Et intervju med La Roux
Musikknyheter tok en prat med rødtoppen før konsert.

Først av alt, velkommen til Norge. Har du fått noe tid til å utforske Oslo, eller har det bare vært presse og plateselskap?
Vel, jeg har sett innsiden av hotellrommet og innsiden av denne bygningen. (Latter)
Det er et kult sted da? Fint konsertlokale.
Ja, absolutt. Jeg liker det virkelig. Det føles kunstnerisk, og det har en skikkelig kul historisk atmosfære. Hørte av noen andre her at noen okkupanter osv hadde kræsjet her tidligere. Det er alltid kult å høre sånt, ”hippiene vant”.
Må nesten få lov til å gratulere deg med et strålende album. Trolig noe av det mest forfriskende jeg har hørt i år. Nettsiden jeg skriver for ga det også 8/10.
Åh, tusen takk. Det er skikkelig hyggelig og blitt sånn i mot her i Norge, jeg tror jeg liker nettsiden du skriver for allerede. (Akkompagnert av et sjarmerende smil)
Ikke minst, grattis med å være nominert til årets Mercury pris. Veldig prestisjetung, og mange viktige britiske band har vunnet tidligere. Du må vel være ganske stolt og glad over suksessen?
Ja, herregud. Jeg tror det blir en skikkelig fin kveld. Det er skinnsykt stort å bli nominert til Mercury, og akkurat som alle andre artister og band sier, det er stort nok å bli nominert i seg selv. Mye kule folk vi er opp i mot, jeg tviler så klart på at vi vinner, men det er et flott selskap å være i, definitivt.
Hvordan var prosessen rundt det å lage selve skiva? Tok det lang tid?
Jeg savner virkelig den tiden da vi lagde den. Det tok laaang tid, og vi var veldig av og på i flere år.
Jeg kan tenke meg at spesielt selve produksjonen tok mye tid, fordi den er jo veldig nøye og tung
Produksjonen tok helt klart mest tid. Selve prosessen var også relativt spesiell, fordi vi hadde bare gøy og lagde musikken når vi følte for det. Det var ikke slik som noen band sier, at de har kanskje 50 låter og bruker 10. Vi hadde mer kanskje 14 sanger der alle var for så vidt gode, og det tok lang tid mellom var gang vi skrev en. Plutselig kom det over oss, en slags kreativ bølge der vi kjappet oss til studio. Vi skrev og lagde melodien til for eksempel ”Quicksand” på kanskje litt over en time.
Du er sikkert pisslei dette spørsmålet, men hva er inspirasjonen, musikalsk?
Veldig mye Prince, Madonna, Eurorythmics, Depeche Mode, og mye nytt som for eksempel The Knife, Jenny Wilson, mye franske elektronisk musikk.
Så mye gammel 80-talls pop blandet med moderne beats. Hva med Norsk musikk, har du noe forhold eller kjennskap til det?
Vi snakket faktisk om det tidligere i dag. Egentlig ikke så mye, kanskje Røyksopp, Annie, og ”stuff like that”. Det likevel aldri noe jeg har hørt mye på, eller satt meg noe spesielt mye inn i. Igjen er det vel svensk som har fått mye oppmerksomhet, Jenny Wilson for eksempel burde ta seg en tur til England, jeg tror hun ville gjort det bra der. Ikke minst The Knife, jeg virkelig elsker de.
Du er jo fortsatt, vel, ganske ung, og har hatt en skinnsyk suksess på kort tid. Hvordan ser du deg selv om kanskje 5 år? Vil du holde det ”indie”, eller blir du ett nytt Madonna ikon kledd for de store scener? (Herregud for et teit spørsmål, angret allerede…)
Man kaller det ikke indie i England. Det er den ”fucking”(obs) mainstream greia, jeg hater virkelig at folk ser på oss slik. Alt i England, selv om det er undergrunn eller indie, straks det når listene blir det omtrent sammenliknet med R&B. Vi vil alltid holde oss indie, jeg vil aldri gjøre noe som helst forsøk på å bli mer populær. En ting som er bra er at nå som vi står på denne mainstreamtronen, så kan vi gjøre omtrent hva vi faen meg vil på neste album.
Er det noen artist du kunne tenke deg å gjøre et slags samarbeid med?
For å være ærlig er jeg ikke egentlig keen på noen form for samarbeid med noen andre artister. Jeg tror i utgangspunktet ikke at det alltid er en så god ide. Bare å se på Paul McCartney og Stevie Wonder, to fantastiske solo artister som lagde verdens verste låt sammen, ”Ebony and Ivory”. Kanskje hvis jeg møter noen jeg virkelig treffer tonen med, som vil gjøre noe litt utradisjonelt og spennende. I en drømmeverden vil jeg kanskje gjort et samarbeid med Prince, men det hadde sikkert blitt katastrofe.
På dette tidspunktet knirket døra opp, og vi ble informert om at tiden rant ut. Småpanikk, men undertegnede tok seg tid til å fyre av et par kjappe til.
Er det noe spesielt du hører på om dagen? Typisk topp 5 mest spilte på pod’en eller noe du vil generelt anbefale leserne våre?
Mye 70 og 80-talls disco, ikke noe spesielle favoritter, bare hele perioden. Supercharge for eksempel. Av litt mer freshe ting fra øya, må vel være Delphic, de har varmet opp for oss et par ganger. Jeg er uansett skikkelig kresen, så jeg er vel ikke rett person å spørre.
Dubstep remixen av Skream, hva synes du om den? Rent musikalsk er det noe du kunne tenke deg å gjøre selv?
Elsker den, virkelig. Personlig liker jeg vel best dancehall best selv, hvis jeg først skulle prøvd meg på noe nytt. Hvis jeg hadde sluppet unna med det da, med tanke på hudfargen osv. En liten rødhåret fregnete brite er vel ikke typisk Dancehall aktig. (Latter) Vi kunne kanskje prøvd å snike noe dancehall inn i musikken vår, men man må være forsiktig med sånt, fordi det kan fort høres ut som dritt.
Til slutt, ser du frem til konserten i kveld?
Ja, selvfølgelig. Uheldigvis føler jeg meg ikke så bra i dag, håper jeg blir bedre. Tror ikke akkurat publikum skal forvente seg så mye dansing. Jeg kommer for det meste til å stå der, håper bandet er i form i dag. (Latter)
Før jeg ble jaget ut knipset jeg et mugshot og takket for meg. Hun var veldig prippen på håret, og valgte til slutt å pynte det hele med en hatt. Musikknyheter takket uansett for intervjuet og ønsket henne lykke til med både konserten og den musikalske fremtiden, med eller uten samarbeid med Prince.
Remiksen som var tema:
Foto: Kim Wøien/Musikknyheter.no
Sjekk ut bandet hun snakket om, Delphic
FLERE INTERVJUER

- Har tatt flere sjanser
Krissy Mary aka Kristine Marie Aasvang er ute med andrealbumet «Virago».

Glen Matlock - Den snille i Sex Pistols
- Det var jeg som laget musikken til mesteparten av «Never mind the Bollocks», sier Glen Matlock, originalbassisten fra Sex Pistols
– Jeg lever av å være totalt nostalgiker
Espen Kraft fikk 88 000 YouTube-følgere med 80-tallsnostalgi. Nå gir han ut konsertvideo. >>
- Gåte har et eget DNA
Vi tok en prat med Gunnhild Sundli om "nye" Gåte, og bandets fortid og fremtid >>
– Jeg har det mye bedre i livet nå
Marte Eberson om Highasakite, å jobbe med sin far og sitt nye soloalbum som er ute nå. >>
Hva er greia med Island og musikk?
Hva er greia med Island? Vi tok en tur til sagaøya for å finne svaret sammen med en av øyas egne, stjerneskuddet Árny Margret. >>
Metall, pop og svensk folkemusikk
Svensk-norske Ævestaden følger opp debutalbumet med det nye albumet "Solen var bättre där". >>
Ærlighet kan bli kleint om det ikke gjøres riktig
- Alt er en klisjè, men det er måten du leverer den "teite" teksten på som er viktig. >>