I en sofa i et hjørne av Etoile bar på Grand Hotel, åtte etasjer over kaoset av turister og panfløyter på Karl Johan, har Florence Welch installert seg for intervjuer før kveldens konsert på Parkteatret. Litt sliten etter bussreiser og andre eventyr, og forbausende liten og tynn - men med enda mer formidabelt rødt hår på nært hold enn på avstand.

Florence er tilbake i Oslo som del av Florence & The Machines europaturné, bare et par måneder etter at hun tok Øyafestivalen med storm og fikk det vanligvis tilbakelente Øya-publikummet til å både hoppe og skrike. Noe som tydeligvis er vanlig prosedyre på Florence-konserter. ”Jeg prøver å involvere publikum, få folk til å miste hemningene sine.”

Og publikum involverer seg til de grader. Til NME-hypet og ’kunst-poppete’ band å være, så appellerer Florence og hennes maskin til riktig så store mengder. ”Vi kommer fra en indiebakgrunn, men har på en måte krysset over litt i en slags mainstream-greie. Det er ikke noe bevisst valg selvfølgelig, vi bare gjør det vi gjør og ser hvor vi havner.”

Florence & The Machine-sirkuset har bare vært på veien i et knapt år, men har rukket å spille på alle store festivaler i England, blitt nominert til Mercuryprisen, og se albumet Lungs trone på salgslistene i ukevis med kun Michael Jackson foran seg. ”Man har allikevel ikke tid til å ta det hele innover seg. Programmet er så tett. Kanskje vi får tid til å sette oss ned og tenke over det hele etter Amerika-turneen.” Og hva med nye innspillinger? ”Vi prøver å få det til innimellom slagene. Det kommer i hvert fall flere singler først, den neste blir forhåpentligvis You’ve Got The Love”.

På turné er det imidlertid konsertene som gjelder, og Florence Welch er etter hvert blitt kjent for sine teatralske musikkvideoer og intense sceneopptredener. ”Men det er forskjell på meg slik jeg er på scenen og hvordan jeg er når jeg går av. Allikevel prøver jeg å leve gjennom musikken. Jeg opptrer ikke etter noe manus, det er ikke planlagt. Man kan jo si at jeg prøver å male et slags landskap i folks hoder, mer enn å bruke for mange ord på å uttrykke meg.” Konserten senere på kvelden får tale for seg.