Foto: Mathilde Storm
Mye har skjedd siden Hannah Storm slapp sin debutsingel Stranger og samtidig toppet Musikknyheters bransjekåring over årets mest lovende norske artister. Siden den gang har hun fått varme opp for Aurora flere ganger, spilt på festivaler over hele Norge og tatt musikken sin til både Storbritannia, Spania, Argentina og Mexico.
- Det har allerede gått fire år siden du for alvor slo gjennom. Hvordan har disse årene vært for deg?
- Oi ja, herregud, tiden går så fort! Litt skremmende å tenke på egentlig. Men samtidig føler jeg det aldri har stått stille, og det føles veldig godt, sier Hannah Storm til Musikknyheter.no.
- Jeg har fått spilt masse steder jeg aldri hadde trodd jeg skulle få spille, som Buenos Aires og på Corona Capital i Mexico, noe jeg virkelig ikke kunne sett for meg for fire år siden! Øya skjedde (og nå skjer det igjen!), jeg signerte med Universal Publishing i UK som deretter satte meg opp i litt uvirkelige sessions, så det har vært mange «pinch me»-øyeblikk vil jeg si.
Mistet seg selv
Nå er Oslo-artisten ute med albumet It Will Never Be The Right Time. Veien dit har imidlertid vært lang. Hannah har alltid vært veldig sikker på at hun en dag ville gi ut et fullt album. Men med oppturer, kommer også nedturer, og etter at hun signerte med Universal, endte hun opp med en skikkelig skrivesperre.
- Jeg ble satt opp i alle disse fantastiske sessionsene, men slet med å skrive noe. Mye av skrivesperren kom fra at jeg følte meg ganske lost, både på hvem jeg var og hvem jeg var musikalsk. Jeg følte jeg hadde mistet og glemt meg selv litt oppi alt, og klarte til slutt ikke nyte og slappe av når jeg prøvde å skape noe. Høsten 2024 hadde jeg en session med Glen Roberts og Vetle Junker, som har vært med på mye av dette albumet og som jeg har skrevet mye med før, og jeg klarte ikke å lage noe uten å overtenke det, forteller hun.
- Til slutt hadde jeg bare en full meltdown der jeg forklarte hva jeg følte på. Glen spurte meg da hvilken låt jeg følte var mest meg, utgitt eller uutgitt, og jeg sa umiddelbart Stranger. Og da sa han bare «da lager vi en søster eller bror til den». Og jeg vil si det var dagen skrivesperren tok slutt og albumprosessen startet.
Hun forklarer at den låten dermed ble en slags rød tråd gjennom dette albumet.
- Det føltes også derfor helt riktig at Stranger skulle være med på plata, siden den var en så viktig del av veien hit. Det er også den eneste tidligere utgitte låten på albumet, men i en ny versjon jeg produserte selv og fikk med Askjell (Solstrand) på å fullføre. Jeg tror jeg bare trengte en liten påminnelse om hva jeg kan og føler meg hjemme i, og gi meg selv lov til å være meg og ikke prøve å være noe annet. Selv om jeg fortsatt kan synes det er vanskelig å skille mellom hva som er sunn eksperimentering og når man er helt på ville veier!
- Når jeg ser tilbake på det nå, så er jeg utrolig glad for at jeg lot det ta den tiden det trengte og ikke pushet noe som ikke hadde føltes riktig. Men oppi alt, så føler jeg det hele tiden har skjedd ting, både stort og lite, og det er jeg veldig takknemlig for. Det har definitivt vært en reise!
Håp fremfor forventning
Det vanskeligste var å slå seg til ro med at albumet var ferdig, forteller hun.
- Litt som tittelen sier, «It Will Never Be The Right Time», som var litt det jeg måtte si til meg selv. Man kan overtenke seg ihjel på det der, haha, ihvertfall jeg! Det er så vanskelig å vite når man skal stoppe. Jeg satt konstant og tenkte «hva hvis det neste jeg lager er en bedre låt?» eller «bare én låt til» eller «er den egentlig helt ferdig?» etc. Det er så lett å begynne å lete etter små ting man tenker kan bli bedre og miste litt perspektivet på helheten.
- Og det var da det var fint å kunne sparre med andre som kanskje ikke er like oppi det som det du er, og ikke har hørt på den samme delen av låten en million ganger, haha. Men gurimalla så deilig det var å bare gå for det til slutt og slå seg til ro med «sånn her blir det», og sitte igjen med en god følelse.
- Det er vanskelig å komme utenom et visst forventningspress før et debutalbum. Hvordan håndterte du forventningene - både dine egne og andres - når du jobbet med dette?
- Godt spørsmål! Det var jo på en måte mine egne forventninger og det indre presset jeg la på meg selv som førte til skrivesperren, og det var så fort jeg klarte å senke skuldrene og stole litt mer på meg selv at ting begynte å løsne igjen. Jeg har i tillegg et utrolig bra og støttende team rundt meg, som har gitt meg tid og rom til å finne tilbake til meg selv, noe jeg tror og vil si har vært helt essensielt for at dette albumet ble til. Jeg er nok litt selv min egen verste fiende oppi det hele, jeg er en skikkelig overtenker.
- Men jeg har faktisk en liten setning som jeg hørte en gang, som jeg har tatt med meg helt siden og ofte tenker på. Og det er å ha forhåpninger, ikke forventninger. Den liker jeg skikkelig godt. Kanskje det høres litt pessimistisk ut, men jeg synes det er en så fin måte å se det på. Jeg kan håpe og jobbe for det jeg ønsker skal skje, men jeg forventer det ikke. Det er bra å drømme og ha noe å strekke seg etter, men fallhøyden er på en måte litt mindre enn om man sitter og er overbevist om at noe skal skje. Også vet man at man uansett har gjort sitt beste.
Adele-låtskriver på laget
Hannah ønsket å lage et album som representerer hvor hun kommer fra musikalsk. Hun har hele tiden likt å prøve ut nye sjangre og har vært innom alt fra klassisk musikk til musicaler og jazz. Hun sang i kor i mange år, gikk jazzlinjen på Toneheim Folkehøgskole og har studert ved låtskriverfabrikken LIMPI på Lillehammer.
- Det var derfor viktig for meg å passe på å ha med en liten dæsj av sjangre jeg er inspirert av, som gammeljazz og crooners, filmmusikk, og at både koringer og harmonier kom tydelig frem. Det er noe jeg er vokst opp med gjennom kormusikk og flere år i kor. Og selvfølgelig den organiske live-følelsen.
- Og så har jeg vært utrolig heldig som har fått med meg ufattelig dyktige musikere til å spille på platen, og fantastiske produsenter. Vetle Junker og Odd Martin Skålnes er de jeg har jobbet mest med på denne, som er litt full circle moment og føltes riktig siden det var med dem jeg startet for fire år siden.
En av låtene, Special, beskriver hun som en av de mest intime og personlige på albumet. Den skrev hun i London sammen med produsent og låtskriver Eg White, som har jobbet med artister som Adele og Florence + The Machine. Mest kjent er han for å ha skrevet Adeles gjennombruddslåt Chasing Pavements.
- Jeg spilte veldig spontant på en liten kontorfest under Villvillvest i Bergen i 2023 og der var det tilfeldigvis en fra Universal Music Publishing UK som likte det jeg gjorde. Rett og slett en god gammeldags «rett sted til rett tid» hendelse. Ganske raskt etter det signerte vi kontrakt, og hun satte meg opp i sessions i London, som da blant annet var med Eg White. Jeg hadde virkelig aldri trodd at det skulle skje, jeg er jo vokst opp med og inspirert av så mye av musikken han har vært med å lage! Så hadde jo mildt sagt heftig æresfrykt første gangen, haha.
- Men han var bare en utrolig hyggelig og jordnær type, med en like stor forkjærlighet for popcorn som meg, og da visste jeg at jeg kom til å digge denne fyren. Vi hadde et par sessions til, og den ene resulterte da i Special.
- Er det noe du drømmer om å utforske de neste årene?
- For et kult spørsmål. Jeg håper å få utforsket mitt eget musikalske univers enda mer, men spesielt bli bedre i produksjon, så jeg kan begynne å produsere enda mer selv.
- Jeg har ofte lekt med produksjon hjemme (har endelig oppgradert fra GarageBand til Logic), men har fortsatt så mye å lære. Jeg engasjerer meg ekstremt i detaljene og produksjonene når jeg er i studio, men jeg har lyst til å bli teknisk god nok til å være enda mer bak spakene selv og bli bedre på å formidle nøyaktig hva det er jeg vil ha, liker og ikke liker. Så ja, å bli trygg og god nok til å føle at jeg kan kalle meg selv produsent, er det jeg virkelig vil gå inn for og utforske mer de neste årene.
Sang med for full hals
De siste årene har Hannah tatt med seg musikken sin til både Mexico, Argentina og Spania.
- Åh, det er så fantastiske steder med så fantastiske mennesker. Spesielt Mexico og Argentina har virkelig satt spor i hjertet mitt, jeg elsker å spille der.
Hennes første tur til Mexico var som oppvarmer for Aurora i 2023.
- Det var helt vanvittig å få være med på. Fansen der nede er virkelig noe helt annet enn det vi er vant til her vil jeg si. Som support så vet man jo aldri helt hvordan man vil bli tatt imot, men jeg tror ikke jeg kunne vært mer heldig. Hennes fanbase og generelt folkene der nede er noe av den mest imøtekommende, ivrige og engasjerte fansen jeg har vært borti. De var ekstremt lydhøre, og så høylytte så fort låten var over, og de sang med for full hals på hver låt. Jeg ble ganske blåst av banen for å si det sånn, haha.
- Og det samme gjaldt da jeg kom til Buenos Aires nå for et par måneder siden. Jeg skulle spille på en showcase der, men skulle i tillegg ha en egen konsert i en nydelig museumshage der. Men jeg hadde jo aldri vært der før, så jeg var veldig spent og nervøs på om det i det hele tatt kom til å dukke opp noen! Men til min store overraskelse så kom det masse folk, og de sang med og var så lyttende og fine. Jeg følte meg så tatt inn i varmen.
- Det er virkelig en drøm å spille på disse stedene, og jeg gleder meg så mye til å dra tilbake. Jeg føler meg så utrolig heldig som har fått oppleve dette, jeg hadde virkelig aldri trodd jeg skulle få reise til andre siden av jordkloden for å spille egen musikk.
I august skal hun også igjen stå på scenen på Øyafestivalen. Forrige gang var i 2022, da barndomsdrømmen om å opptre på Øya ble oppfylt.
- Jeg gleder meg selvfølgelig mest av alt til å få spille og vise frem albumet! Herregud så gøy det skal bli. Jeg er så glad og takknemlig for å få spille der igjen, det blir ikke noe sparing på kruttet for å si det sånn!
- Og det er mye bra norsk musikk om dagen! Hvilke andre norske artister mener du man bør følge med på?
- Åh helt enig, det er så mange bra! Iris Caltwait og Amalie Holt Kleive ga begge nylig ut hver sine helt fantastiske plater, som jeg virkelig anbefaler alle å sjekke ut. Jeg føler meg utrolig heldig som er omgitt av så mange talentfulle, sterke kvinner, der alle heier og løfter hverandre opp. Det er så inspirerende. For noen rå artister.
