– For oss betyr det å havne et sted, og gjøre det beste ut av situasjonen, slik en komet gjør. Kræsje i en situasjon, og innse at «her er du», så da får du fikse det på best mulig måte. Slik er det med bandet også. Vi har fiksa ting underveis, og har til slutt funnet ut at vi skal gjøre det beste ut av hvor vi er.

Andreas Kjøll, vokalist i Comet Kid, beskriver meningen bak bandnavnet som han deler med fire andre venner: Alexander Hoddevik på gitar, Theodor Peterson på bass, Svein Inge Bjørkedal bak trommesettet, og Hogne Aasjord på keys og mandolin. I dag har de tre førstnevnte tatt seg turen ned fra øving i lokalet deres på Youngstorget for en prat.

Urbane bønder
Debuten Roots kom i slutten av januar. Etter å ha supplert låtsamlinga med notorisk energiske liveshow, har karrieren til Comet Kid sust i en sikker bane, akkurat som en komet. Samtidig som de gav ut plata, sa flere brukthandlere i Oslo-området at CD-formatet ikke lenger har noen markedsverdi (NRK).

Hvordan tror dere «plate» som format kommer til å være i fremtiden?

– Det kommer alltid til å være musikkentusiaster, og de vil tviholde på vinylformatet. CD kommer nok til å fases mer og mer ut, på grunn av mp3.Men jeg tror vinylentusiastene alltid vil være der, og det merker man jo har vokst litt. Flere og flere spør etter vinylen vår på konsert. Vi selger mer av det enn CD, som er veldig kult. Også har vi en jævla kul vinyl også! skratter Alexander.

På coveret ser man medlemmene i tegneserieform midt ute i skogen, der de setter opp telt, lager bål, og har tatt med seg noen vinyler på veien. Personlig vil ikke gutta beskrive seg selv som friluftsmennesker.

– Vi er bymennesker, men vi har alle vokst opp tett til skogen. Min største del av oppdragelsen kommer fra leking i skogen og klare seg selv. Theodor har vært mye på havet, og Alex har vokst opp på gård. Vi er bønder i byen, selv om vi har klart å skjule oss ganske godt, forklarer Andreas.

– Må bare spesifisere at jeg aldri har vokst opp på gård, det er bare faren min som har hatt gård på Vestlandet, så jeg har vært mye der, protesterer Alexander.

– Men Theodor har vokst opp på vingård, flirer Andreas, og Alexander med.

– Det er en myte, og den må snart avlives! Jeg er veldig glad i vin, og foreldrene mine har begynt med vinimport som jeg har hjulpet til med. Jeg jobbet i klesbutikk en periode som gjorde at helt i starten, da jeg spilte med Comet Kid, kom jeg rett fra jobb i dress, så da var jeg han fyren med kontrabassen i dress som vokste opp på vingård. Derav kallenavnet Baronen, spesifiserer Theodor, for anledningen i brun cowboyhatt.

– Med den hatten kan vi begynne å kalle deg Cowboy of The Sea istedet, ler de.

 photo IMG_8105_zpsc12751d4.jpg

Økende etterspørsel
Comet Kid ble signert til Amber booking for å ta seg av konsertvirksomheten til bandet. Andreas sier at de merket forandringen som skjedde da de fikk et tungt apparat bak seg.

– Vi kunne sende hundre mail til forskjellige utsteder for å spørre om vi kunne spille. Ofte kastes de med en gang, eller tas ikke seriøst. Å få Amber bak oss påvirka oss veldig, fordi når Amber sier at «hei, dette er fett», så stoler utestedene på dem og gir oss konserter.

Dette har gjort at de har fått spille på flere festivaler i sommer, og da vi spurte om hva som har vært den beste så langt i år gav de et unisont svar:

– Slottsfjell! Det var ganske sjukt. Jeg har gjort veldig mye forskjellig i livet mitt, men det er første gang jeg tenkte at vi har oppnådd noe, sier Alexander

– Vi legger jo så mye inn i dette selv. Da er det gøy å se at andre setter pris på det. Stas.

– Jeg fikk også samme følelse. En ting var å gi ut plata og stå med vinylen i hånda, som var veldig stort, men å oppnå noe som dette som band er en ordentlig «team effort», der du står på scenen og opplever det foran flere tusen mennesker. Da tenker du «bra jobba, alle sammen», sier Theodor.

– Tror jeg tok en verdensrekord i selfies den dagen, smiler Andreas, og tenkte tilbake til da han hopet ned til det euforiske publikumet som stod foran scenen.

«Comet Kid-style»
Samtidig som det har vært mye oppturer, har de følt på ulempene ved å være i musikkbransjen allerede.

– Det største nederlaget vi har hatt er når folk faller i fra, sier Alexander om utskiftingene av medlemmer som har skjedd i bandet siden oppstart.

– Og det er ganske tungt å si at nå er det stopp, spesielt når det er en kompis, samtidig som det er en del av bransjen. Det er knallhardt, sier Andreas.

Men er ikke dette en livsstil sånn sett?

– Klart det er en livsstil, men man merker jo at man må nedprioritere andre ting som hadde vært veldig hyggelig... men det er verdt det! Uten tvil, sier han sikkert.

– Vi har jo vært i andre vanskelige situasjoner også, men vi har vokst på det, og da må vi gjøre det beste ut av det. Litt sånn Comet Kid-style. Det er bare å tenke at «dette skal vi greie», som jeg synes vi stort sett har gjort. Jeg tror det er derfor det har gått så fort for oss, fordi selv om vi kanskje har hatt noen nedturer, har vi alltid klart å komme oss ut og videre med et smil om munnen, sier Theodor.

Mette-Marits utvalgte
Ut ifra det de forteller, høres det ut som de gode øyeblikkene veier opp for de vonde. Som da de spilte på Torpfestivalen og fikk levert en flaske whiskey på scenen ved hjelp av en fuglekasse på en pinne, og Andreas crowdsurfa for første gang, som han sier var nesten like bra som å hoppe i fallskjerm. Om møter med The War On Drugs på Slottsfjell, og en forbanna Phoenix-manager i hotellresepsjonen i Tønsberg. Og ikke minst da en jente kom bort til gutta etter konsert, løfta opp skjorta, og ba om puppeautografer.

– Må innrømme at jeg ble litt flau, fordi jeg har aldri opplevd det før... Men det var veldig spennende på sin egen måte, smiler Andreas.

– Nå har han vært skuffa i det siste fordi det ikke har skjedd igjen, spøker Theodor.

 photo IMG_8055_zps12838bdf.jpg

Også var det den gangen Theodor løp med kontrabass på ryggen og el-bass over skulderen for å rekke bussen, trynte, og silblødde fra knærne. Det var nemlig én konsert han virkelig ikke vil bli forsinket til: Kronprins Haakons 40-års dag. Festarrangør Mette-Marit lagde en egen festival for ektemannen i fjor sommer, og Slottet fikk huka inn gjester som skotske Biffy Clyro, Seigmenn og Lars Lillo-Stenberg til å spille.

Etter å ha vært riggesjef på MiniØya og spilt på Øyas frivillighetsfest med Comet Kid, ble Andreas hyret som riggesjef på Skaugum også. Jobben ble riktignok litt større enn forventet.

– Hun som hentet meg inn som riggesjef, Linn, hadde presentert musikken vår for Mette-Marit, og hun bare «dette er fett, dette liker vi»... eller kanskje ikke akkurat slik hun sa det, men vi fikk spillejobb på lørdagen, smiler han.

– De som ledet hele følget ned til der Kronprins Haakon landa i fallskjerm, vi stod oppå en to ganger fire meter-henger, med en liten el-bil som kjørte oss nedover. Her gikk Kongen og Dronningen, Mette Marit og Märtha Louise med Ari Behn, og resten av de celebre gjestene. De fulgte oss mens vi spilte på hengeren.

Var det skummelt?

– Det var veldig surrealistisk, sier Theodor.

– Også måtte vi under en bro på et tidspunkt, så vi måtte bøye oss og spille sidelengs gliser Alexander.

– Veldig spesiell opplevelse. Og veldig god respons. Kongen gav oss en tommel opp!

Neste steg
Ut året blir det noen ymse konserter før Comet Kid returnerer til studio i månedsskiftet september/oktober. Mye materiale er allerede klart, og for tiden er de på utkikk etter studio og produsent. Andreas sa tidligere at det aldri er bestemt sjangermessig hvordan låtene skal bli i studio. Sånn sett kan det meste skje på oppfølgeren til Roots.

– Vi tar sikte på å være ferdig en stund før januar, og bygger på forhånd opp en hype og ordner en releasekonsert et sted. Så prøver vi å komme oss på radio også, sier Andreas.

– Få en singel på Klem.fm, utbryter Alexander.

– Hæ, stusser Theodor.

– Ja, det hadde jo vært sykt konge, humrer Alexander.

Foto: Nicolay Woldsdal