ’n roll, mer driv.

– Hva er dere mest fornøyd med med albumet?
– Vi er vel mest fornøyd med variasjonen på låtmaterialet, samtidig som vi har klart å binde alt sammen på et vis. Det har vært et slags mantra under arbeidet med skiva at låtene skulle få utvikle seg på sine egne premisser. Derfor har vi endt opp med alt fra radiovennlige poplåter til mer countryinspirerte ting – og, for aller første gang, en og annen gitarsolo. Vi synes selv at denne eventyrlysten er en del av signaturen vår, og sånn sett føles alt ganske helhetlig.

– Hvordan arbeider dere når dere holder på med en plate?
– Som regel begynner det med at en av oss lager en demo hjemme, ofte helt akustisk, som sendes rundt til alle. Så møtes vi på øving og lager låten ferdig. Vi begynner å kjenne hverandre såpass godt nå at låtene kommer ganske kjapt. Når vi etter hvert går i studio er det meste ferdig på forhånd, men vi gjør ofte endringer mens vi spiller inn. Noe nytt på dette albumet er at Jørgen også har bidratt på låtskrivingsfronten – det er f.eks. han som har laget gitarriffene på «Ikke rart vi blir sprø». Sånn sett er vi et godt, gammeldags musikalsk kollektiv der alle bidrar.

– Det vanlige er gjerne å albumdebutere med et selvtitulert album. Hvorfor kommer deres selvtitulerte skive nå?
– Det er egentlig litt tilfeldig. På denne skiva var det ingen av låttitlene vi syntes fungerte spesielt bra som platetittel. Samtidig føles det litt som at vi har funnet oss selv igjen etter at Jørgen ble med. Det er en klisjé vi lever godt med.



– Tekstene deres står alltid sterkt. Hvor henter dere inspirasjon fra?
– Tekstene er inspirert av alt mulig, og det er vanskelig å peke på spesifikke ting. Den viktigste fellesnevneren er vel noe så banalt som livet. Vi prøver imidlertid å være så konkrete som mulig. Da vi jobbet med albumet fikk jeg blant annet et barn som var plaget med spedbarnskolikk, samtidig som debatten om romfolket gikk i lokalpressen i Bodø. Det resulterte i «Minifom», der jeg ganske direkte ber sønnen min, kona mi og innbyggerne i Bodø om å tie stille.

– Dere har alltid sunget på norsk. Hvorfor endte det slik?
– Før vi startet Kråkesølv hadde vi også spilt med band og prosjekter der vi skrev på norsk. Sånn sett var det et godt innarbeidet konsept helt fra begynnelsen. Det har gjort det mulig for oss å være en unik stemme, samtidig som det er noe vi brenner for. Selv om vi hører på masse engelskspråklig musikk, er det utenkelig for oss å skrive på et annet språk.

– Hva ligger egentlig bak bandnavnet deres?
– Før Kråkesølv ble stiftet spilte Fredrik (William Olsen) i et annet bodøband. De hadde en låt som het «Kråkesølv», så bandnavnet vårt er rett og slett hentet derfra. De andre navneforslagene som var oppe til diskusjon egner seg strengt tatt ikke på trykk.

– Dere opptrådte på estisk frokost-tv for noen uker siden, og holdt også to konserter. Hvordan gikk det til?
– Søsteren til Fredrik er lektor i norsk på universitetet i Tartu, og hadde satt opp en konsert der som en del av undervisningsopplegget. Hun fikk tak i et oppvarmingsband som heter Wilhelm, og manageren deres tok affære og arrangerte en ekstra konsert i Tallinn, i tillegg til en promorunde med frokost-tv og forskjellige intervjuer. Det var med andre ord ganske tilfeldig, men veldig artig. Vi liker å spille utenfor Norge, og har blant annet konsert i Esbjerg 9. mai.

– Hvilke band/artister inspirerer dere musikalsk?
– Det går en slags linje fra The Beatles, via Weezer, til Nick Drake og RSP. Mye forskjellig med andre ord. Fredrik er vel Norges største Bad Spit-fan, og er tungt inne i norsk hip-hop. Petter (Unstad) har en Cream-periode nå, så det er mulig det blir mer blues fremover.

– Hvordan ser de kommende månedene ut for dere?
– Nå gleder vi oss veldig til plateslipp, og merker at vi er spente på mottakelsen. En snau uke etter at plata er ute drar vi på norgesturné, med blant annet konserter i Bodø, Oslo og Tromsø. Mye av materialet på «Kråkesølv» har vi knapt testet live, så vi gleder oss enormt mye til å spille for folk.

– Norsk musikk blomstrer for tiden. Hvilket artister bør man følge ekstra med på fremover?
– Vi er kroniske Cold Mailman-fans, selv om vi ga ut tredjeskiva deres og er veldig inhabile. De fortjener i hvert fall flere lyttere i Norge. RSP & Thomax har en ny EP på trappene jeg har veldig trua på. Ellers liker vi Moon Relay, Monica Heldal, Kollwitz, Kaja Gunnufsen og Eline Thorp.