Svenske Robert Hurula er en velkjent figur i svensk musikkliv og er en viktig del av musikkmiljøet i Umeå. Han har frontet band som The Vicious, Regulations og Masshysteri. Sistnevnte band hadde brukbart med suksess, og turnerte både i Europa og USA, dette til tross for at tekstene var på svensk. Masshysteri ble oppløst i 2010, og siden den gang har den nå stockholmsbaserte artisten, jobbet med soloalbumet Vi är människorna våra föräldrar varnade oss för.Platen har fått strålende anmeldelser i svensk presse, og i forbindelse med at han spiller i Oslo ikveld, tok vi en liten prat med ham.

Platen har fått gode anmeldelser. Hvorfor tror du den treffer lytteren så bra?

– Det kan jeg ikke svare på, men jeg har prøvd å fylle platen med så mange ærlige følelser som mulig. Jeg håper at det er det som når frem til lytteren.

Hva handler albumet om?

–Jeg kan ikke analysere meg selv. Det jeg kan si, er at det er et selvbiografisk album. Historier om meg og mennesker rundt meg

Mange kjenner deg fra Masshysteri. Hva er hovedforskjellen på Hurula som soloartist og Hurula som en del av et band?

– Det er fremdeles jeg som lager alle låtene, så kreativt sett, er det ikke så stor forskjell. Men på denne platen har jeg spilt med folk som har hatt mange egne ideer, og det har vært jævlig gøy!

Hvilken musikk hører du selv på? Har du noen favoritter for tiden?

– Vanskelig å si. Jeg hører alltid på forskjellige ting. Akkurat idag har jeg hørt mye på et soundtrack til en film som heter Times Square. Og Deep Cuts-platen til The Knife.

Hva er din beste konserthistorie?

– Min første konsert med denne konstellasjonen på Debaser Strand i Stockholm kommer nok alltid til å være et spesielt minne. Mest fordi det var så sinnsykt mye folk og god stemning. Men også fordi det var fire år siden jeg hadde spilt live. Det var uventet at det skulle være så bra.

Hva er den beste konserten du har sett som publikum, da?

– Oi, det er mange! Nick Cave & the Bad Seeds i fjor føltes i alle fall som det beste akkurat da.

Hva kan man forvente seg dersom man velger å se Hurula live?

– Jeg har jo aldri sett meg, så det vet jeg ikke. Jeg ser ikke på meg selv som noen underholder. Det handler kun om musikken, verken mer eller mindre.

Med seg til Oslo har han Jonna fra Glasvegas på trommer, Måns Lundberg (Lykke Li) på gitar og Manuela (Terrible Feelings) på bass. Dersom du lurer på hva du skal finne på ikveld, er jo dette absolutt et godt tips.