Seigmen og Tønsberg hører sammen, på mange ulike måter –alle medlemmene kommer fra Tønsberg og alle lever der i dag. Det er i Tønsberg de øver og spiller sammen, før turneer og når de skal skrive nytt materiale. Derfor var Tønsberg et naturlig sted å intervjue Seigmen – kort tid etter at deres nye album Enola ble gitt ut. Men historien om Tønsberg og Seigmen har ikke alltid vært en solskinnshistorie, kan Alex fortelle oss. Selv om det er i Tønsberg de har spilt noen av sine viktigste og mest vellykkede konserter som Slottsfjell i 2006 og 2012 og 20 års jubileet av plata Total i 2014 – så har ikke bandet alltid vært helt komfortable med å spille i hjembyen, blir vi fortalt.
- Tønsberg har alltid baket oss opp, folk her har vist oss en skinnsyk støtte, noe vi særlig så under Slottsfjellfestivalen i 2006 og 2012. Samtidig har Tønsberg vært et veldig vanskelig sted for oss å spille. Vi følte aldri at vi fikk det til her. Vi var for nervøse og var egentlig vår egen verste fiende. Sånn var det egentlig fram til 2006, da snudde det. Det er egentlig naturlig at det publikummet en bryr seg mest om er det du virkelig vil vise deg fra din beste side for. Når vi selv følte at det alltid skjedde noe galt når vi spilte her, mistet vi selvtillit. Den er nå tilbake, og vi er veldig takknemlige og ydmyke for det støtten byen har vist oss. Dette gjorde at vi sent 2014 kunne få til en fantastisk feiring av skiva Total og oss selv, da vi spilte tre stappfulle konserter på Støperiet. At man kan få til noe sånt i sin egen hjemby er veldig fint.
Mandag 13.4.15 ble altså Enola sluppet. At bandet skulle gi ut et femte studioalbum var det ingen som trodde i 1999 – i hvert fall ikke bandet selv.
- Vi har sagt mye dumt opp gjennom, men det dummeste var vel kanskje å si at vi aldri kom til å spille sammen igjen. Likevel, der å da så trodde vi likevel virkelig det. Det var slutt.
Men ettersom årene gikk, og Seigmen samlet seg hyppigere og hyppigere til ulike anledninger så var likevel ikke kunngjøringen som kom i fjor høst like uventet. Bandet hadde siden 2012 skrevet på og spilt inn nytt materiale i flere bolker og var klare til å gjøre ”comebacket” komplett med et nytt album. Når vi spør Alex Myklebust om hvordan det er å være i Seigmen for tiden, gir han oss hele historien fra det sluttet i 1999 og frem til i dag.
- Det er veldig bra å være Seigmen i 2015. Ellers hadde vi ikke gjort det vi gjør nå. Vi har egentlig aldri leita etter noe spesielt eller tenkt at vi skal gi ut noe nytt. Men akkurat nå føltes det bare helt naturlig. I 2005 da vi gjorde gjenforeningen i Dødens Dal, trodde vi at vi kun skulle gjøre den ene jobben – nå har vi holdt på like lenge i ”comebacket” som i første runde! Etter den konserten turte vi ikke tenke på noe annet eller noe mer, men vi holdt det gående med spillejobber nå og da. Det å gi ut ny musikk derimot var aldri aktuelt. Det krever at man setter seg ned, setter av tid – det krevde for mye, rett og slett. I 2008 da vi skulle spille i operaen, kom de første tankene om nytt materiale. Da ble vi for første gang siden gjenforeningen tvunget til å sette oss ned å jobbe med låter – fordi vi trengte å arrangere om tidligere låter for at det skulle passe til formatet. Det var første gang siden 90-tallet vi satte oss ned for å jobbe på den måten. Da kom tanken om vi skulle prøve å gjøre noe nytt, noe ingen forventet av oss, men det funket bare ikke – så vi la det fra oss. Vi var ikke klare. I 2012 derimot da vi skulle øve til 10-års jubileet av Slottsfjellfestivalen kom Kim med en skisse til en låt, det var et gammelt riff som Sverre hadde laget tidligere – da løsnet det plutselig. Vi skrev 3 låter på rappen som vi spilte live den sommeren. For at vi ikke skulle glemme dem helt bort gikk vi i studio og spilte dem inn samme høst, men så la vi dem på hylla.
Selv om låtene ble lagt på hylla den gangen, vet vi jo alle hva det resulterte i. Alex forteller videre om prosessen i øvingslokalet og studio som resulterte i Enola
- Etter å ha grublet i noen år, på hva vi skulle gjøre og om vi skulle tørre å tenke på noe nytt bestemte vi oss at vi hvis vi skulle prøve på dette her, måtte vi gjøre det på gamlemåten. Fem stykker i et rom med tid, tålmodighet og konsentrasjon – dette er noe som krever mye av oss. Derfor er komfort viktig, eller muligens ukomfort (komfort for oss). Vi flytta inn i en container – som tvang oss til å være sammen, det var kaldt og jævlig på utsiden. Jeg trudde det skulle bli helt katastrofe – men det viste seg å være helt avgjørende for prosessen. Når vi først startet gikk ting ganske fort. Det var stor enighet om hva Seigmen skulle være og hvordan Seigmen skulle låte. Vi skrev skiva helt ferdig før vi fortalte det til noen andre. Vi ville gjøre en plate som vi ønsket å gjøre, uten noe press fra andre. Når vi så skulle spille inn skiva valgte vi å reise til Halden i studioet der den første skiva vår ble spilt inn. Det var viktig å få de rette arbeidsforholdene – komfort.
Hvordan var det å endelig være tilbake i studio igjen som Seigmen – 18 år etter forrige gang?
-Det var veldig fint. Noe som var deilig å finne ut var hvor definert Seigmen var som band, ikke at vi ikke visste det, men det var bare deilig å få det bekreftet. Det var stor enighet om hvordan det skulle låte og være – vi fikk mulighet til å verdsette det bandet er. Hele prosessen dro vi sammen mot samme mål, det var lite uenighet – vi funket som en samlet helhet hele veien.
Musikkanmeldere og anmeldelser er noe som ofte splitter folk og skaper debatt. En persons subjektive mening får ofte betydning for folks oppfattelse av en låt eller skive. Vi hører med Alex om hvordan dette er fra musikerens side, med tanke på at deres egen Enola nylig har vært offer for anmelderens noen ganger krasse penn – betyr en anmeldelse egentlig noe?
- Ja det betyr noe. Jeg skulle ønske jeg kunne si nei, men da hadde jeg løyet. Det er et stykke arbeid som en har lagt tid og sjel i, en har puttet mye av seg selv i produktet som blir evaluert. Derfor blir en lei seg av en dårlig anmeldelse – fordi vi er mennesker. For Seigmen sin del, er det denne gang som det alltid har vært – yatzy 1,2,3,4,5,6. Noe av kritikken har gått på at det høres for mye ut som Seigmen, og at det ikke har skjedd noe nytt – dette ser vi som et kjempekompliment fordi vi ikke har prøvd å gjøre noe annet. Det viktigste er at folk har meninger om oss. Varierte anmeldelser viser at vi er aktuelle og at folk bryr seg. For meg personlig betyr også de gode anmeldelsene ekstra mye denne gangen. På 90-tallet var jeg aldri på topp – vokalmessig. På denne skiva har jeg gjort jobben og det er fint å få noe tilbake for det gjennom gode tilbakemeldinger.
Uten fansen, ingen Seigmen, har bandet sagt ved flere anledninger. Alex bekrefter dette når vi spør han hvem Seigmen-fansen er og hva det betyr for bandet.
- Det er helt soleklart at hadde det ikke vært for fansen så hadde vi ikke sittet her i dag. Det var de som skapte et ønske om at vi skulle komme tilbake, som igjen ga oss gleden for at dette også var noe vi ønsket selv. Fansen vår er helt fantastisk og vi er helt ydmyke over det engasjementet de legger i bandet. Vi fatter og begriper ikke at det kan være mulig å holde et band så varmt og aktuelt uten at vi har gjort noe nytt. Et godt eksempel på den fantastiske fansen er en dvd-utgivelse for noen år siden. Fansen startet en underskriftskampanje for å få oss til å gi ut en dvd med mye forskjellig materiale. Det endte med muligens det aller første fan-founding- prosjektet i Norge der fansen forhåndsbetalte og vi tok penger fra egen lomme for å lage den dvden fansen ønsket.
- Gjennom live-konserter og sceneshow ønsker vi å gi noe tilbake til fansen. Det er viktig for oss å gi noe tilbake til de som bruker penger for å se oss live. Derfor har vi alltid investert store deler av det vi har tjent i sceneshow med lys, effekter og videomontasjer. Jeg ser mange band som vokser seg store, men som ikke gjør noe annerledes live fra gang til gang –det er mange som ikke bryr seg om publikummet sitt. Vi tar ikke publikummet vårt for gitt.
- Det som er gøy å se er at vi i dag har et variert publikum. Brorparten har vært med oss siden `90-tallet. Men det er også veldig mange som var unge på `90-tallet og ikke fikk mulighet til å se oss da, som har kommet til etter `99, samtidig er det også noen unge fans som har kommet til i løpet av de siste årene.
90-tallet og Seigmen hører sammen, Alex forteller oss litt om hvordan 90-tallet var med på å forme Seigmen og hvordan Seigmen var med på å forme 90-tallet.
- 90-tallet har helt klart vært viktig i for Seigmens utforming. Vi startet opp midt i grønsjen. Det var i en periode der det hadde foregått en oppblomstring av en New York hard-core scene som fikk svært stor betydning for mange band. Rocken gikk fra å være preget av soloer, ”gitargnukking” og ”se på meg, jeg er verdensmester”, til å bli mer riffbasert. Det ble mindre soloer og mer riff, musikken ble simplere, enklere og mer rett på sak. Samtidig hadde flere av oss vokst på med ”depperocken” på `80-tallet, Sisters of Mercy, New Order, The Cure osv. Det var i en mix av alt dette Seigmen ble født. Det var i dette landskapet vi lærte oss å spille og vi utviklet oss til det Seigmen folk kan høre i dag.
Avslutningsvis forteller Møklebust at bandet ser fram til en hektisk festivalsommer, der de blant annet skal spille på Vervenfestivalen i Horten, Malakoff og Rjukan Rock.
- Vi gleder oss stort til alt som skal skje framover. Vi gleder oss til å møte folk å se gleden i øynene deres. Da vil de også se gleden i våres øyne. Vi har et fantastisk publikum som har holdt sammen med oss i så mange år. Nå vil vi vise at vi verdsetter dem og skal prøve å gi noe tilbake. Vi har gitt publikum mange sjanser til å gå lei, men det har ikke skjedd. Nå har vi gitt ut en plate fordi vi følte at vi hadde noe å si, men vi planlegger ikke noe mer enn denne turen i denne omgang. Hva som skjer videre er ikke lett å vite.
Fansen som i 18 år har vært sulteforet på noe nytt fra Seigmen har nå altså fått Enola som til nå har blitt godt tatt i mot. De vil også få mange sjanser til å se bandet live i løpet av sommeren. Det som er helt sikkert er at Seigmen anno 2015 er et overskuddsprosjekt som er fylt med glede og motivasjon til å gi fansen flere supre opplevelser!
(foto: Bjørn Opsahl)
