Green Sky Accident er klare med sitt andre album, Fever Dreams. Vi har anmeldt plata, og har også fått Tore Torgrimsen og Stian Mathisen til å fortelle litt om gruppas inspirasjonskilder.

Foto: Hildur Gudrun Agustsdottir


Guided By Voices
Tidlig Guided By Voices og spesielt platen Bee Thousand (1994) har vært en stor inspirasjonskilde for oss. Kanskje man ikke hører det så mye på musikken i seg selv, men den holdningen, spill det inn, gi litt faen og drit i utstyret det er spilt inn på er i alle fall en ting jeg liker. Om det er en bra sang er det en bra sang uansett hvordan den er spilt inn. Når man hører tekstene deres skulle man også ønske at man hadde engelsk som morsmål. Jeg aner ikke hva låta The Goldheart Mountaintop Queen Directory handler om, men det høres veldig viktig ut. – Tore

Motorpsycho
Da Motorpsycho gav ut albumet Trust Us (1998) hadde de tydeligvis et behov for å be om lytternes tillit og tålmodighet gjennom platetittelen. Og det er som regel slik at de platene som vokser mest for hver gjennomlytting, er nettopp de som til slutt viser seg å vokse inn i himmelen. Albumet er av den typen som virkelig er i stand til å ta tak i deg og formidle et stort følelsesspekter. Motorpsycho har en egen evne til å skape et «her-og-nå»-univers, basert på improvisasjon, dynamikk, samspill og en backkatalog av en annen verden. – Stian

Beach Boys
Jeg er veldig fascinert av plata som kom etter Pet Sounds (1966). Den het Smiley Smile (1967) og var unnskyldningsplaten vi fikk etter at Smile-prosjektet ble skrinlagt. Hver sang har en ny og rar idé. Ja det høres ut som litt sop-i-hop, at de bare spiller inn det de føler for der og da, men det er litt av sjarmen. Jeg har lyst å lage en plate en gang med en helt ny idé for hver sang, hvor alle sangene høres veldig forskjellige ut fra hverandre, men samtidig går inn i en rar helhet. Ingen band har klart å reprodusere soundet Beach Boys hadde på 60-tallet, og musikken høres like unik ut i dag som da den kom ut. Et band som har tatt mye inspirasjon fra Beach Boys og lagt til en deilig dose shoegaze er The Lionheart Brothers. De har gitt ut min norske favorittplate i Dizzy Kiss (2007). De sommerlige harmoniene og naivistiske melodiene gjør at man blir sittende og smile og å kjenne på en intens lykkefølelse. – Tore

Pavement
Bandets fantasifulle pophåndtverk, skranglete rockesound, finurlige tekster og særegne melodilinjer satte varige spor. Pavement viste at når låtskrivinga er så kreativ og gjennomført solid, kan et lo-fi lydbilde til de grader bygge opp om helheten. Enda et band som bekrefter at det som til syvende og sist teller er selve låtideen. – Stian

Swervedriver
Vi er åpenbart litt inspirert av shoegazebandene på 90-tallet, men i stedet for å dra frem My Bloody Valentine som jo alle kjenner til, vil jeg slå et slag for Swervedriver og da spesielt deres to første plater Raise (1991) og Mezcal Head (1993). Energisk rock med enorme gitarer og fete riff. Bikershoegaze. De har nettopp gjort comeback med en singel som nesten ikke har fått noe oppmerksomhet. Det burde den få. – Tore


Green Sky Accident har slippfest for sin nye plate på Strædet i Bergen i kveld kl 21:30, med Shark Season som support.