Da Musikknyheter tok en prat med to tredjedeler av bandet på Youngstorget, gikk i hvert fall dette an å fastslå: Trioen er like ambisiøs som den er hardtarbeidende.
En av hovedårsakene til at Djerv ble til, var at Animal Alpha og Stonegard ga seg omtrent samtidig. Kan dere mer detaljert forklare hvordan dere kom sammen om å spille i band?
Stian: Det var hovedsaklig en fin sjanse for Agnete og Erlend til å starte noe nytt sammen. Jeg var en felles bekjent som hadde snakket med Erlend om muligheten for å samarbeide i framtida over noen pils. Så var det et navn som dukket opp hos dere [Agnete og Erlend], og det endte med at vi rett og slett satte oss ned, diskuterte og så over mulighetene for et samarbeid.
Du [Agnete] og Erlend er jo samboere. Hvordan synes dere det påvirker det å lage musikk?
Agnete: Det gjør egentlig ikke det. Det påvirker i hvert fall ingenting i forhold til musikksmak eller slikt.
Stian: Det er lite med ”I <3 U”-teksting.
Agnete: Det er ikke så mye av det, nei [ler]. Men det er klart at leddene blir færre. Når jeg og Erlend er hjemme med musikken, trenger vi bare å ta én telefon til Stian før en avgjørelse kan være tatt.
Live har dere med dere Stamos Kouliosis fra Mencea og Victor Brandt fra selveste Entombed. Hvordan gikk det til at de ble med?
Agnete: Stamos kjente vi fra før av. Han ble kjent med Erlend via nett siden han var stor fan av Stonegard, og det var til og med noe snakk om at han også skulle spille i Stonegard på et tidspunkt. Han er en kjempedyktig gitarist og en kjempefin person som har hjulpet oss mye. Det er jo ikke bare det musikalske som skal klaffe, men også kjemien, og der kom Stamos egentlig best ut etter at vi hadde auditions. Victor kontaktet oss gjennom Myspace etter å ha hørt et par låter vi hadde reprodusert.
Ellers er dere tre faste medlemmer. Hvorfor har dere valgt å holde dere til å være såpass få?
Stian: Færre kokker, mindre søl. Det er stor forskjell på tre versus fire. Da vi satte i gang med dette, så vi at vi utfylte hverandre veldig bra, og fant ganske tidlig ut det ikke var noen vits i å søle det til med for mange.
Er dette noe dere sier av erfaring?
Agnete: Ja, absolutt.
Stian: Jeg vil også si det. Logistikken blir også mye enklere. Man har jo spilt i band i mange år i mange sammenhenger. Krangling og uenigheter blir en del av det.
Finnes det også noen ulemper med å ikke være mer enn tre?
Stian: Det blir jo flere utgifter. Vi må legge til grunn at vi satser i større grad. Men det er et valg man tar. Vi har stor tro på det vi driver med, og håper og tror at det vil jevne seg ut når vi har gitt ut mer musikk.
Hvem bidrar mest når det kommer til Djervs lyriske side?
Agnete: Jeg skriver tekstene, men også med detaljdropping fra de øvrige.
Stian: Det er viktig at den som skal fremføre en tekst kan stå inne for den. Det kan fort bli fjernt hvis jeg hadde kommet med noe fra hjertet til Agnete og sagt ”syng det her!”.
Agnete: Når jeg jobber med melodi, jobber jeg med tekst i annen rekke. Jeg synger barneengelsk, så jeg først og fremst hører hvilken ordlyd jeg skal bruke. Derfra kommer ordene. Jeg har aldri en tekst i utgangspunktet som jeg skal få satt inn i en melodi. Hvis jeg står fast med noe, kan de andre hjelpe meg med og foreslå noe de tenker kan passe. Da kan teksten også få en litt annen vri.
Men det er ikke noe bestemt system på hvem som gjør hva?
Stian: Vi har vel en progresjon som går fra alt fra første riff til arrangement og tekst og melodi. Så vi er i grunn i utvikling gjennom hele prosessen.
Veldig snart slipper dere deres selvtitulerte plate i Skandinavia. Hva er tilføyet til Djerv-sounden siden dere startet opp?
Stian: Alle som har vært med i prosessen har vært med på å fargelegge det hele, som Daniel Bergstrand (opptak og innspiling) og Matt Hyde (miks). Og selvfølgelig oss selv, i og med at vi er et ungt band, som har hatt en ufattelig stor progresjon på kort tid. Ting utvikler seg hele veien, og forhåpentligvis vil vi alltid utvikle oss.
Agnete: Det er jo kombinasjonen av de forskjellige bakgrunnene vi har som gjør at det blir som det blir. Stian har sin black metal-bakgrunn, Erlend har sin groovy metal-bakgrunn, mens jeg synger melodi. Jeg kan bruke black metal og metal som detaljer, men i utgangspunktet er jeg ikke en metalvokalist. Jeg kan godt tilegne meg slike ting, men dersom man er i stand til å synge melodier, hvorfor ikke gjøre det?
Stian: Det er jo ingen vits i å skrike seg gjennom en hel låt. Det var jo de tre unike uttrykkene som teaset oss til å gjøre dette. Vi har nok først og fremst dyrket de kvalitetene.
Djerv handler jo en del om å ta disse elementene og blande dem til noe nytt. Hadde dere planlagt dette fra begynnelsen av?
Agnete: Da vi først møttes, snakket vi mest om hvor mye vi hadde lyst til å spille i band og hvor mye vi hadde lyst til å turnere. Da fant vi ut at alle var like sultne på å gjøre dette. Slik musikkbransjen er i dag må man ut og turnere, og det handlet først bare om å vite at alle kunne slippe det de hadde i hendene og være i stand til å dra vekk i lang tid. Deretter prøvde vi oss bare fram.
Stian: Det var ikke noe manifest om at musikken skulle være crossover eller noe spesielt annet. Det viktigste for å kunne få det til, var at alle var klare for å jobbe hardt og retningsbestemt sammen. Og at alle tre var fornøyde med noe før vi sa oss ferdige med det.
Dere nevnte Daniel Bergstrand og Matt Hyde. Hvordan føler dere at de har vært med på å påvirke sluttresultatet?
Stian: Daniel kom til Oslo og bodde her en måned mens han samarbeidet med oss i studio. Spesielt for Agnete var det en veldig viktig prosess, og det ble jobbet mye samlet på vokal.
Agnete: Jeg kan ikke ta opp meg selv og være like effektiv på den måten. Jeg må ha en å jobbe med, og der har Daniel vært veldig god.
Stian: Han får frem mye personlighet i vokalen. Når du er god til å synge, kan det fort bli smurt for mye på, men Daniel var flink til å skalere Agnetes stemme ned til det som virkelig teller. Så har du Matt Hyde, som har gjort miks og lagt sine unorske hender på dette. Det var veldig spennende for oss, siden han har gjort mye stort på nittitallet.
Mye skryt fra mannen har dere jo også fått. Er det gjensidig?
Agnete: Det er det. Det var utrolig kult å jobbe så tett med en som har gjort så mye bra. Men samtidig kan man ikke bare stole på at de man jobber med kan ta de riktige avgjørelsene for deg, selv om de er flinke til det de gjør. Derfor er det veldig lurt å være tilstede og føre dialog. Djerv har jo produsert platen selv. Som Stian sa er det ingen som kjenner materialet bedre enn de vi gjør.
Stian: Det er fort gjort å glemme fordi man har respekt for slike folk. Det kan være vanskelig å være tøff nok, men det har gått bra. Erlend er spesielt flink til å være bestemt.
Har det veldig nødvendig å heve stemmen?
Stian: Det er alltid det, men det betyr ikke at det er krangling på gang.
Agnete: Matt Hyde sa jo at det tar han et halvt minutt å vite hvordan han skal skru et band. Med oss var det slik at vi fikk en miks tilsendt, og da var det bare helt feil. Da tok det en hel dag før vi fikk satt grunnlyden. Vi visste hvordan vi ville ha det mye bedre enn det han gjorde.
Stian: Til syvende og sist må du være fornøyd selv.
Litt over til noe helt annet: Hva hører dere selv på av nyere artister?
Stian: Det er veldig variert. Det er tre helt unike meninger. Noen ganger er vi ikke enige i det hele tatt, men det vi har tilfelles er at vi ikke er for mye opphengt i noen spesiell sjanger, og er ganske åpne alle tre. Vi utfyller hverandre bra.
Agnete: Kvelertak har jo hatt en veldig opptur det siste året, som vi også har fulgt. De er et band som både Stian og Erlend digger voldsomt, og som også jeg synes er kjempetøft. Men når jeg hører på musikk, er det for tiden mest for å høre de nye Djerv-skissene. Jeg setter ikke på så mye selv, men Erlend gjør det. Han hører på ny musikk nesten hver dag, og tar en ordentlig god gjennomlytt av det han synes er interessant.
Føler dere det er viktig for et band å holde seg oppdatert på ny musikk?
Agnete: Nei, det er ikke spesielt viktig. Men det kan være lurt. Jeg har blitt så gammel at jeg har bestemt meg for at favorittbandet mitt er Faith No More, det kommer det alltid til å være. Uansett hva man kommer med, slår det ikke det. Men det kan selvfølgelig ha noe veldig unikt og kult ved seg. Vi falt jo alle veldig for Sarke.
Stian: I bilen og bussen går det mye i klassisk og mimring, som AC/DC. Men personlig prøver jeg også å holde meg litt oppdatert, og få nye impulser på lyd og arrangement. Jeg har kanskje et litt sjukelig teknisk forhold til musikk, så dersom jeg skal sette meg ned og kose meg, går det fort i en AC/DC-skive som går rett fram.
I hvert fall i forhold til Trelldom kan Djerv sies å være et mer "tilgjengelig" band. Hvordan føler dere elitismen i den norske metalscenen står anno 2011?
Stian: Det er vel en del av metalsjangeren, og har vært viktig for uttrykket siden syttitallet. Jeg tror det er viktig å holde på det.
Handler det først og fremst om å verne seg fra musikalske trender?
Agnete: Metalsjangeren er jo veldig puristisk. Når du får en dame inn i et metalband, vil det alltid være noen som reagerer på det. Men man må jo tenke videre. Rock og metal kommer jo fra det å gjøre opprør mot noe bestående. Man må fortsette den trenden, ellers blir det dørgende kjedelig.
Stian: Hvis man uansett ikke tror man er best, blir det ikke noe bra å høre på [ler]. Det er en del av approachen at det skal være litt baller i det. Nihilisme og slikt har jo vært viktig for black metal.
Agnete: Vi er ikke et black metal-band, men de riffene Stian bruker i Djerv kunne han også ha brukt i Trelldom. Det er bare innpakningen og oss andre som gjør det til noe annet.
Stian: Men det er ikke noe vi tenker mye på, så lenge låten blir bra.
Hva er planene nå?
Stian: Mest mulig konserter. Vi prøver å presse på så mye som overhodet mulig. Vi begynner med Norge nå i sommer. Utover høsten blir det også konserter i Europa etter hvert som platen slippes der. Blant annet blir det et veldig spennende show med Behemoth i Polen.
Agnete: Det jobbes med høstturne nå. Også er det festivaler som Steinkjer, Skiippagura og Norway Rock. Vi spiller også på Øyanatt på John Dee den 12. august.
Foretrekker dere først og fremst konserter eller festivaler?
Stian: Jo større, jo bedre. Vi er et band som kler litt større scener. Musikken har noe av en stadion-feel, og vi får ofte tilbakemeldinger om at vi passer til større arenaer.
Hvor langt kan dere se for dere at Djerv vil gå?
Stian: Vi vil jo gå så langt som overhodet mulig, men det er et vanskelig tidspunkt for oss å si noe på.
Agnete: Det finnes noen veldig svære scener i Europa som både Stonegard, Animal Alpha og God Seed (som Stian har vært en del av) har spilt på. Det er ikke utenfor rekkevidde. Det handler bare om å få etablert seg og jobbe med flinke folk. Det som er kult med Indie Recordings (som Djerv er signet til), er at alle som jobber der kicker på Djerv. Det er sånne folk man er nødt til å ha med seg på laget. Da er ikke slike festivaler og store scener umulige å nå.
Stian: Frem til nå har det gått veldig bra. Vår første booking var på Øya, og det gikk veldig bra. Musikkens Dag var også fenomenalt. Inferno og by:Larm også.
Agnete: Vi har jo et håp om å drive med Djerv på heltid. Det tar mye tid å jobbe ut et riff, en linje eller en låt. Og det er veldig mye organisatorisk ved å være i et band som prøver å nå et sted. Plateselskapene gjør ikke lenger jobben for deg, og samarbeider ikke med folk som ikke kan noe om bransjen.
Er tankene dermed 100 % på Djerv nå?
Stian: Det er jo desidert hovedbandet for alle tre. Dette har så vidt begynt, og det er viktig for oss å spille mye live. Det er på den plattformen vi trives best, og det er der vi vil ha folk.
Agnete: Det er det som er best med å være i et band. Det å lage låter og være i studio er kult, men det å spille live er kulest. Det er et ordentlig adrenalinkick med følelsen av å ha kniven på strupen fordi man er nødt til å levere der og da.
Merker dere om store deler av fanskaren kommer fra tilhengerne av de tidligere bandene deres?
Stian: Det vil jo ligge til bunns. I hvert fall med Agnetes Animal Alpha har det utvilsomt vært med og dratt ting i gang. Djerv oppsto jo temmelig raskt etter at Animal Alpha ble oppløst,
Agnete: Men samtidig er Djerv noe helt annet. Det gjør at andre, som kanskje ikke likte verken Trelldom, Stonegard eller Animal Alpha, kan se om dette er noe for dem. Det er ingen vits i å gjøre det samme som man har gjort tidligere.
Stian: Da jeg gikk inn i dette samarbeidet, var det veldig viktig for meg at Djerv ikke var noen konserverende blåkopi av noe. Vi skulle skape noe nytt.
Agnete: Nytt band, nye muligheter!
Har dere noe å si til Musikknyheters lesere?
Stian: Kom og se oss live! Du har bare fått med deg halvparten hvis du hører plata. Det er viktig å komme på gigs, og det er der vi trives best. Dette er jo bare en unnskyldning for å spille flere konserter [ler].
Djervs selvtitulerte debutalbum er ute nå.
Djerv på Myspace
