For 00-tallet er tiåret da de store plateselskapene mistet status, omsetningen av platesalg gikk ned og dedikerte platebutikker måtte bøye av for kjedene. Det er tiåret da band og artister fikk redusert inntekt av og eierskap til kunsten de skaper. Samtidig er det tiåret da nye og mindre plateselskap vokste frem med en tydelig profil. Tiåret da musikere laget sine egne plateselskap og via ulike kanaler fikk sjansen til å profilere musikken sin til potensielle lyttere over hele verden. Tiåret da forbrukere fikk tilgang til (nesten) ubegrenset musikk. Det er ikke lenger radiospilling, avisanmeldelser og tv-reklamer som sikrer musikerne markedsføring. Det kan de gjøre selv blant annet via hjemmesider, MySpace, YouTube, iTunes, Facebook, Twitter, blogger og sist, men ikke minst, årets store revolusjon - Spotify.
I tillegg har spillverden utviklet seg til å bli en av de aller viktigste markedsføringskanalene for musikere via primært Guitar Hero og Rock Band. Unge spillere oppdager gamle rockere, og nye band drømmer om å få låter med på spillene for å nå ut til en bredere og større målgruppe enn hva en singel på radio eller anmeldelse i aviser og magasiner kan klare.
- Folk kjenner meg ikke igjen som gitaristen fra Guns N´ Roses lenger, men som han fyren fra Guitar Hero, uttalte for eksempel Slash til Classic Rock Magazine i fjor og understreker på den måten et generasjonsskifte i fanskaren og spillverdens betydning for musikkbransjen.
Et nytt instrument
Som ivrige lyttere kan vi dele spillelister raskere og i større mengder enn tidligere da C60´en var hipp. Vi kan laste inn haugevis av låter til PC-en, mobiltelefonen, iPoden eller iPhonen vår. Slike muligheter var ikke naturlige da tiåret som snart er over begynte. Utviklingen har gjort musikk raskt tilgjengelig på alle arenaer til alle døgnets tider. Det har på den ene siden bidratt til fantastiske musikkopplevelser og kjennskap til nye og gamle band og artister. På den annen side er også mer søppel-musikk blitt tilgjengelig. Musikksjef i NRK P3, Mats Borch Bugge, ble ansatt i rikskanalen i begynnelsen av dette tiåret og har fulgt utviklingen tett. Han ser positive trekk og P3 sin rolle som viktig i dagens mangfoldige musikkmarked.
- Utviklingen går i retning av et mer forgjengelig musikalsk marked, og alle aktører må i stor grad endre sin praksis og tilnærming. Dette får frem nye aktører, noe jeg mener er sunt fra tid til annen, sier han og legger til:
- Det er i dag vanskeligere å navigere i alle tilbudene som finnes, og da lener vi oss i større grad på troverdige aktører. Dette oppleves selvsagt positivt for NRK P3.
De fleste band og artister har uten store problemer klart å tilpasse seg utviklingen og tatt i bruk sosiale medier som en viktig strategi i profileringen av musikken sin.
- Jeg bruker iPhone og abonnerer på Spotify. Det har også vært utrolig fett å se anmeldelser av skiva i Japan, Spania, Russland allerede på grunn av Spotify og internett. Jeg kommer ikke til å bruke et sekund på å tenke på hvordan det var før i tiden, uttalte vokalist i Superfamily, Steven Wilson, til musikknyheter.no i forbindelse med lanseringen av bandets utgivelse, Guns Tonight.
- Bransjen lever på sultegrensen, så kommer en populær trend, for eksempel disko, alle blir grådige, kjøper et lastebilfirma for å pushe plater, folk begynner å kaste opp av trendoverdoser, hele dritten holder på å gå under, og man skylder på forbrukeren, og truer dem hvis de ikke slutter å bruke kassetter, nettet eller gramofonplater, utdypet han.
Musikknyheter.no har i løpet av høsten via kanaler som MySpace og Spotify fått kjennskap til for eksempel Liverpool-bandet The Cubical og Kris Dollimores soloplater m.fl. Både The Cubical og Dollimore ser verdien av de mulighetene den teknologiske utviklingen gir dem som musikere.
- MySpace har hjulpet oss mye. Før vi signerte vår første platekontrakt, hadde vi allerede fans over hele verden. Internett har blitt et essensielt verktøy for alle band, det er som et annet instrument for oss, sier gitarist i The Cubical, Alex Gavaghan, men påpeker samtidig:
- Den gamle mannen i meg hater alt det interaktive, men det hjelper oss å promotere musikken vår. Jeg er i en liten konflikt med meg selv på dette området, sier han.
Dollimore, tidligere gitarist i The Godfathers, som i høst ga ut sin andre soloskive, Now Was The Time, har vært en del av musikkbransjen siden slutten av tenårene (han er 44 år nå). Han har sett alle sidene av livet som musiker og spilt på små klubber og større steder som for eksempel Royal Albert Hall i London, og opptrådt på tv-show som Jools Holland, Top of the Pops og Jay Leno. For ham er det lett å tilpasse seg endringene, samtidig som det elementære i skapelsen av musikk fortsatt er til stede.
- Musikkindustrien har på mange måter forandret seg enormt siden jeg begynte å spille gitar for over 30 år siden. Samtidig er mye uforandret ved at du fortsatt må skrive og spille inn musikk og promotere den til lyttere. Alt er i forandring, også musikk, noe jeg ikke har problemer med. Du må bare dekke alle områdene, sier han.
Relanseringer og remastringer
Til tross for redusert omsetning av platesalg, har det i løpet av 00-tallet kommet en rekke relanseringer i form av remastringer, nyinnspillinger og bokser med tidligere og ikke tidligere utgitt materiale, rariteter, demoer og bonusspor. Undergrunnsband innen ulike sjangere fra ulike deler av verden er blitt tilgjengelige for menn og kvinner i gata, på trikken, klubber og i hus. Dette har medført at artister opplever en suksess de drømte om da de var unge, men ikke fikk muligheten til å realisere. Det har blitt produsert bokser med latterlig fet musikk, for eksempel Rhinos Nuggets I-IV, og det har kommet liveplater og musikk-dvd´er som gir deg en tilstedeværelse du tidligere bare kunne drømme om. I tillegg har vinylkjøperne opplevd at remastra album og nyinnspillinger er å få kjøpt i butikk eller på nett av ypperste kvalitet. Netthandelen har dessuten gjort det mulig å sitte hjemme i egen stue å kjøpe musikk. Ingen selvfølge da tiåret begynte.
- En av de største forskjellene fra tidligere er hvordan man kjøper og lytter til musikk i dag. Jeg kan gå på YouTube å se en konsert jeg så live i går. Før hadde jeg bare tre sanger av Blind Blake på vinyl, mens jeg nå kan få tak i hans komplette samling innen fem minutter på nettet, sier Dollimore og fortsetter:
- Hvis Mick Jagger ville ha tak i et nytt Muddy Waters-album i 1961, så måtte han antakeligvis lete over hele London, men selv da ende opp med å skrive til Chess Records og be om en kopi.
- Det må ha vært mye mer spesielt og spennende å oppsøke musikk på den måten, ting ble kanskje mer verdifulle da, undrer han.
Borch Bugge ser denne utviklingen som en naturlig konsekvens av endringene i bransjen og som en ny måte å tenke strategi på.
- Det fysiske formatet er ikke lenger så viktig, såkalt ´clouding´ (tjenester som Spotify o.l. red.anm.) overtar i større grad markedet. Dermed blir det viktig å tilby musikk som i en periode kun er tilgjengelig fysisk, og samtidig gi det merverdi gjennom tilleggsprodukter. Dette kan være ´visuals´, bøker eller eksklusivitet ved at de trykkes i begrenset opplag for eksempel, sier han og spår en annen interessant utvikling:
- Jeg tror utviklingen vil gå i retning av ulike samarbeid med ideologiske organisasjoner der noe av inntektene går til veldedighet.
Økt konsertvirksomhet
I takt med nedgangen i platesalget, har det vært en betraktelig økning i konsertvirksomheten. For konsertarrangører og bookingbyråer har 00-tallet for det meste vært en opptur. Antall festivaler har eksplodert, selv om enkelte ikke har maktet å levere positive regnskapstall. Øya har utviklet seg til å bli en festival som tiltrekker seg ivrige musikkelskere, både presse og publikum, fra inn- og utland, mens Quart dette tiåret møtte seg selv i døra og forsvant fra festivalkartet. Fra ruinene av en gang Norges viktigste festival vokste Hovefestivalen frem, riktig nok med en del ´magesår´. Norwegian Wood la om strategien og lyktes, og Buktafestivalen i Tromsø har etablert seg med vakker natur og sterkt program. I tillegg har by:Larm etablert og utviklet seg til å bli et glimrende utstillingsvindu for ferske og etablerte band og artister fra både Norge og våre naboland.
Samtidig kan man regelmessig på store og små spillesteder i for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø overvære konserter med kjente og ukjente band og artister. Internasjonale og nasjonale musikere opptrer i byer og på tettsteder over hele landet. Få så for seg Deep Purple til Lakselv, Brian Wilson til Tromsø, Dr.Hook til Narvik, Bob Dylan og Leonard Cohen til Langesund eller Stevie Wonder til Hamar da tiåret begynte. The Rolling Stones og Bruce Springsteen til Bergen var heller ingen selvfølge. Det har likefullt vært tilfelle.
Gamle helter har også i løpet av 00-tallet dukket opp i nye konstellasjoner, og av ulike årsaker uten de kanskje aller viktigste bandmedlemmene, men like fullt populære konsertmål for eldre og yngre publikummere. For eksempel så turnerer The Animals uten Eric Burdon, Alan Price og naturligvis avdøde Chas Chandler, The Hollies uten Graham Nash og Allan Clarke og Ray Manzarek og Robby Kruiger fra The Doors turnerer som Riders On The Storm. Storheter som The Rolling Stones, U2, Madonna, Dylan, REM og Springsteen holder koken, og AC/DC blir mer og mer populære. Forklaringen er enkel i følge Borch Bugge:
- Konserter er i hovedsak det de fleste artistene tjener penger på.
- Studiomusikk betraktes i dag for mange dessverre som gratis, og dermed kan man si at identitet i større grad nå defineres ut fra konsertfrekvens, hvor ofte man er på konsert, fortsetter han.
For Dollimore er det derimot blitt tøffere å turnere:
- Festivaler blir bare større og større og mer varierte. For meg virker det imidlertid som om klubbscenene sliter litt. I hvert fall på mitt nivå har det blitt vanskeligere å få spillejobber, sier han og lufter litt frustrasjon:
- Det som irriterer meg i dag, og som få bryr seg om, er at det ser ut til å være akseptert å ha halve musikken som ´playback´. Jeg så for eksempel en liveopptreden av Green Day på et tv-show hvor det var en gitardel uten at gitaristen gjorde noe i det hele tatt. Det er bare latskap.
Likevel:
- Innspillinger og konserter går hånd i hånd. De trenger hverandre, er Dollimore overbevist om.
Grand Prix for alle
Tiåret har brutt ned skillene mellom hva som er legitimt å like og hva du bør like innenfor ulike miljøer. Tilgjengeligheten har gjort forbrukerne til mangfoldige musikklyttere. Du kan være en blueselskende reggae-freak som digger soul på lørdager, har Coltrane som bakgrunnsmusikk på søndager, laster ned countrysanger til PC-en og utforsker punk-epoker, og spiller hip hop på iPoden mens du rusler til jobben med pop- og rockleksikonet på innerlomma. Ingen kan kritisere deg for det; du er jo bare allsidig istedenfor enspora.
I løpet av tiåret har også Melodi Grand Prix (igjen) blitt allemannseie og stuerent å like. Etter en downperiode med artister a la Tor Endresen, og middels interesse fra media og folk flest, har den europeiske sangkonkurransen de siste årene blitt en svært så attraktiv scene, en gigantisk kommersiell mulighet, for band og artister innen forskjellige sjangere, gjerne artister med integriteten i behold. Det er ingenting i veien for at du i dag kan spille i metal- eller rockeband og samtidig finne på å levere et bidrag til Melodi Grand Prix. Utenkelig da 1999 gikk over i 2000. På 00-tallet dukket også konkurranser som for eksempel Idol, X-faktor og Norske talenter opp på tv-skjermen, etterfulgt av enorm oppmerksomhet fra tabloidpressen. Døgnfluer de fleste, ja, men noen har likevel klart å etablere seg som artister eller fått et navn som gjør dem attraktive som gjester i Beat for Beat på NRK1 eller Singing Bee på TV3, eller som trekkplastre på kjøpesentre eller lokale torg rundt omkring. Man kan selvfølgelig spørre seg om dette er en utvikling eller ikke.
- I tråd med at det ble vanskeligere å tjene penger for artister, ble det også mer stuerent å gjøre private jobber for næringslivet, og også Grand Prix. TV-opptredener er blitt en viktig suksessfaktor, sier Borch Bugge som ikke tror det har særlig betydning for rockeartister at de samtidig deltar i Grand Prix:
- Det har ingen stor betydning. Til syvende og sist handler det om musikk og iscenesettelse.
- Kan man i ytterste konsekvens risikere at Kurt Nilsen blir hovedattraksjonen på Øya, samtidig som Dum Dum Boys blir Norges bidrag til Grand Prix?
- Jeg tror dette går i bane, for å ta i bruk en kjær rocketekst, og at banen går i sirkler. Det vil dukke opp alternativer til Grand Prix på lik linje med at det vil dukke opp alternative muligheter for eksponering for øvrig, svarer P3s musikksjef.
Mangfoldige listekåringer
Også de populære platelistene viser et mangfold, akkurat slik dagens musikklyttere fremstår. Kåringene av årets og tiårets beste plater i musikkmagasiner som britiske Mojo, Uncut, NME og Q, og i norske aviser og nettsteder, er preget av stor variasjon - kanskje litt vel mye indie vil noen si - til tross for at flere band og artister finnes på de samme listene. Både nye og mer etablerte musikere er representert. For tiåret trekkes blant annet (i tilfeldig rekkefølge) The White Stripes, The Strokes, The Libertines, The Flaming Lips, Bob Dylan, Fleet Foxes, Radiohead, Artic Monkeys, The Arcade Fire, Queens Of The Stone Age, Amy Winehouse, Ryan Adams og Eminem frem.
For 2009 finner vi blant annet Animal Collective, Wilco, Tinariwen, Artic Monkeys, The Dirty Projectors, Grizzly Bear, Fever Ray, Yeah Yeah Yeahs, Bill Callahan, Florence And The Machine, Fuck Buttons, The XX og Bob Dylan på listene. På lister over utelukkende norske artister er også variasjonene store: Röyksopp, Madrugada, Marit Larsen, Motorpsycho, Kings Of Convenience, Big Bang, Kaizers Orchestra og Ane Brun for å nevne noen.- Listene forteller oss at det blir laget mye bra musikk i takt med den teknologiske utviklingen, men at det til syvende og sist er spennende gjenbruk av de universelle oppskriftene som fungerer best. Trendene endrer seg fra år til år. De siste årene har vært preget av innslag av worldmusikk, og vellydende produksjoner. Nå kommer det helt sikkert en rufsete motreaksjon, tror Borch Bugge.
Hva slags reaksjon blir spennende å følge med på, og musikknyheter.no lover å holde deg oppdatert i det musikalske landskapet. Dette musikktiåret kan uansett oppsummeres med begreper som mangfold og tilgjengelighet, men også irritasjon og overflødighet. Det er bare å spenne fast sikkerhetsbeltene, for det vil neppe gå saktere det neste tiåret. Heldigvis, kanskje?
Musikknyheter.no kåret sine musikalske inntrykk fra inn- og utland det siste tiåret og for 2009. Klikk på linkene under.
Godt nytt musikkår!
Årets internasjonale album og låter
Årets norske album og låter
Tiårets beste album
