«Det har vært fascineredne å se hvor varierte lytterne til Ark har vært demografisk. Og også å se hvor varierte favorittlåtene til lytterne har vært. Da vi lagde Ark følte vi at det var en helhet, og en håndfull singler ville ikke yte det rettferdighet på samme måte som å høre på hele albumet fra start til slutt. Og folk ser ut til å hørt på oss angående det. Vi ser også mange menesker som ikke var fans av musikken vår bli overrasket over hvor godt de liker Ark, vi tar det som et godt tegn på at vi går i riktig retning.»
Dette er We Are The Oceans fjerde studioalbum, og bak den litt kryptiske albumtittelen gjemmer det seg en ambisiøs betydning:
«Vi ville ha en tittel som reflekterte det ambisiøse og grandiose arbeidet på albumet. Det er ikke et konseptalbum på noen måte, så vi ville a en generell tittel som oppsummerte at albumet er en samling låter, og ideen om at 'arken' poserer som et fartøy for låtene passet bra.»
We Are The Ocean ble dannet i 2007, og har gjennom årene hatt endringer både i lineup og i stil. De forteller hvordan musikken deres har forandret seg gjennom årene:
«Vårt første album fikk tittelen Cutting Our Teeth fordi det var vår første erfaring med å skrive et album som en enhet, og siden den gang har vi modnet som mennesker og musikere, og fått et mye større syn på hva musikk kan og burde være. Så med hvert album har vi prøvd å både utforske vår egen musikalitet - og også å begrense oss - mer enn på det forrige.»
Ark er stilmessig tyngre og mer rocka enn bandets tidligere album. Mange band som forandrer sound drastisk påberoper seg behovet og retten til å gjøre det de vil med soundet sitt, enten det skremmer bort fanbasen eller ikke. We Are The Ocean har derimot sagt i tidligere intervjuer at det er viktig for dem å beholde visse WATO-elementer i ny musikk slik at tidlige fans fortsatt kan kjenne igjen musikken. Bandet føler seg likevel ikke begrenset eller tvunget vil å gjenta seg selv når de skriver ny musikk:
«På hvert album vi skriver prøver vi å utfordre og eksperimentere med soundet vårt, men vi vil ikke totalrenovere det. Dermed har vi aldri heller følt tvunget til å beholde visse elementer av soundet, men har vel heller ikke prøvd å unngå låter som lyder mer annerledes. Vi er i bunn og grunn de samme menneskene med de samme musikalske ideene og oppveksten, så visse stiler og elementer funnet i vårt tidligere arbeid er nødt til å dukke opp igjen, og det synes vi ikke er en dårlig ting.»
Noen av låtene på "Ark" har blitt beskrevet av guttene som et stort steg ut av komfortsonen:
«Helt fra den første dagen da vi bestemte at vi ville spille inn dette albumet live – i motsetning til instrument for instrument – var vi allerede utenfor komfortsonen. Å spille inn alle instrumentene sammen i ett rom, og å vite at hvis du gjør den minste lille feil så må hele bandet spille inn låta på nytt, var en metode vi aldri hadde prøvd før. Det forandret hele innspillingsprossessen.»
Når det kommer til spesifikke låter, forteller bandet at de møtte på diverse utfordringer underveis:
»På noen låter – sånn som Ark og Remember to Remember Them, ville vi pushe oss selv lyrisk, og adoptere nye måter å skrive tekster på. Den noe ambisiøse avgjørelsen ved å legge på en strykekvartett på spor som Holy Fire og Hope You're Well var en annen idé som vi aldri hadde gjennomført før dette albumet. Og så er det låter som There's Nothing Wrong som lydmessig er totalt annerledes enn alt annet vi har skrevet før.»
We Are The Ocean har spilt i Norge én gang tidligere, som support for Silverstein på John Dee i 2012. Bandet husker turnéen godt:
«Å være supportband for Silverstein var vår lengste Europaturné, og den lot oss strekke oss til nye land, sånn som Norge – selvfølgelig -, Ungarn og Slovakia. Vi elsker lange turnéer, og er veldig keene på å gjøre en ny måned i Europas mange hjørner. Vi er definitivt klare for å komme tilbake til Norge igjen, vi må bare finne den perfekte muligheten. Fingers crossed!»
