Vi tok en prat med Deftones-bassist Sergio Vega før konserten på Sentrum Scene

Vi starter med det klassiske spørsmålet: Hva synes du om Norge?
- For det første er det et veldig vakkert land. Og jeg elsker arkitekturen. For det andre elsker jeg å være her om vinteren, liker all snøen. Og jeg liker at Oslo er en by du kan krysse til fots. Dessuten er maten her fantastisk, skryter Sergio.

Kjenner du til noen norske band, som Motorpsycho?
- Det beste svaret er nok nei. Jeg har jo hørt sånn som Mayhem, men har ikke mange av skivene deres.

Jeg leste denne historien om Steffen Carpenter som ble påkjørt av en bil og kjøpte seg gitar, for så å starte Deftones. Er denne sann?
- Det stemmer at han var i en bilulykke, og kjøpte seg gitar og annet utstyr for erstatningspengene. Så med disse pengene ble Deftones startet, sann historie.

Hvordan synes du musikken deres har utviklet seg gjennom disse 22 årene?
- Jeg føler vi bringer inn noe nytt for hver plate. Vi fant tidlig en dynamikk med myke og tunge deler. Det jeg mener har utviklet seg er at disse elementene har kommet sammen på en ny måte på hvert album. Som på Diamond Eyes, hvor mye er lett - rart, men fengende. Det er ikke lenger sånn at her kommer den tunge, og her den fine delen, det et er en sammensetning. The same shit, but in a new way. That’s what I like.

Hva er det som gjør Deftones så originale, og ikke bare til å låte som "nok et metallband"?
- I tiden da Deftones ble utviklet, da vi just hadde funnet hverandre og ikke var kjent, tok det lang tid før vi slapp den første plata. Med det kom en viss selvsikkerhet og tro på det vi drev med. Det jeg liker med Deftones er at vi spiller det vi liker, vi ønsker ikke å bare gjøre en radiohit eller gjøre fansen fornøyd. Vi er sikre på at det vi spiller er bra. Det tror jeg fansen liker, og kjennetegner oss. At de ikke tenker at vi vil selge dem noe dritt for å komme på radio. Vi har et romantisk forhold til å lage musikk – vi elsker det, og elsker hverandre, forteller Sergio blidt.

Hvilke band har inspirert dere?
- Der jeg vokste opp, i New York, samplet mye av den gamle hiphopen tysk, elektronisk musikk som Kraftwerk. I tillegg hørte jeg mye på punk og hardcore – The Cure, The Cult, Discharge og sånt, før jeg ble kjent med klassisk rock som My Bloody Valentine. I tillegg liker jeg jo nye band som Sleigh Bells, Crystal Castles, Pentagram.

Har du noen gode historier, skitne hemmeligheter fra alle disse årene på turné?
- Nei, egentlig ikke. Vi bare spiller konsertene våre, tar en dusj, spiser, hører på musikk, henger ut med hverandre og bandene vi turnerer med, før vi går tidlig til sengs. Den skitne hemmeligheten er at ingenting vilt skjer. Folk bare: Hvordan klarer dere det? Men nei, vi er ikke et nytt Mötley Crue.

Hva er framtidsplanene deres?
- I første omgang turnerer vi til godt ut på nyåret. Men vi lager jo nye låter fra tid til annen. Jeg er gjerne med på å gi ut flere album, men det kommer i alle fall ikke til å skje før vi er ferdige med turneen. Tiden går så fort, og dessuten slapp vi jo nylig en ny plate. En stund var det sånn at nei, nå er setet vårt stort nok, men nå lager vi gjerne nye låter til setet vårt. Vi har det så gøy, så det hadde vært fett å kaste alle de gode følelsene inn i et par nye låter, avslutter den blide amerikaneren.