Jeg satt her for nesten nøyaktig et år siden, i samme by, på den samme uteplassen, riktignok på bordet ved siden av det vi satt på i fjor, men med det samme bandet og snakket løst og fast om debutalbumet Trådnøsting som nettopp var kommet ut i butikkene. Denne gangen heter albumet Bomtur Til Jorda, lanseringsdato er 22. november, og første singel ut, Nordavind Mot Varme Kinn, er allerede blitt en gjenganger på P3. På lørdag fylte bassist og vokalist Petter Unstad ikke mindre enn 20 år, og etter vel overstått bursdag, festivalsommer og albuminnspilling på baken, må man rett og slett bare spørre bandet:

Hvordan er bandlivet om dagen?

For tiden er det mest livet, ikke så mye bandlivet. Fredrik er på ferie i Argentina, så det blir mest kos og hygge. Det er stille før stormen kan du kanskje si, men vi føler oss veldig klare for å begynne på igjen, vi gleder oss veldig. Vi har nettopp lagt bak oss en treukers lang skoleturné i Finnmark som var veldig artig, og så blir det så klart en del promoarbeid nå før albumet slippes. Vi spilte for eksempel akustisk på Popsalongen på P3 i går, og da ble vi spurt om å gjøre en coverlåt, noe som var veldig spennende. Vi tenkte først vi skulle hedre den fantastiske visesangeren Jack Berntsen som gikk bort i forrige uke, men det var det ikke så stor stemning for i P3-redaksjonen. Vi ble pent nødt til å finne en låt som enten var A, B, eller C-listet, så da tenkte vi jo først litt på å covre en knallbra låt som er B-listet og som heter Nordavind Mot Varme Kinn, men endte altså til slutt opp med Karpe Diem sin Snøhvit. (Se video nederst)

Dere er snart klare med neste album som heter Bomtur Til Jorda. Hva ligger det bak den tittelen?

Vi følte det rett og slett var en bra paraply på hele albumet, og en kul tittel som rommet mye. Vi har jo blitt kalt for et emoband, så vi harselerer kanskje litt med det. Men det morsomme er jo at tekstlinja ”bomtur til jorda” i sistelåta med samme navn faktisk ble kuttet ut underveis fordi Fredrik ikke syns det passet inn i låta, så det er jo litt ironisk.

På albumcoveret er det bilde av en skapning som er inne i en kvinnes mage, er det i sammenheng med at du har blitt far, Kristoffer?

Jøss, påfallende at du spør om nettopp det der, men du er faktisk den første. Og svaret mitt er at coverkunstnerne Bernt Dyrstad og Leon Johannessen har fått veldig frie tøyler til å lage hva de vil, men du skal allikevel kanskje ikke se bort i fra at de har blitt litt inspirert av det at jeg har blitt far. Hehe, når man ser det albumcoveret, med den tittelen og har den referansen i bakhodet som du kommer med nå, så kan man kanskje lure på om det betyr at den ungen aldri skulle ha kommet til jorda?

Ja, det er morsomt. Men hvordan går det egentlig å være familiefar og leve bandlivet samtidig?

Det går overraskende bra. Jeg ser en del på Dexter, og han klarer fint å være seriemorder og familiefar samtidig, så da klarer jeg fint å leve bandlivet og være familiefar samtidig. Neida, men det er klart det er veldig inspirerende og ha en sånn liten tass hjemme, så det gjelder å bruke tiden sin effektivt på alt man skal gjøre. Men jeg skriver kanskje litt for lite låter om dagen, det er kanskje sant det. Det er mest lykke, ikke så mye emo. Men jeg tenker når diaréalderen kommer for fullt så blir jeg sikkert litt emo og begynner å skrive litt låter igjen.

Første singel ut, Nordavind Mot Varme Kinn, tyder på et litt røffere og tøffere uttrykk, med ”så mye rasp i stemmen at det nesten er hardcore”, som det sto i en twittermelding jeg leste. Gjenspeiler denne låta resten av albumet?

Nei, det er bare lureri alt sammen. Neida, men Nordavind Mot Varme Kinn er kanskje den mest ekstreme. Men det er nok sant det at vi bruker mer fra det uttrykket, dynamikken er nok mer rendyrket og grønsjen kommer mer til grunn. Men det at det er rasp tror jeg har mye med hvordan det er spilt inn. Vi snakker analog 60- og 70-tallsstil hvor vi egentlig bare trykka på rec og fetta på. Vi er veldig tro mot liveformatet og ønsker å ta utgangspunktet i det når vi spiller inn. Musikk skal være bedre live enn på plate egentlig, så det at vi nærmer oss hvordan noe er live på plate, det er positivt.

Det er jo mye snakk om ”den vanskelige andreplata”. Er det noe dere tenker på?

Ikke noe annet enn at det er en gammel utbrukt floskel, som det er morsomt å spøke med. Jeg tror heller at det er mest for megakommersielle band og artister med et stort plateselskap i ryggen, som ga ut et glimrende debutalbum med flere hitsingler og som solgte i bøtter og spann. Og hvor du da har plateselskapet i nakken som skriker til deg ”lever, lever, lever” for å få ut neste album så fort som mulig. Jeg tror kanskje Donkeyboy kommer til å merke ”den vanskelige andreplata” mer enn oss. Og generelt andre idolartister som skal gi et album en uke etter at de har vunnet. Men da snakker vi kanskje om ”den vanskelige førsteplata”, er sant det.

Men hvordan tror dere det blir hvis dere ikke får like mye oppmerksomhet som i fjor og like mye skryt som i fjor, blir dere skuffet da?

Nei, vi kommer til å sette opp en turné fordet, og vi satser på at folk kommer og ser oss fordet. Vi er blitt mye tryggere på oss selv, men vi er selvfølgelig veldig spente på mottakelsen. Trådnøsting var jo riktignok en del av den norske boomen som var i fjor, men likte man den kommer man mest sannsynlig til å like Bomtur Til Jorda også.

For dere har jo faktisk rukket å bli eget plateselskap siden sist, Kråkesølv Records. Og utenom at dere skal gi ut dere selv, så ga dere nettopp ut Cold Mailman sin siste plate, Relax; The Mountain Will Come To You, som vel kanskje ikke har fått så mye oppmerksomheten som den kanskje fortjener. Hvorfor ikke tror dere?

Ja, litt synd det der, det er jo en fantastisk bra plate. Vi så jo at dere i Musikknyheter i hvert fall digga den. 10/10, ikke verst. Men jeg tror det er litt deres egen feil, at de ga ut promoer til for eksempel Dagbladet og VG litt for seint til å få den anmeldt til utgivelsesdatoen. Men men, det er et bra band og en veldig bra plate. Den er kanskje ikke er så umiddelbar, men den vokser på deg garantert. Det er egentlig ganske sprøtt det at vi gir ut en plate, men veldig morsomt at navnet vårt står bakpå. Det er et veldig vennebasert plateselskap, bare for å ha sagt det. Vi kommer ikke til å gi ut noe tilfeldig popband fra Tønsberg eller noe sånt.

Og et annet kompisband av dere, Dunderhonning, leste jeg fikk totalslakt av avisa iTromsø, hvor det blant annet sto i ingressen: ”Hei Dunderhonning. Kråkesølv ringte. De vil at dere skal finne deres egen greie”, noe som skapte voldsom debatt både på Facebook og Twitter. Hvorfor det?

Nei, altså, jeg har respekt for at kritikere må få mene det de vil, men den anmeldelsen der var rett og slett veldig usmakelig skrevet. Dunderhonning har faktisk vært en stor inspirasjon for oss, og hatt sin egen greie siden de startet i 2006. Og da blir det vanskelig å finne seg i det når det står sånn, og det virket veldig urettferdig skrevet. Hadde de sunget på engelsk hadde det sikkert stått noe helt annet. Man må kunne tåle flere rockeband fra Nord-Norge som synger på nordnorsk dialekt uten at man blir kalt en kopi.

I fjor da jeg var her sa dere at dere hadde andreplata klar, har dere tredjeplata klar nå?

Ehm…vi mangler vel en 8-10 låter, kanskje tre kvarter med musikk, men sånn rent bortsett fra det så er vi i rute. Nei, vi var nok litt bråkjekke i fjor, ikke fullt så bråkjekke i år. Det blir muligens ”den vanskelige tredjeplata” for våres del. Vi har jo vært ute og spilt i hele år, så det har blitt litt lite skriving. Vi gleder oss til å begynne å skrive igjen da, vi vet bare ikke helt når. Og 14. januar begynner vi på igjen på Rockefeller, og etter det blir det en lang norgesturné. Og da har vi jo to plater å spille fra, så forhåpentligvis vil noen kjenne igjen låtene våres. Ååå, så godt det blir å komme i gang igjen.

For i sommer spilte dere jo stort sett på hver minste lille krik og krok i hele Norge, i tillegg til Roskildefestivalen. Hva var høydepunktet eller den beste opplevelsen dere hadde i sommer?

Øyafestivalen stikker seg frem, helt klart. Det var helt vilt! Vi åpnet jo den siste dagen, det var sommer og sol, turnéslutt, flere tusen som hadde møtt opp og generelt god stemning. Vel, bortsett for Petter da, som hadde litt basstrøbbel. Men det er rart det der hvordan alle fire kan ha forskjellig oppfatning av en konsert, om det var bra eller dårlig. Jeg (Petter) må nok trekke fram Hovefestivalen og Rootsfestivalen i Brønnøysund. Hove fordi det var en av de første virkelig store konsertene vi gjorde, det var ekstremt mye folk, mye kjentfolk, og jeg følte jeg spilte en god konsert. Rootsfestivalen i Brønnøysund fordi jeg spilte en feilfri og ekstremt bra konsert. Vi delte jo scene den dagen med Wig Wam og Hayseed Dixie, det var helt rått. Vi møtte de aldri, vi bare så det på plakaten. Fin kombo tenkte vi. Det morsomme var jo at Hayseed Dixie fulgte oss på de samme fire festivalene på rad. Vi så de aldri, bare hørte at de spilte musikken sin i det fjerne, fire festivaler på rad altså. En annen morsom historie fra i sommer var at vi skulle ta taxi inn til Roskildefestivalen, men endte opp med å ha privatsjåfør resten av oppholdet. Vi har fortsatt visittkortet hans, Khalid heter han. Vi skal faktisk på en ny skoleturné før releasekonserten på Sinus i Bodø 12. desember, det glemte vi kanskje å si. Og det blir dødskult, et helt tensingkor på Hamarøy skal være med å kore på Hjørnebrikke.

Okey, nå må jeg bare spørre: Hva er greia med Kråkesølv og skoleturneer?

Det gir oss smør på brødskiva. Neida, det er vel noe den kulturelle skolesekken har funnet på tror jeg. Litt ny input, litt rock’n’roll. De syntes vel det ble for streit med bare obo- og fagottkonserter. Men det er veldig god erfaring for oss. For det er jo ikke lov å være begeistret på ungdomsskolen, så det er lite respons tilbake egentlig. Det er kanskje et par som skriver det på bloggen sin at ”ååå, Petter i Kråkesølv er bare så søt”, men det er det. Vi er ekstremt dårlige på å være utadvendte mellom låtene, vi er ikke Øystein Sunde heller. Så det er en ekstrem utfordring på en slik turné. Det blir bare til at vi sier sånn ”jaja, dere er vel fornøyde med å slippe mattetimen nå tenker jeg, hehehe”. De sitter jo bare der og oppdaterer facebooken sin på iPhonen sin uansett. Kanskje det er det vi burde, dra fram iPhonen mellom hver låt og oppdatere for eksempel på twitter det vi vil si. Kanskje det er det neste, det gjelder jo å følge med i tiden.

Men i november så gjør jo du, Kristoffer, et sidesprang fra Kråkesølv. Da skal du spille reunionkonsert med ditt gamle band, Sinnssyk Ugle, under Bodø Hardcorefestival. Hvordan blir det? Er det så mye stridigheter innad i Kråkesølv at du rett og slett trenger en pause?

Skal si du er observant! Vi hadde faktisk nesten glemt det. Det morsomme er at Thomas faktisk er med på å arrangere den festivalen, men at vi har satt opp en gig i Oslo samme dag. Så det var litt dårlig planlagt, men vi får vel ordnet det på en eller annen måte. Sinnssyk Ugle ja, vi ga oss på vårparten i 2008, da hadde vi holdt på i halvannet år. Jeg ville satse fullt og helt på Kråkesølv. Så jeg er litt spent på det der, men det skal bli godt å få en skikkelig avslutning på det bandet. Det fikk vi aldri, og det blir garantert den aller siste opptredenen Sinnssyk Ugle kommer til å gjøre. Jeg skrev nesten alle låtene til det bandet, og låta Trådnøsting er faktisk en gammel Sinnssyk Ugle-låt. Vi spilte den faktisk på Garage en gang i tida. Og Kråkesølv er faktisk en låt fra et tidligere band som Thomas og Fredrik hadde, som het Hjertesorg. Så egentlig er det bare Petter som er original i bandet.

Hehe, kult! I fjor snakket vi jo om youtube-favoritten ”Uten Tittel”. Den gangen hadde den 10.000 visninger, nå har den over 38.000. Og den er selvfølgelig på plata som dere lovet meg. Men hvorfor heter den Uten Tittel, er ikke det litt dølt?

Ja, men som du sier, folk kjenner den jo som Uten Tittel. Men den heter jo egentlig ikke Uten Tittel, den heter (Uten Tittel). Den heter ingen ting, den har ikke noe navn. Så når vi skal presentere den på konsert, så blir det bare ”og nå skal vi spille…”, og så spiller vi den. Youtube-låten kan vi kalle den. Eller Youporn-låten, vi kunne sikkert fått en lukrativ avtale hvis vi kalte den det. Øystein Greni foreslo da vi spilte den inn at den skulle hete noe med et dyr, ”Maursluker” eller ”Tapir” eller noe. Noe som oppsummerte for hele det ”faglige halta førr magiske tanka har gått i surr”, hele det partiet der. Men nei, Fredrik gikk i vranglås. Det tok faktisk en stund før vi fikk utarbeidet titlene på denne plata. Fredrik lager helt syke arbeidstitler, som heter mye annet rart før de får sitt endelige navn. Men det er veldig mye gode artister som får til det der med engang. Katy Perry for eksempel, man er ikke i tvil om hva låtene hennes heter etter å ha hørt på de en gang. Veldig konkret og enkelt. I Kissed A Girl for eksempel, man er ikke i tvil liksom. Cold Mailman også for så vidt, Pull Yourself Together And Fall In Love With Me, fantastisk tittel. Personlig liker jeg litt diffuse og mystiske titler, et ord som kanskje kommer midt inni verset, det er kult. Eller hvis det er ord som er tatt bort for eksempel, som i Bomtur Til Jorda-låta. Hehe.

Jeg er sikker på vi kunne snakket om det her i flere timer, men vi må nesten begynne og runde av. Til slutt, hvordan var det å jobbe med Øystein Greni? Var det stort?

Det var veldig kult egentlig. Men har alltid hatt et ganske så distansert forhold til han, aldri hørt noe særlig på Big Bang før og sånn. Så vi hadde ikke noe spesielle inntrykk av han fra før av. Men han lever jo for musikken og vi lærte utrolig mye i innspillingsprosessen. Vi fikk låne gitarer og forsterkere og alt av han, og det var veldig kult. Jeg likte godt at han kom om morgenen med 110% energi, og mot slutten av dagen var han helt tom. Og da måtte han bare legge seg. Vi var selvfølgelig veldig spente før vi begynte å jobbe i studioet hans, men også Christian Engfelt som tekniker var utrolig morsomt. Kule fyrer begge to som det var moro å henge med.

Kult! Takk for praten, og lykke til med albumslipp og så videre og så videre.

Se Kråkesølv spille Nordavind Mot Varme Kinn og Karpe Diem sin Snøhvit akustisk i Popsalongen på P3.



Kråkesølv på Myspace