Brooklyngruppen The Pains of Being Pure at Heart slo til med sin selvtitulerte debutskive i 2009 og fulgte tidligere i år opp med Belong. Jeg møter vokalist/låtskriver Kip Berman og keyboardist Peggy Wang backstage etter at gruppen har øst ut deilig støypop på Sjøsiden på Øyafestivalen.

Gruppen spilte i Norge for andre gang etter fjorårets konsert på Pstereo og gruppen er så langt fornøyde med turneen i kjølvannet av Belong. – Vi har sett så mange vakre plasser i Europa de siste månedene, sier Peggy.

Jeg så konserten deres på Roskilde i 2009 og selv om det var en støyende affære og man ikke kunne høre keyboardet så var det en overbevisende konsert. Hvordan har dere forandret dere som liveband siden den gang? – Først og fremst har vi fått en egen lydteknikker, noe som sikkert hjelper på en del. Ellers så føler jeg det er viktig med det menneskelige elementet i showene våre. At det spilles feil iblant og ikke blir for perfekt, sier Kip.

- Roskilde-showet hadde en kul atmosfære med folk som veivet med flagg og konserten fant sted sent på natten, sier Kip. – Folk var også mye fullere i Danmark enn i Norge, men det har nok også noe å gjøre med tidspunktet vi spilte på nå, sier Peggy før Kip spør hvor man kan skaffe shots med Akevitt.

picture

- Ingen av våre konserter er like, vi prøver å ikke sette oss fast i noen rutiner. Jeg har selv sett mange band på scenen som virker som de kun er der for å gjøre en jobb og slik vil jeg ikke at vi skal bli, sier Kip. Vi var et helt annet band på Roskilde for to år siden.

Med Belong har gruppen fått ut det ”vanskelige” andrealbumet. Hvor går ferden videre? – Jeg skriver hele tiden nye låter, sier Kip, men jeg er åpen for det meste. Vi kunne laget et pop-punkalbum siden vi er store fans av blink-182! – Jeg vet det er veldig mange i omgangskretsen min som fikk hele musikksmaken formet av blink. De var en stor innflytelse og humoren deres var viktig, sier Peggy. Dessuten liker jeg band med sutrende vokal siden jeg har en selv, utbryter Kip.

- Vi tar musikken vår veldig seriøst men prøver å ikke ta oss selv så seriøst. Jeg ville nok heller dratt på turne med blink-182 enn med The Smiths, når jeg tenker meg om. Tror nok stemningen hadde vært bedre backstage da.

The Pains of Being Pure at Heart er tydeligvis inspirert av band som irske My Bloody Valentine og britiske The Cure og Joy Division. Spesielt britiske band har en høy stjerne hos Kip Berman.

- I USA var ikke de britiske bandene noe store. Blur og Pulp spilte på små spillesteder i statene og jeg ble overrasket da jeg møtte en fyr som digget Suede for første gang. Da kan du tenke deg sjokket når man oppdager at bandene man elsker og trodde man nesten hadde for seg selv var gigantiske i Storbritannia, sier Kip og legger til at han gleder seg enormt til å se Pulp for første gang senere på kvelden.

- Vi rekker sjelden å se andre band når vi er på slike hektiske turneer, personlig skulle jeg gjerne sett Explosions in the Sky fordi jeg aldri har fått sett dem. Nå spiller vi på utrolig mange av de samme festivalene men det føles alltid som om de spiller dagen før eller dagen etter at vi ankommer, sier Peggy. - Muligheten for å få se band som sjelden spiller i statene er også fin. Gitaristen i bandet elsker Pet Shop Boys og var så lykkelig da han endelig fikk sett dem på scenen på Roskilde i 2009, avslutter Kip.

Her spiller gruppen deres siste singel, Heart In Your Heartbreak, på David Letterman Show tidligere i år.






The Pains of Being Pure at Heart