Electric Callboy - det mest elleville bandet?

Alle foto: Terje Dokken

Det er onsdag formiddag når jeg skal prate med Kevin Ratajczak og Nico Sallach fra den tyske publikumsfavoritten Electric Callboy, som har opplevd en totalt eksplosiv vekst de siste to-tre årene. Et metalcore-band om man bruker Wikipedia. Boyband om du spør dem selv. I den grad det er mulig å definere det, finnes gjerne definisjonen et sted midt i mellom. For dette er en salig blanding av cheesy humor, pop, eurodance og tyske schlägers, men alltid med brutale riff og intense drops som en viktig del av totalen. Trolig det mest underholdende bandet jeg har sett live noensinne. For ikke å snakke om musikkvideoene!

Jeg har satt opp møtet med innspilling av lyd og bilde, slik at vi kan poste intervjuet som helhet. Eller samtalen. For det er egentlig mer en løs samtale om mye rart. Mye tøys, fjas og latter. Om livet på veien, familieliv, tanken bak youtubeprofilen, klimaendringer, band som har blitt litt for høye på seg selv. Røverhistorier. På et tidspunkt er plutselig rollene snudd. De begynner å stille meg spørsmål om meg og mitt liv. Usedvanlig hyggelige tre kvarter, så jeg gleder meg til å se det selv. Se om det er bra nok til å bare poste, slik at jeg slipper å skrive så jævlig mye.

Derfor er det jo rimelig irriterende når jeg oppdager at jeg har klart å kødde til hele opptaket. Så nå sitter jeg jo her og skriver, da. Så jeg skal forsøke å gjengi essensen av alt vi snakket om. I alle fall det som var musikkrelatert. Jeg hopper til ca ti min inn i samtalen, da vi innser at vi så langt bare har snakket tull.

Altså, jeg har inntrykk av at dere har vært på turné nesten nonstop de siste par årene nå. Kan dere fortelle oss litt om hvordan den perioden har vært for dere?

Det har vært fantastisk gøy og ekstremt hektisk. Vi har savnet å kunne bruke mer tid i studio og det er tungt å ikke få tilbragt mer tid på de man er glade i hjemme, men energien vi har fått fra folk alle steder vi har spilt har vært helt utrolig. Det at vi er ekstremt gode venner, og egentlig som en familie har vært helt avgjørende for at vi har klart å holde det gående så lenge, for vi har stort sett turnert i tre år nå.

Når dere ikke har turnert, har dere vært i studio, og ikke minst spilt inn fantastiske musikkvideoer. Selv falt jeg ned i et typt Youtube-kaninhull for et par år siden, og det er tydelig at dere har lagt ned mye energi i den plattformen. Hvor viktig vil dere si at Youtube har vært for der dere er i karrierene deres akkurat nå?

Det har vært helt avgjørende. Det startet egentlig med at vi laget noen morsomme videoer under covid siden vi ikke kunne spille live. Men folk responderte jo i mye større grad enn vi kunne sett for oss, og fremdeles er det mange som oppdager oss på Youtube. Da er det om å gjøre at videoene og liveklippene som ligger der er så bra at du får lyst å se oss på konsert når vi er i nærheten. Da vi endelig skulle turnere igjen var vi redde for at fanbasen fra Youtube ikke nødvendigvis ble med over til livesettingen, og også for at de som synes vi var veldig bra på internett, syntes det ble antiklimatisk å se oss live. Vi har selv opplevd det med andre band som har hatt stor hype online, men som egentlig ikke er så bra når de står på scenen. Derfor la vi ekstremt mye innsats ned i å ikke bare låte bra, men også se kule ut på scenen. Heldigvis opplever publikum at vi kanskje er ENDA bedre live enn på internett!

Var det en strategi fra starten av, eller var det rett og slett bare noes om tilfeldigvis eksploderte?

Kanskje ikke helt i starten, men det ble jo det ganske fort da vi skjønte hva som var i ferd med å skje.

Er dere enige i at Youtube er det beste stedet å sjekke dere ut dersom folk lurer på om de skal dra og se dere live?

Absolutt. Og det ser vi også med de som kommer på konsertene. Haugevis av folk kommer med neonfargede grilldresser og teite parykker, fordi de har sett Hypa Hypa-videoen, som egentlig var det som startet den eksposive veksten vi har hatt de siste årene. Det er lett å glemme at vi har laget og spilt musikk i 15 år nå, og mange tror nok at vi er et nytt band.

Jeg har selv vært og sett dere i Wien i fjor og nå nylig på Tons of Rock i Oslo. Det var hands down helt fantastiske konserter, både med tanke på hva dere faktisk leverer fra scenen, men også med tanke på energien i publikum. Men hva mener dere selv avgjør om et av showsene deres har vært bra? Hva kreves?

For oss er faktisk det aller viktigste at alle i band og crew har det bra. Om noen har en dårlig dag er det bandet sin oppgave å sørge for at dagen blir så bra som mulig. Dersom jeg har det kjipt, går det veldig fort ut over det publikum får servert fra scenen, sier Kevin.

Nico supplerer:

Det er også derfor det er så viktig at vi faktisk er bestevenner. Det er helt utenkelig for oss å fortsette å gjøre dette dersom vi ikke har det gøy både på og av scenen. Så er selvfølgelig energien fra publikum helt avgjørende for at det skal gi mening.

Har den enorme fremgangen gjort noe med dere som band?

Ikke med oss, nei. Vi er fremdeles samme gjengen som lever drømmen og bare vil ha det gøy, treffe folk, spille konserter og drikke øl med andre. Men vi merker jo en forskjell på omgivelsene. For eksempel festivalen Nova Rock Festival i Østerrike som vi har spilt på flere ganger. Der er det et fint backstageområde for artistene hvor vi henger ut med de andre artistene. Men da vi spilte der nå i sommer var vi plutselig blitt headlinere, og fikk eget område med egne toaletter og egne garderober med navnet vårt på. Det er jo sikkert litt stas, men vi vil jo egentlig ikke det. Vi vil jo være en del av gjengen bak der, og ikke ha noe ekstragreier og special treatment. Så det endte med at vi fjernet skiltene med navnene våre på og sa at alle kunne drikke øl og gå på do her hos oss.

I November er det ny turné. Klarer dere å se frem til det, mens dere nå fremdeles er i siste innspurt av festivalsommeren?

Vi gleder oss ekstremt mye! Vi jobber med noen nye folk nå som er de aller, aller beste på helhetsopplevelsen live. Så sceneshowet kommer til å bli noe helt spesielt. Første gang vi møtte dem, viste de meg konseptet på en PDF-fil. Bare den var så crazy at jeg ble helt i 100, forteller Kevin, før Nico må hysje og si at dette er hemmelig info.

Hva er inntrykket deres av det norske publikummet?

Nordmenn elsker metal, og metalfansen er veldig åpne for andre ting vi gjør, som for eksempel tyske schlägers. Senest på Tons of Rock var publikum helt elleville, selv om vi spilte tidlig på ettermiddagen, midt i solsteken. Det er klart at selv om Oslo bare er et av stoppene på en lang turné, er det faktisk noe av det vi gleder oss mest til.

Hvorfor skal folk komme til Oslo for å se dere 3.november?

Foruten sceneshowet som vi allerede har vært inne på? Dersom du vil ha halvannen time med rå energi, masse humor, visuelt noe helt fantastisk og ellers bare trenger en virkelighetsflukt fra hverdagen eller en feelgood-porsjon etter kjipe ting, er det definitivt her du skal være, sier Nico.

Spiller på Unity Arena 3. november!

Vår anmeldelse av EC på Tons of Rock