Dette er niende året Borealis arrangeres, forteller Alwynne Pritchard, kunstnerisk leder for festivalen. I sin tid var det to forskjellige festivaler for samtidskunst i Bergen – Autunnale og Music Factory – men de ble slått sammen i 2004. Så festivalen har en lengre historie enn navnet, de to tidligere festivalene hadde i seg selv holdt det gående en stund. Det første året etter sammenslåingen var det kun et styre og ingen kunstnerisk leder for Borealis. De fire neste årene, fra 2005 til 2008, var Nicholas Møllerhaug kunstnerisk leder, og siden har Pritchard ledet festivalen.
– Jeg tror Nicholas, som kunstnerisk leder, lykkes å gjøre festivalen til noe mer enn bare musikk, det ble på en måte mer en festival med fokus på lyd, i ordets videste forstand. Det er noe jeg er glad for, og som jeg ønsket å videreføre. Jeg har også fokusert på å fremme et nærmere samarbeid med små, spesifikke grupper av mennesker. For eksempel har vi hatt et prosjekt som heter Go to work get a gig, hvor vi får artister til å komme og spille i lunsjpausen på diverse arbeidsplasser. Blant annet har Stian Westerhus spilt for de ansatte i Vassdal & Eriksen og Kunsthallen. I 2010 hadde vi et prosjekt hvor vi ba beboere i Kalmarhuset om å stille sine leiligheter til disposisjon og hvor vi deretter arrangerte konserter i nettopp disse leilighetene. I år har vi nettopp blitt ferdige med prosjektet Fortapt i naturen, hvor vi har fått eldre mennesker til å gjenkalle naturlyder de husker fra sin barndom men ikke lenger kan oppleve selv. Dette prosjektet skal vi også videreutvikle under neste års festival. Og så har vi Borealis Babysits, som kanskje forklarer seg selv. Vi passer barna mens foreldrene går på Borealis, enkelt og greit. Alt dette handler om å arbeide med spesifikke grupper mennesker som kanskje ikke vanligvis går så mye på kulturarrangementer. Dette synes jeg er spennende, og det er noe Borealis fokuserer mye på.
(Det London-baserte komponist-kollektivet Brainer spiller på årets Borealisfestival. På fetivalens nettside kan man lese at Brainer “utforsker en verden av lyd, bevegelser, teknologi og iscenesettelser for å beskrive hybride verk som er tidvis morsomme, ofte merkelige og alltid krevende.” Foto: Luke Fischback.)
Dere har hvert år et bestemt tema for festivalen. Fjorårets tema var tripping, årets tema er protest. I det siste har verden sett flere sterke opprørsbevegelser, som den arabiske våren, Occupy Wall Street og demonstrasjoner i Hellas. Studentersamfunnet i Bergen arrangerte nylig en foredragserie kalt Protestdager. Kort sagt virker temaet å være svært aktuelt. Men hvordan kan protest belyses gjennom musikk og kunst, og hva kan vi lære av dette? Hva kan dette bidra med i den politiske og samfunnsmessige debatten?
– Det er etter min mening svært interessant å se på kunst og protest i sammenheng. For noen artister og kunstnere er det naturlig å trekke inn politiske og samfunnsmessige forhold, for andre er det nærmest utenkelig. Det er ikke gitt at kunst er politisk, men samtidig har den alle muligheter for å være det.
– I dagens musikkverden er man så opptatt av tekstene, ikke sant. Man får frem budskapet sitt gjennom tekstene, og om man for eksempel ønsker å si noe om politiske forhold, sier man det i tekstene. I denne sammenheng er jeg meget interessert i musikk uten tekst, og denne typen musikk er jo godt representert på vår festival. Når man ikke opererer med tekster i musikken må man finne andre måter å få publikum til å lytte, noe som er en utfordring. Hvordan instrumentell musikk kan ha et politisk budskap er et vanskelig, men interessant tema. Jeg var nylig deltaker i en debatt om nettopp dette, og vi var da syv debattanter som alle hadde ulike syn på saken. Men med verk som Amund Sjølie Sveens The Sound of Freedom, som gjennom lyd tematiserer krig, våpeneksport og tortur, mener jeg at musikk helt klart kan ha en samfunnsmessig relevans. Som en mer konkret tilnærming til samfunnsproblemer og til temaet protest kan vi forøvrig tilby en rekke filmvisninger på årets festival. Blant annet vil vi vise Robert Bressons Min venn Balthazar, Jennie Livingstons Paris is Burning og Pier Paolo Pasolinis beryktede Saló eller Sodomas 120 dager.
– I forlengelsen av det politiske synet på kunst kan man også diskutere dikotomier som bra/dårlig og vakkert/stygt. Man tenker ofte at kunst er ment å være pent, fint, vakkert, men noen ganger er det også det grelle og forstyrrende som gjør inntrykk. Et eksempel her er den tyske komponisten Nicolaus A. Huber. Hans verk Harakiri fra 1971 er rett og slett en protest mot våre grunnleggende oppfatninger om hva det vil si at noe er vakkert. Dette stykket settes opp på årets festival av Plus Minus Ensemble.
(Samtidskunstneren Kaj Aune skal fremføre stykket Remake of 'Der Ring Des Nibelungen' på årets festival. Helt på egenhånd skal Aune gjenskape Wagners klassiske opera, noe som ifølge ham selv er dømt til å mislykkes. Her fra Aunes forestilling på fjorårets Borealisfestival. Foto: Kaj Aune.)
I år består Borealis av ti konserter i Bergen, tre konserter i Odda, tolv filmvisninger, fire litteraturopplesninger og tre kunstutstillinger, samt foredrag og debatter. Festivalen er spredt rundt på en rekke plasser i Bergen og også altså Odda. Kan du fortelle litt om hvordan dere legger opp festivalprogrammet, om hvordan dere lager et system i alt dette slik at publikum skal kunne navigere seg rundt?
– For det første må jeg si at dette er noe vi tenker mye på når vi planlegger festivalen. Vi setter sammen programmet slik at publikum skal ha god tid til å komme seg fra konsert til konsert, og vi legger vekt på å ha god praktisk informasjon festivalen gjennom. Festivalens sentrum vil være Landmark. Her finner du festivalkontoret, her kan du møte artistene, kjøpe billetter, t-skjorter og plakater, vi skal til og med sette opp et lite provisorisk bibliotek her. Med Landmark som utgangspunkt vil vi navigere publikum rundt i byen.
– En annen grunn til at festivalen er så geografisk spredt, er at vi vil gjøre Borealis tilgjengelig for flest mulige mennesker. Noe her og noe der, til forskjellige tider av dagen og i forskjellige sjangre. Ved å spre festivalen geografisk gjør vi den tilgjengelig for flere forskjellige miljøer. Borealis skal være en variert festival, og det skal være noe for alle. I alle fall for alle mennesker som er åpne for å oppleve noe nytt og annerledes.
– På et mer kunstnerisk nivå handler det om hvordan vi kommer sammen for å oppleve musikk. En ting er å gå på en konsert. Man drikker øl, møter venner, hører på musikken. Vi vil gjerne utfordre disse konvensjonene. Ta musikken til andre arenaer. Hva skjer når man trer inn i tinghuset for å høre på musikk der? Eller i siloen på Bergen Arkitektskole? Siloen er kald og mørk og guffen, det er ikke vinduer der, men du kan drikke øl, og du kan høre live musikk. Hvordan lytter vi da til musikk? Slik ønsker vi å problematisere måten man opplever musikk på.
(Los Angeles-duoen Lucky Dragons er hentet til Borealis i samarbeid med Perfect Sounds Forever. Du kan se dem på Landmark lørdag 17. mars. Foto: Olli Toivonen.)
La oss si at en hipster, hiphoper eller blackmetalentusiast har bestemt seg for å ta turen til Borealis for første gang for å utvide sine musikalske horisonter. Vedkommende har vært på Roskilde åtte år på rad og har skapet fullt av band-t-skjorter, men kan ingenting om samtidsmusikk. Hvordan kan man da få mest mulig ut av festivalen? Har du noen konkrete tips for en nybegynner i samtidsmusikkens verden?
– Først og fremst har vi et veldig bredt spekter av musikk og kunst. Vi har definitivt konserter som hiphopere kan kjenne seg igjen i, blant annet. Det er ikke sånn at alt på Borealis er helt annerledes enn det man vanligvis hører på innen popmusikkens verden. Kom på festivalen med din musikalske bakgrunn, og forsøk å bare lytte og se hva som skjer. Det er egentlig mitt beste tips.
Til slutt, har du noen personlige favoritter på årets festival? Noen spesielle anbefalinger til musikknyheter.no sine lesere?
– Som kunstnerisk leder er det først og fremst festivalen som en helhet jeg vil trekke frem. Men jeg kan jo si at den første dagen av festivalen, onsdag 14. mars, vil bli veldig spennende. Åpningen på Bergen Tinghus spesielt. Der skal Experimentalstudie der SWR fra Tyskland fremføre et stykke av den eksentriske og anerkjente lydkunstneren Karlheinz Stockhauser. La oss bare si at det kommer til å bli annerledes enn alt du har sett og hørt av musikk tidligere. Deretter går turen til den allerede nevnte siloen på Bergen Arkitektskole, hvor samtidskunstneren Kaj Aune skal fremføre bestillingsverket Remake of 'Der Ring Des Nibelungen'. Aune skal helt på egenhånd gjenskape Wagners klassiske opera, noe som ifølge ham selv er dømt til å mislykkes og som også er en del av poenget med forestillingen. Det kommer til å bli meget interessant.
– Jeg tror også arrangementene på Landmark kan fungere som en fin “inngangsportal” for de som har lyst til å utforske litt mer eksperimentell musikk. Torsdag 15. mars skal Hammerfest – et krautrockband stiftet av etablerte bergensmusikere – holde sin debutkonsert, før DJ Rotekopf og DJ Utmark Lydsystem spiller protestlåter senere på kvelden. Fredrik Saroea fra Datarock har kurert prosjektet Occupy Landmark, som vil vises fredag 16. mars, og som blant annet inneholder den kontroversielle kunstneren Morten Traaviks enmannsshow This Machine Kills Marxists. Lørdag 17. mars kommer Los Angeles-duoen Lucky Dragons, en konsert vi har fått i stand i samarbeid med Perfect Sounds Forever, før DJ Sanhueza avslutter kvelden med platespilling.
– Som en siste kommentar vil jeg si at jeg håper Borealispublikumet vil ta seg tid til å reflektere over lydens kraft i seg selv. Ikke bare tekstene, ikke bare melodiene, men også lyden. Og at de kan reflektere over musikken på en annen måte enn man vanligvis gjør når man går på konsert. Være åpne for nye måter å ta til seg musikk og lyd på. Da vil man nok også få mer ut av festivalen.
Sola skinner over Café Kippers på Verftet denne vårdagen. Om kort tid skal uteserveringen igjen fylles opp av mennesker, etter en lang vinter skal byen igjen sakte vekkes til liv. Om noen måneder vil Nattjazz, Festspillene og Bergenfest nok en gang sette sitt preg på Bergens kulturliv. Før dette kan imidlertid Borealis tilby oss andre kunstneriske inntrykk gjennom sin festival. Musikknyheter.no ønsker lykke til.
Borealisfestivalen går av stabelen fra 14. til 18. mars. Sjekk programmet på borealisfestival.no.
