- Beklager det her! Jeg fikk akkurat vite at vi ikke har noe trommesett imorgen og jeg kjenner ingen å låne det av!
Blåmandag med andre ord! Men velkommen tilbake til Oslo, du var jo her for ikke så lenge siden?
- Ja, jeg var i Oslo for noen uker siden og var med i Kulturhuset på NRK P2 med Anna Järvinen. Det var kult, for vi kjenner ikke hverandre så veldig godt fra før. Musikkscenen i Stockholm er så liten at de fleste er bekjente, men det er bare siste året jeg har truffet på henne. Vi har holdt på like lenge. Jeg spilte i Heed og hun spilte i Granada.
Akkurat nå er det en bølge med kvinnelige singer- songwriters som kommer fra Stockholm, er det noe med det lille miljøet som er så fantastisk bra at alle får suksess samtidig eller er det tilfeldigheter?
- Jeg pratet med noen venner om det her om dagen - hva det er som gjør at akkurat sveriges popkvinner er så bra på eksport, det har liksom bare funket utenlands. Hjemme merker man ingen forskjell eller at det skulle være mer enn vanlig. Men fler og fler jenter kommer frem i musikkindustrien, skaper seg karrierer og tar saken i egne hender. Fler spiller instrumenter og produserer, spesielt de yngre jentene. Jeg underviste tidligere og da var det ingen som søkte til musikklinjen, men nå er det fler jenter per klasse. Det begynte med at det gikk bra for noen utenfor Sverige og så har det eksplodert.
- Jeg har hørt norske artister si at de føler seg mer ufrie i sin musikk fordi det er så mange dyktige musikere her at man må kunne mye, man må være utdannet og så dømmes musikken etter det. I Sverige ansees det nesten som negativt å være utdannet innen musikk. Man skal være ikke kunne så mye, man skal nesten ikke vite hvilke akkorder man bruker. Musikken skal være hjemmelaget og man skal være selvlært. Det er ingen som forteller andre at man er utdannet eller har gått på musikkhøyskolen, det er bare ikke sånt man sier. Alt skal være totalt indie. Alt er antiproduksjon og skal høres så hjemmesnekret ut som mulig.
Apropos norske artister, du har samarbeidet en del med Ane Brun?
- Jeg har kjent Ane ganske lenge. Kjæresten min spilte trommer med henne da hun laget sin andre skive og turnerte med henne, så vi har kjent hverandre siden da. Sommeren 2008 vikarierte jeg i bandet hennes og siden det har jeg spilt der, og så dro jeg på turne med henne i Skandinavia og Finland høsten 2009 da jeg hadde sluppet min andre skive og turnerte med henne både som oppvarmer og bandmedlem. Jeg skal spille med henne i høst også, men da kun som bandmedlem. Det er så gøy at jeg må bare gjøre det [ler]. Jeg får turnere og spille min egen musikk før og etter turneen isteden. Jeg skal foreksempel spille en egen konsert i Norge 12. mai på Mono, og så får man se hva som skjer etter det. I Sverige kommer det masse folk på konsertene, men her aner jeg ikke om det kommer til å komme noen. Litt skummelt.
Det her er tredje soloskiva di, men det kunne blitt med den første?
- Ja jeg slapp førsteskiva og ble utbrent [ler].
Da dro jeg til New York og slappet av. Andre drar til New York for å oppleve ting, men jeg kjente ingen der og syntes det bare var avslappende å være i et storbymiljø hvor ingen kjenner deg og du ikke har noen krav. Ingen ber deg være med på saker og ting og det i seg selv kan jo også være skremmende, men det finnes alltid muligheter for å finne på noe og folk er ikke redde for å snakke med fremmede. Jeg har en restaurant som jeg elsker i New York, Angelicas Kitchen, og der har de et “community table”- et stort fellesbord hvor alle kan sette seg. De aller fleste der er stamgjester så man treffer alltid de samme menneskene og kommer i prat med dem. Det var en dame der, Lily, som fylte 91 eller 92 da jeg var der, og hun spiser der hver dag. Også var det en diplomathustru som har reist over hele verden; mannen hennes døde for 10 år siden og etter det har det blitt middagsrutinen hennes å dra ned og spise på Angelicas Kitchen hver dag. Hun sitter alltid på kortenden av bordet som en dronning. I New York kan man være alene uten å være ensom, og jeg fikk hvilt ut og fant inspirasjon igjen. Jeg begynte til og med å gå sakte!
Skiva er akkurat kommet ut for salg – og så gir du bort begge de to første singlene som free downloads...
- Hehehe, om det er så lurt? vel, det føles som at ingen kjøper singler lenger. Iallfall i Sverige er alle på Spotify. Jeg har aldri trykket opp singlene mine i fysisk format, men man KAN jo kjøpe dem som nedlasting. Og resten av skiva legger jeg absolutt ikke ut gratis. I Norge og Danmark selges det fortsatt fler fysiske skiver enn i sverige hvor det er en nedgående trend. Men det er veldig grei PR å legge ut linker til gratis nedlasting og be folk spre ordet, og hvis folk liker det de hører så kjøper de kanskje resten av skiva også.
Nå har Spotify endret reglene sine og strammet inn gratisbruken, det er vel bra?
- Ja, jeg synes det virkelig er på tide at Spotify har blitt strengere. Jeg ble så forferdelig opprørt i sverige da de gikk ut med den nyheten og med en eneste gang kom det en facebookgruppe som fikk fler hundre tusen medlemmer over natten; "Vi vil at det skal være som det er" og "jævla Spotify". Hva er det folk tenker? "Nå må vi betale så da er det tilbake til Piratebay" lissom. Og artistene får jo faktisk mer penger per låtavspilling av en spotifylytter med premium-abonnement enn av en som hører på med gratisversjonen.
Hva hører du selv på av musikk?
- Jeg hører på veldig blandet musikk. Det jeg dras til har drag av sånt jeg hørte på da jeg var liten. Søstra mi er 9 år eldre enn meg og bestemte over platespilleren, hun spilte Peter Gabriel, U2, Kate Bush og Eurytmics. Slike melodiske produksjoner der alt tar stor plass. Alt skal høres og det er dramatisk og pretensiøst, og det er nok fortsatt det jeg liker. Men jeg kan også like Eminem og høre på jazz og klassisk. Jeg var fast bestemt på å bli klassisk pianist frem til jeg var 20 og hører fortsatt mye på klassisk. Jeg pleier å si at jeg hører på alt som er bra!
Kate Bush ja, du har blitt sammenlignet en god del med henne... Og Hank Von Helvete utnevnte deg jo regelrett til arvtageren hennes på twitter...
- Ja det var litt vel.. [ler litt flau]
Nei det var jo veldig fint av Hank. Han mente det veldig positivt.
- Men denne kvinnen forfølger meg! Jeg har enorm respekt for henne som artist og forgjenger og kreatør, men jeg hører ikke så mye på henne selv om noen av låtene hennes er blant verdens beste med tanke på produksjon. Hun var så egen! Jeg var så sint forrige uke og la ut et innlegg på Facebook; “Hvem har stukket opp Kate Bush pinnen i röven på svenska kritikerkören” [ler]. Jeg finner nesten ingen anmeldelse der det ikke nevnes, og SÅ lik synes jeg ikke vår musikk er.
- Jeg tar det som et kompliment i utlandet, men i sverige brukes det som referanse. I USA kan man bli sammenlignet med de man hører på, Nick Drake etc, men i Sverige sammenlignes alltid kvinner med kvinner. Det ville aldri stå at musikken min minner om Peter, Björn & John. Man blir bare sammenlignet med kvinner og gjerne noen i Sverige som er populære akkurat da. Da jeg var i Heed ble jeg sammenlignet med Nina Persson som var den andre lysrøstede kvinnen akkurat da. Da min første soloskive kom var det Robyn som var det store, da hørtes jeg ut som henne.
Sånn er det også med anmeldelser.. i Norge og England skrives det lange anmeldelser om musikken, mens i sverige skriver de korte og ingenting om musikken; "det låter litt som Lisa Ekdal, litt Kate Bush og litt Lykke Li" og det er så forminskende å alltid bli beskrevet i forhold til annen musikk.
- Jeg fikk en anmeldelse her om dagen som jeg holdt på å le meg ihjel av! Det er fler som har kommentert den også – det sto virkelig ingenting om musikken. Det sto: "En artist å holde øye med. Det finnes så mange dyktige svenske artister; Lisa Ekdal, og Robyn. Det kan være vanskelig innen alternativpopen å se skogen for bare trær, men det her er en vakker skog" Det er meninger som ikke henger sammen, og så står det bare om en trommeslager som er fra den byen; "han er med på to låter" og så er det liksom bare: "her har du en treer". Men det finnes bare en anmelder i den byen og han er 75 år.
Hvordan vil du selv beskrive musikken din da?
- Han som har skrevet pressereleasen synes jeg beskrev det så veldig fint – for jeg pleier bare å si sånn "Det er vanlig popmusikk" men han skrev "Småskalig storslagen pop". For den er liten og detaljrik men med stort håndslag. Klassisk pophåndverk. Poplåter med refrenger som funker. Det har ikke vært en uttalt visjon men jeg har kjent det nå at det er sånn jeg skriver og det er nok en grunn til at det alltid er det jeg gjør. Men det er nok litt merkelig pop også.
Du spilte inn de første låtene på den nye skiva på mobil?
Jeg har en liten iPhone app, 4 track, som jeg brukte. Jeg har fortsatt alle demoene mine på telefonen med rare navn. Jeg sitter og slår med en trommestikke på en kanelboks. Jeg spilte inn pianobasen og kanelboksen og så sang jeg over. Så sånn lagde jeg demoene og når alle var klare spilte jeg dem inn i studio. Det var dårlig arbeidsmiljø hjemme; Jeg kjøpte data men den fikk ikke plass i vinduet – jeg pleide å ha dataen i vinduet ved pianoet når jeg spilte - så da ble det bare enklere med mobil.
Når jeg kommer på ideer bruker jeg stemmeopptageren. Så alle låtene har på ett eller annet stadie vært innom telefonen min. Også liker jeg tanken på at om man kan spille inn en demo på et firespors verktøy og det høres som en bra låt så må det jo bli enda bedre i virkeligheten.
Til slutt, hvor er Jennie Abrahamson om ti år?
[blir lang i maska]
-Om ti år!? Hva blir det da? Nå er det 2011..
Om verden ikke går under i 2012...
-Neimen da søker man seg til Jehovas Vitne for de har sagt at den her jorden skal bestå! [ler]
-I 2021 da har jeg 2 fine barn, også har jeg sluppet 3 skiver til og kan turnere ubegrenset i europa. Jeg har ingen stor drøm om USA, det hadde jo vært gøy men det er dyrt og tidkrevende, så man bør nok være litt yngre. Og kanskje jeg er ferdig utdannet psykolog, da kan jeg jobbe med det når jeg er eldre. Og i mellomtiden kan jeg være psykolog for alle som er med på turneene… eller, det er jeg jo allerede.
Jennie spiller på Mono i Oslo 12. mai, og her kan du laste ned de to singlene gratis:
Hard To Come By
Wolf Hour
Foto: Alyssa Schei Nilsen, Pär Olofsson
Jennie Abrahamson Offisiell Side
Jennie Abrahamson på MySpace
