Daniel Kvammen er en låtskriver fra Geilo i Buskerud, som med forbilder som Neil Young, Bob Hund og Stein Torleif Bjella inviterer publikum inn i finurlige tekster som veksler mellom mørke og lyse historier. Med fokus på det nære ser Kvammen på verden med et skråblikk - noe som innebærer en god dose sjeleliv som ammunisjon.
Kaja Gunnufsen og Daniel Kvammen spiller sammen på Rockefeller torsdag 23. oktober. Vi fikk derfor de to lovende artistene til å intervjue hverandre:
Fra Daniel til Kaja:
Kva tenker du om denne dama som fronter deg visuelt i WiMP?
- Det kunne jo vært mye verre. Samtidig syns jeg kanskje hun er litt i strengeste laget. Men kudos til Wimp for å tenke utenfor boksen.
Har du nokon gode musikkanbefalingar for tida?
- Altså, det går veldig mye i Mac Demarco i disse dager. Men norske "Away" og "Verdensrommet" er også to band jeg liker veldig godt. Og en annen norsk kar som heter Peter Jussila. Han ga ut EPen "Night" tidligere i høst som er helt magisk.
Bono skal vist nok ha sagt "Music can change the world because it can change people" ei gong! Trur du musikken din forandrer folk?
- Fy faen, han der Bono er en klok mann! Jeg veit ikke helt om musikken min forandrer folk. Men i all beskjedenhet håper jeg at musikken min har hatt en eller annen påvirkning hos noen. Men om jeg har forandret noen? Det tviler jeg dessverre på.
Me har jo prata om å gjøra noko ilag og eg lot meg inspirere her om dagen. Er du interessert å lage Syden 2 med meg? Eg tenker i baner av eit mantra for velferdsstatens meir bekvemme ungdom:
"Men skal ikkje me to reise til syden?
Drikke mykje mohjitos og miste dyden.
Steike på stranda og utta bekymring i vårt liv
Glømme alt om korleis det er perfekte mellomledera me skal bli"
- Åååhh, fantastisk. Slenger man på en god dose ironisk distanse, blir dette en hit!
Du då; gitt ut di fyrste plate, svært kritikerrost, fått haugevis med fans, turnert stort og smått av landets festivalar! Kor går vegen videre? Blir det heilomvending, nytt utrykk, Norges svar på Madonna? Eller meir av det samma, som ein kvinnelig utgåve av Dire straits?
- Det er ikke godt å si! Jeg har et sterkt ønske om å fornye musikken min. Det har jeg alltid, uavhengig av publikum og anmeldere. Jeg har overhodet ikke funnet min greie, og jeg er stadigvekk på søken. Samtidig skal det være en naturlig prosess, og jeg vil ikke gjøre krampeaktige helomvendinger for å gjøre ting annerledes. Mitt hovedmål er å gi litt faen i hva som forventes. Ikke stresse, og finne tilbake til hvorfor jeg begynte å lage sanger i utgangspunktet.
Fra Kaja til Daniel:
Forestill deg at du er på death row og skal innta ditt siste måltid. Hva ønsker du å spise? (Forrett, hovedrett, dessert).
- Oi, nå spør du vanskelig. Siste måltid før døden? Brød og vin er jo populært innafor feltet. Kan eg sette Maaemo på saken?
Hvis du skulle drevet med noe annet enn musikk nå, hva ville det vært?
- Om eg kunne velge uavhengig av faktiske kvalifikasjonar så trur eg at eg ville arbeide i NASA. Det trur eg det er temmelig rått! Astronaut på ISS? Full gutteromsholdning her, altså!
Du har spilt en del konserter det siste året. Hva har vært din beste konsertopplevelse på scenen, og hvorfor?
- Ja, har fått gjort mange gigar i år, mykje moro å ta av! Øya var jo rått, men eg trur kanskje Vinjerock går av som beste opplevelse. Festivalen i seg sjølv var heilt konge, vilt fine omgivelsar, og så hadde me ein bra kveld på scena. I tillegg var det noko natterangel med bandet som la opp til ein legendarisk og angstfylt biltur på veg ned at. Rått opplegg!
Du kunne valgt å bli skikkelig god på én ting som du ikke kan. Hva ville det vært?
- Sånn generelt er eg jo rimelig gira på å skjønne så mykje som mogeleg. Om ein kan påstå såpass. Men ein spesifikk ting? Eg er ganske filmnerdete. Sikkert utrulig kult å kunne laga film, sånn ordentlig. Eller vent, å vøre ein kløpper på retorikk og språk, det trur eg også må væra feitt.
Spillejobber på de største festivalene i sommer, et stadig voksende publikum, debutalbum rundt hjørnet - Har all oppmerksomheten endret ditt forhold til det å skrive musikk?
- Ja, det vil eg si. Eg har jo i løpet av det siste året gått frå å sitta på hybelen å spelle for meg sjølv, til å befinne meg i studio med musikera frå blant anna Jaga Jazzist og Pantha du Prince. Det er klart at ein under ein slik prosess får gått nokon runder med det ein driver med. Så det er nok mykje som er forskjellig frå når eg begynte til no, men generelt har eg aldri vøre meir motivert for å laga musikk, og utgangspunktet er jo fortsett det samma; at ein vil laga vakker musikk som har noko å melde.
