Etter 6 år er danske Mew endelig klare med en oppfølger til albumet med den noe tunge tittelen No More Stories Are Told Today I'm Sorry They Washed Away, No More Stories The World Is Grey I'm Tired Let's Wash Away. I april kommer den nye skiva, + -, og låta Satellites har allerede fått Mewfansens tenner til å løpe i vann.

For en liten stund siden kom to av bandets medlemmer, vokalist Jonas Bjerre og gitarist Bo Madsen på et mini-norgesbesøk for å promotere det nye albumet, og mellom radiointervjuer og møter tok de seg tid til en lang prat med Musikknyheter. På et middags-stille Angst Bar satte vi oss ned over et glass vann, for å få guttene til å avsløre litt om hva vi har i vente de neste månedene.

Det nye albumet har – i motsetning til forgjengeren – et kort og konsist navn. Guttene forteller at i motsetning til låt-titlene på No More Stories er titlene på + - også mye mye kortere:

- Det er på tide at vi slutter å kaste bort folks tid, spøker Jonas: - Det er de som må uttale de lange navnene, og nå passer de inn på iTunes, og er mye mer bekvemme. Og siden radiokanalene vil slippe å uttale de lange navnene, så vil de spille låtene våre oftere!

Hvorfor de har kalt plata + - er de ikke helt sikre på, men etter å ha tenkt seg om forteller Bo nølende at det ene tegnet er et pluss-tegn og det andre er et minus.

- Det har også slektskap med cover-art'en, forteller Jonas: - De franske kunstnerne som lagde det sa «It's like a battery»! Også har det med kontraster å gjøre, det er nok det mest allsidige albumet vi har laget. Vi har på en eller annen måte klart å stappe alle ideene våre inn i det, så navnet passer sånn sett.

En låt fra skiva, Satellites, har allerede blitt sluppet for salg, men på spørsmål om denne låta på noen som helst måte er representativ for skiva, svarer begge guttene et bastant «NEI»!

- Alle låtene er totalt forskjellige, forteller Jonas, og Bo legger til: - Det er nesten litt rotete, men også veldig veldig bra. Alle låtene har hver sin personlighet.

Da bandet først begynte å spille nye låter live, var Satellites en av låtene som ble testet på publikum, under tittelen “Klassen”. En annen låt som fansen tidlig merket seg var “Boy”, og selv om Jonas forteller at den IKKE har fått være med på det nye albumet, utelukker han ikke at den kan dukke opp på en eller annen måte i fremtiden:

- Vi har ikke helt løst den enda. Det er litt som et puslespill som mangler en bit. Så.... ja.. vi får se, smiler han hemmelighetsfullt: - hvem vet!

- Vi har planer for den, skyter Bo inn: - men vi kan ikke fortelle om dem. Det er en hemmelighet!



No More Stories kom ut i 2009, og det at det har tatt hele seks år å få denne plata ferdig overrasker også guttene selv:

- Vi begynte ikke å skrive på denne plata for 6 år siden, forteller Bo: - Vi har vært opptatte med turnéer og andre ting i mellomtiden, men ja, det har tatt lang tid. Altfor lang. Det tar et par år fra man begynner å skrive, og så gikk vi pent og rolig i gang med resten. Vi jobbet ikke hver dag men gjorde litt her og der.

Etter å ha fundert litt forteller Jonas at dette er første gang de ikke har gått rett inn i ny skriveprossess så fort de var ferdige med den forrige skiva. De har vanligvis bare fortsatt og fortsatt, men denne gangen trengte de en liten pause med vanlig liv før de kunne sette i gang på nytt.

Dette er også den første skiva de har spilt inn i hjemlandet Danmark, og Jonas mener det kan ha bidratt til både soundet og tiden det tok å spille den inn. Istedenfor å ha et avgrenset tidsrom for å spille den inn kan man gå tilbake og perfeksjonere hver låt.

- Vi brukte lang tid på å finne de riktige lydene, forteller Bo.

- Det er veldig vanskelig bare det å få trommene til å låte bra, og så begynner man å legge ting oppå dem, og plutselig lyder det som før låt bra helt forferdelig. Og vi spiller faktiske instrumenter, vi sampler ikke. Det føles litt som å gå i motbakke av og til, og jeg skjønner godt at folk sampler som bare helvete, men da får man ikke det samme uttrykket. Vi har en fantastisk trommis – man vil høre fyren denge løs så godt han bare kan.

- Pound his little ass off, legger Jonas lattermildt til og Bo nikker: - Så til tross for motbakke så foretrekker vi å gjøre det old school, fordi det er slik vi føler at vi får mest uttrykk og musikk ut av det. Jeg vil ikke engang snakke om hvor lang tid vi brukte på gitarer, for det er faktisk bare deprimerende, smiler han.

Så hvordan vet man når en låt er ferdig?

- Når den fungerer, mener Bo.

- Det er utrolig vanskelige å få til. Sånn som gamle låter som Am I Wry? No, de er vanskelig å få til å funke, og om det ikke høres riktig ut, om ikke alt fungerer, så kommer det til å høres ut som... det kommer til å bli helt feil. Det er det som er greia med musikken vår, den ikke bare «ONE TWO THREE FOUR», en A her og en G der, den er mye mer intrikat. Vi kunne skrevet en sånn skive på én time og spilt den inn på én time – så etter to timer ville vi hatt et ferdig produkt, men vi prøver å finne måter å spille på som ikke har blitt gjort enda.

- Vi er ikke singer/songwriters, mener Jonas: - vi er komponister, vi orkestrerer musikken. Om det ikke blir gjort riktig, så vil det ikke fungere. Av og til så fungerer det tidlig, mens andre ganger må man feile mange ganger før man får det til å funke.

Bo legger til: - Og når det endelig fungerer, så vet man det. Man bare vet det.

picture

Etter mange års fravær er bassist Johan Wohlert tilbake i bandet, og sammen med pausen ser dette ut til å ha pumpet nytt liv inn i Mew, både musikalsk og live. Da de spilte på Vulkan før jul, var det en gjeng som sprutet av energi og spilleglede som sto på scenen. Bo forteller at Johans retur til bandet ikke var helt planlagt fra bandets side:

- Han ringte en dag og vi bare: «Don't think so buddy, you backed out! ...Ok, vi skal tenke på det men ikke ha for høye forhåpninger!». Så begynte vi å spille inn skiva og tenkte at: «Hmm.. vi ER et rockeband, så vi trenger en bassist» og produsenten vår var enig, så da sa vi “What the hell” og tenkte vi fikk gi ham en sjanse.

- Altså, vi var aldri uvenner, presiserer Jonas.

- Neineinei, bekrefter Bo: - Aldri uvenner, men en ting er å være venner og en annen ting er å la noen joine bandet igjen etter først å ha forlatt det.

- Han måtte signere en livslang kontrakt denne gangen, flirer Jonas.

I blod?

- Vi signerte faktisk en kontrakt med rød penn da vi først begynte å spille, fordi vi ville at det skulle se ut som blod, forteller han ivrig.

- Var det ikke ordentlig blod, fra tommelen? Minner Bo om: - Vi synger til og med om det i en låt!

- Men ja, vi skrev denne plata og den var bra, men kunne vært bedre, og vi innså at vi trengte en bassist. Produsenten vår, Michael Beinhorn, som også produserte And The Glass Handed Kites var enig. Johan hadde tatt kontakt et par ganger, men vi var ikke helt der siden han allerede hadde forlatt oss en gang. Men så bestemte vi oss for å gi ham en sjanse, og det føltes veldig bra fra første sekund. Og etter det har vi ikke sett oss tilbake en eneste gang.

Guttene forteller også at de har spilt lenger konserter enn noensinne den siste tiden, til tross for at de selv vanligvis har foretrukket kortere konserter og å “leave them wanting more”. Denne gangen har det føltes riktig å gjøre konsertene og settet noe lenger, og guttene føler seg klare for en ny PR- og turné-syklus:

- Det har tatt lang tid å bli ferdige denne gangen, så det er veldig tilfredsstillende å endelig komme i gang igjen, å ha en låt ute og å få tilbakemeldinger på det man gjør. Det at det er 6 år siden forrige plate gjør at det er en hel generasjone med nye lyttere der ute, og det er en flott mulighet. Det er overraskende mange helt unge folk på konsertene som må ha hørt musikken vår fra noen andre.

Da de slapp No More Stories lovet guttene at den neste skiva ikke skulle ta så lang tid, og Jonas gliser at det er akkurat det samme de gjør nå. Bo ler enig, og legger til at det er skummelt:

- Men jeg skal gi deg releasedatoen for neste album her og nå! Eksklusivt! Det blir... 7. april 2017! Skriv det ned!

Han tar frem en stor notatbok og gjør akkurat det samme selv:

- 7. april, 2017! Jepp, det er en avtale! That's done! You heard it here first.



+ - slippes for salg 27. april, og du kan se Mew live på både Skral Festival og Malakoff i sommer!

Read the interview in English.