White Lies opplevde for to år siden enorm suksess med sitt debutalbum To Lose My Life. Vokalist Harry McVeigh, bassist Charles Cave og trommis Jack Lawrence-Brown slipper sitt nye album Ritual mandag 17. januar, og i den forbindelse tok vi en prat med guttene da de besøkte Oslo på PR-turné i forrige uke.

picture

Velkommen tilbake til Norge! Dere har vært her en god del ganger nå?

Harry: Ja, vi har vi har vært veldig heldige! Dette er vår åttende tur til Norge, vi har dyr smak! Vi har spilt festivaler, store oppvarmingsjobber for Muse og Coldplay i Bergen, våre egne konserter, og hitliste-show.
Charles: Og så spilte vi på det tv-programmet med alle de søte jentene i publikum! [Red: Store Studio] Det var et bra program! Det var morsomt! Og så hadde vi snøkrig etterpå!


Det er nesten nøyaktig 2 år siden deres første album gikk rett inn på førsteplass i England. Hvordan har de to siste årene vært?

Harry: Slippdatoen var 19. januar sist gang, og det er 17. januar denne gangen så det er samme uka! Ganske villt! De siste årene har vært helt sprø, men veldig bra! Det føles bra å ta skrittet videre med bandet og å turnere igjen. Jeg føler at vi har bygget et veldig godt grunnlag, har fått noen fans og har lært mye, og det har definitift hjulpet oss med å forme det nye albumet. Det har blitt et godt album, en god oppfølger til den forrige platen. Folk gleder seg til å høre den og komme på konsertene, så det burde bli et par gode år fremover også.


White Lies har vært omgitt av en vanvittig hype siden før det første albumet ble gitt ut, og slikt kan jo skape unødvendig press når album nr. 2 skal ut.

Charlie: Jeg føler at musikalsk og kreativt sett har vi slått det første albumet med dette, så hvis folk ikke forstår musikken så er det ikke vår feil, om du skjønner? Det eneste som gjør meg opprørt er når noen menesker har den innstillingen at fordi vi har blitt hypet opp så voldsomt, så er dette et godt tidspunkt å ødelegge deg på, og det er så synd om folk føler det på den måten fordi jeg mener virkelig at dette albumet er så mye bedre enn det første. Allerede er det noen i media, spesielt i Storbritania, som er hyklerske… De var aldri store fans av det første albumet, men de gir dette albumet dårligere anmeldelser enn det første albumet og det får jeg ikke til å stemme. Jeg forstår om du ikke liker White Lies, vi forventer ikke at alle skal gjøre det, men jeg forstår ikke hvorfor noen ville mene at dette ikke er et bedre album når låtene er bedre, innspillingen er bedre, det er mye modnere og mer interessant… så det er litt irriterende. Men dette er en UK-tradisjon. Veldig britisk.
Jack: Man må bare ignorere det og gjøre det beste man kan.
Harry: “Today’s newspaper is tomorrow’s shit-paper” ikke sant?


Og angående "Det vanskelig andrealbumet":

Jack: Ja… vi hadde egentlig ikke det. Vi hadde et veldig morsomt andrealbum. Det førte albumet var veldig vanskelig.
Harry: Vanskelig tredjealbum.
Jack: Ja vi kunne ha et vanskelig tredjealbum, men la oss ikke bekymre oss for det på iallfall et par år!
Charles: Rampete tredjealbum!
Jack : Rampete tredjealbum. Det andre albumet var morsomt, det første albumet var stressende. Vi hadde noen gode tider, noen vonde tider, og mange stressende tider på det første albumet. Det var fortsatt et sterkt førstealbum. Vi kunne ikke ha laget en bedre plate som de musikerne og menneskene vi var på det tidspunket, så jeg synes det var en god prestasjon og en godt grunnmur, men denne gangen er vi definitivt mer selvsikre.

Jack: Det har vært ganske så forskjellige innspillinger egentlig. Skriveprosessen var veldig annerledes nå og innspillingsprosessen var også helt annerledes.
Harry: Måten vi skrev denne platen på var at vi tilbragte intense perioder hvor vi ikke ikke strevet oss igjennom, men fosset gjennom de 10 låtene på albumet. Charles og jeg la hodene våre i bløtt og jobbet hjemme i stua hos foreldrene mine, og bare gjennomførte det. Det var ikke noe vi måtte tvinge oss selv til å gjøre eller noe vi måtte slite med. Vi koste oss med jobben. Det er som når man leser en veldig god bok og når man begynner å race gjennom den og det man tenker “Wow, dette er utrolig bra”, og før man vet det er du ferdig. Når vi spilte den inn så var hovedforskjellen at at vi spilte inn en låt av gangen. Vi spilte ikke først inn trommene på alt og deretter bassen på alt og så gitaren på alt, vi spilte inn en låt og gjorde den ferdig og så gikk vi over til den neste. Dermed visste vi at vi ikke hadde glemt noe vi ville at skulle være med på hvert spor. Så det var veldig forskjellig fra førstealbumet, og var mye mer spontant fordi det ble gjort på den måten.


Det nye albumet, Rituals, ble produsert av Alan Moulder som også var involvert i førsteskiva.

Jack: Han er en fantastisk produsent. Han mixet førstealbumet så vi var allerede tett knyttet til Herr Moulder. Det var flott å vite at han VILLE gjøre det, fordi han trenger ikke. Han ville være involvert og det er en ganske så stor ære for et nytt band som oss, å ha noen på laget som har så mye erfaring og som ikke trenger å gjøre det. Han må ville gjøre en plate hvis han skal produsere den, en fin fyr som vi kom veldig godt overens med. Og han fikk oss til å prøve noen nye ting også, så det var et veldig suksessfullt samarbeid.


Rituals har i stor grad beholdt soundet fra førsteplata, men har en god del flere elektroniske elementer.

Harry: Vi ville prøve noen slike ting og han har selvsagt erfaring med den typen innspillinger, og vi var veldig inspirert av Nine Inch Nails, spesielt “The Fragile” som jeg synes er en av de beste platene noensinne. Hadde det ikke vært for Alan ville jeg aldri ha lyttet så nøye på den platen som jeg gjorde, fordi jeg ville vite hva han var god på, og hva han var kjent for før vi begynte å jobbe med han. Så det formet definitivt platen vår og hvordan vi ville spille den inn..

[blir avbrutt av støy fra Charles som nesten faller av stolen til stor latter fra de to andre]
Harry: veldig rock’n roll!
Charles: Oh my God!
Jack: Falt du av stolen?
Charles: Jeg trodde jeg skulle dø!
[Harry ler rått før han fortsett om Alan Moulder]: Og i tillegg til det…
Jack: … er han veldig høy!
Harry: Nei, han er…
Jack: … En veldig høy mann!
Harry: En veldig grei person. Han er veldig lett å komme overens med og jeg mener at det er 87% av det å være en god produsent.


White Lies er kjent for tekstene sine som ofte har hele historier bak seg.

Charles: På den første platen var det mange flere historier. Pga humøret jeg var i denne gangen er tekstene mye mer realistiske, og det er ikke fullt så mange historier. Jeg tenker for mye på alt, og det inspirerer meg til å skrive. Erfaringer og å overtenke alt, og selvsagt er vi inspirert av enorme mengder musikk hele tiden.

Harry: Jeg har utfordret meg selv veldig innen musikk i lang tid, og det er som at: kanskje man er avhengig av å se på ubehagelige og ekle ting på internett [MN skyter inn: Er du det?] Nei, haha, jeg har bare av og til hørt på musikk som høres ganske forferdelig ut, ikke bare fordi jeg liker det, men fordi jeg liker å utfordre mine egen grenser og hva jeg liker og hva jeg kan forså i musikk. Jeg er veldig opptatt av et band som jeg faktisk tror er norske…
Charles: Shining?
Harry: Nei, Årabrot! Beklager, jeg uttaler navnet helt feil [ler]. Fantastisk band. Men det er et eksempel på slik musikk , som er veldig intens og veldig mørk, men jeg synes de er fantastiske!

Og dere nevnte Shining?

Charles: Ja, dem også!
Harry: De er ikke fullt så intense som.. hvordan utalte du navnet? Arabrt? Arbrbtbt?
Harry: Serena-Maneesh!
Charles: De skulle spille noen show med oss, men så sluttet et et medlem igjen, de har alltid medlemmer som slutter og får nye folk inn, så de kan ikke gjøre det denne gangen, men de er kjempebra, så. Jeg skulle gjerne sett dem live også. Også liker vi et band som heter The Megaphonic Thrift! De er veldig bra, jeg kjøpte albumet deres, det er bra! Litt sånn Sonic Youth, ganske kult.
Charles: Gratulerer Norgen, dere er bra!!


Et siste spørsmål som mange av deres fans gjerne ville vite - har dere noen nyttårsforsetter?

Charles: JAH! Jeg har gitt opp alkoholfrie kullsyredrikker! Og et annet nyttårsforsett er å – så langt det er mulig – bruke trapper selv om det er en heis eller rulletrapp tilgjengelig. Bare sånn helt enkelt tiltak for å holde meg i form.
Jack: Jeg skal være mer tolerant når kjæresten min er irriterende. Hun vil at jeg skal være mer tolerant når hun er irriterende. Hennes nyttårsforsett å irritere meg mindre, og mitt er å bli mindre irritert. Og å svømme mer.
Harry: Mine er, i tilfeldig rekkefølge, å lære grunnleggende trebehandling og hvordan man lager møbler.
Charles [lattermild]: Lære grunnleggende trebehandling og hvordan man bygger innviklede og kompliserte møbler.
Harry: Nei, ikke innviklede men bare.. et skap kanskje?
Charles: i Art Deco-stil!
Harry: Nummer 2, lære grunnleggende elektronikk. Veldig grunnleggende da, som…
Charles: … bygge en bil!
Harry: Grunnleggende…
Charles: Kvantefysikk!
Harry: Grunnleggende elektronikk og sikringer og sånn. Vi drev med det på skolen og jeg var veldig interessert i det.
Charles: BZZZ!
Harry: Ja.
Charles: BZZZZZZ!
Harry: og så nr 3, fortsette min reise mot det å bli pilot!
Charles: Hahahaaaaaaa!


Og med det var det tydelig at dagens siste intervju for White Lies nærmet seg slutten, og jeg sa farvel til guttene.


White Lies spiller på Rockefeller i Oslo 27. februar.


White Lies Offisiell Side
White Lies på MySpace