Foto: Helge Brekke
Allerede med sin første EP «Misaligned», fra høsten 2023 mottok soul-/bluesartisten sin første 10er i Musikknyheter, og senest lørdag for en drøy uke siden fikk hun 10/10 for sin konsert under Bergenfest.
Mindre enn tre år siden debuten har det strømmet på med anerkjennelser. Blant annet førsteplass i European Blues Challenge, stipend fra Norsk Bluesunion, deltakelse på flere europeiske musikkfestivaler, og stort førstesideoppslag på siste Bluesnews.
Den musikalske CVen din bugner av priser og omtaler fra bluesmiljøet, men du er jo kanskje aller mest en soulartist som hekter på beslektede sjangre, sier jeg. Hva er dine tanker om det?
«Jeg tenker at jeg er en soulartist med mye blues og r&b.»
Janlo valgte egentlig karriere allerede som 11-åring, etter å ha hørt Stevie Wonder med hans «Isnt’t She Lovely» (fra «Songs In The Key Of Life»), utgitt 21 år før Janlo ble født i 1997.
Når jeg ber henne beskrive opplevelsen i detalj, synes hun det er vanskelig, men sier: «Jeg følte en intens følelse i kroppen av hvor dypt musikken stakk i meg.»
Jeg ber henne beskrive utviklingen i øvingene hennes fra så ung alder.
«Først øvde jeg meg på å kopiere låter. Jeg satt på skolen og gledet meg til å komme hjem og øve. Senere så jeg litt på YouTube [om sangteknikker], og så begynte jeg hos sanglærer da jeg var 18.»
Det viser seg, på spørsmål, at det var samme år hun forstod at hun var et stort sangtalent.
«Jeg fikk jo høre fra nære venner at jeg var god, men det var da jeg fikk sterk respons i forbindelse med øving til min opptreden i Ung Kultur Møtes [tidligere Ungdommens kulturmønstring] jeg ble sikker.»
Jeg spør hvilke tanker hun gjorde seg om å satse på en musikk-karriere med vitende om at det ikke er inntekter å hente fra den dominerende musikkstrømmingen.
«Jeg bestemte meg for å følge magefølelsen og være tro mot meg selv.»
«Hvordan blir låtene dine til?»
«Vanligvis setter jeg meg ved pianoet eller gitaren, bestemmer meg for å spille for eksempel i d-dur. Så jobber jeg meg fram til noen akkordprogresjoner.
Mulighetene er jo uendelige. Så blir det alltid noe nytt til slutt. Så syr jeg det sammen til en ferdig låt, som bandet og jeg arrangerer på sammen. Deretter gjør jeg gjerne noen forandringer, før låtene er ferdige.»
På spørsmål, bekrefter hun at noen sanger kommer til henne, slik at hun må skynde seg å få opptak av dem på mobilen.
Hvorfor har du skrevet en del av låtene på albumet ditt sammen med Kim Bergseth, og hvorfor overlater du produksjonsansvaret til han?
"Kim er en produsent og låtskriver jeg har stor respekt for, og det var veldig givende å samarbeide med ham på A Free Woman. Med en felles forankring i soul er det mye å lære av hverandre i et slikt samarbeid."
Hva er tankene dine om liveproduksjonene versus studioproduksjonene dine, spør jeg.
«Jeg liker å få fram øyeblikket, og gir meg selv derfor et begrenset antall takes i studio.»
Den siste singelen hennes, den 2 måneder unge collaben «FU» med SVON er temmelig ren moderne r&b-pop. Jeg antyder at hun neppe ville fått spillejobb på en bluesfestival med den som referanse, og spør om låten gir en pekepinn på hennes musikalske leveranser framover.
«Det er en collab, så nei, albumet det vil nok være mer i slekt med det jeg har utgitt. Jeg er mer en soulartist enn en popartist.»
Når jeg antyder at det virker som hun har vært svært målrettet i musikkarrieren din, bekrefter hun det ved å fortelle at hun lager seg mål og delmål, med frister som hun setter i kalenderen.
Et av dem er kanskje internasjonal suksess? Det er i hvert fall realistisk, etter denne intervjuers oppfatning.
Jeg spør hva hun tenker om å stå på springbrettet til å bli en svært kjent artist. Hun nøyer seg med å svare:
«Det er stor stas å kunne bringe videre musikken min». Men på spørsmål om hvordan hun klarer å entre scenen med så stor autoritet som hun gjør, svarer hun:
«Fordi jeg kommer inn i en sone før jeg går på scenen, og at jeg derfor stoler på at det blir bra.»
Jeg viser til at albumet hennes er utgitt på indie-selskapet Hi-Lofi Records, og spør om hun er i kontakt med større selskaper. Hun svarer, med det dårligste pokeransiktet jeg har sett:
«Jeg er i prosess.» Med hva, får jeg ikke presset ut av henne. Men om hun ikke står inne for ingressen vår, skal jeg skyte til «erfarer Musikknyheter».
