På fredag er Tor Kvammen ute med sin nye singel, Statue.
Han har holdt på med musikk i mange år, men ble allemannseie først i 2013, da han sang seg helt frem til finalen av The Voice. Hans vakre stemme og inderlige formidling av musikk, gjorde at han var manges favoritt i konkurransen.

På fredag slipper han altså sin nye singel, en personlig låt om å gro fast i en stadig frykt for ikke å være god nok. Need to move on now, cause I don´t want to be a statue, som han synger i refrenget.

Tor sammenlignet seg alltid med sine forbilder, og det kan bli tungt når man måler seg selv med artister som Bon Iver, Radiohead og Rufus Wainwright.

–I årevis klarte jeg ikke å skrive musikk, fordi jeg sammenlignet meg med artistene og låtskriverne jeg beundrer. Jeg var redd jeg ikke var god nok, forteller Kvammen.

Med Statue har Tor Kvammen skapt sitt helt særegne musikalske univers. Dette er den første egenskrevne låten han gir ut etter deltagelsen i The Voice, og har blitt en eksperimentell og alternativ poplåt, hvor hans karakteristiske vokal akkompagneres av mørke synther og et mykt gitartema med en tydelig nerve som driver den fremover. Lyden av hjerteslag går som en jevn puls gjennom hele låten, og understreker budskapet om å hele tiden ville være levende og i bevegelse.

Han har selv stått for produksjonen i samarbeid med Nicolai Herwell, og han spiller både gitar, trommer og perkusjon på innspillingen. Dessuten tar seg også av coverdesignet, og for tiden jobber han med hundrevis av tegninger som skal bli til singelens musikkvideo.



Vi tok en liten prat med Tor, for å få vite litt mer om både ham og låten.

Kan du fortelle oss litt mer om Statue?

–Statue er en litt mystisk og alternativ poplåt som nok har sittet langt inne for meg å skrive. Den handler om å fryse fast som en statue fordi man unngår å utfolde seg i frykt for at det man gjør ikke er godt nok. Statue har blitt en følelsesladet og mektig låt, synes jeg.

Er det noen forskjell på artisten og mennesket Tor Kvammen før og etter The Voice?

–Jeg tror at jeg er nokså den samme, både som menneske og artist. Men erfaringene jeg fikk gjennom deltakelsen har hatt betydning for min videre satsning på musikk. Det er klart at det inspirerer å få så mange kjekke tilbakemeldinger fra rundt om i hele Norge. En konkret forskjell er at jeg har begynt å skrive på engelsk, mens jeg tidligere skrev på norsk.

Fortell oss litt om musikk i oppveksten din

–Da jeg var liten hadde storebroren min en kassett med A-ha sin Hunting High and Low, som jeg fikk låne. Hele albumet og særlig tittellåta gjorde sterkt inntrykk på meg. I ungdommen hørte jeg på Radiohead og jazzartister som Bendik Hofseth og Jan Garbarek, noe jeg fikk relativt mye tyn for i basketballmiljøet jeg var en del av, hvor metalband som Korn og Sepultura var dominerende. I voksen alder har jeg latt meg inspirere av artister som Bon Iver og Rufus Wainwrigt. Jeg har nok alltid hatt en dragning mot melankolske uttrykk og inderlige melodier.

Hva er planene videre?

–Planen er å fortsette å skrive nye låter, og gå i studio. Forhåpentligvis blir det et helt album på sikt, men jeg går en travel høst i møte da jeg og min kjære Marie venter vårt tredje barn. Det får bli konserter og låtskriving innimellom alt det andre kjekke som skjer.

Singelslippet markeres med releasekonsert hjemme i Stavanger hvor Tor ser frem til å spille i en nesten tusen år gammel ruinkirke, liggende i havgapet med panoramautsikten ut mot Nordsjøen som bakgrunnsteppe til scenen. Det blir første gang Statue fremføres live for et konsertpublikum.

Foto: Anders Lunde