Våren 2014 blir Per Steinar Lie (The Low Frequency In Stereo) oppringt av fengselet i Haugesund, som trenger et band til å spille for de innsatte på kort varsel. Nærmere bestemt allerede neste dag. Problemet er bare at kun et medlem av The Low Frequency In Stereo, Ørjan Haaland, er i byen. Men Wunderkammer-sjef Pål Jackman har nettopp flyttet tilbake til byen. Kanskje de kan spørre ham om å lage et improvisert band til denne konserten? Pål blir med. Dagen etter setter de opp utstyret på scenen i fengselet. Uten øving eller noen som helst klar tanke om hva som kommer til å skje, oppstår Undergrunnen på scenen i Haugesund fengsel.

- Tre av låtene på plata, «Dommedag i E», «Ørkesløs fryd» og «Tennene i no stort» ble alle unnfanget den kvelden, forteller vokalist Pål Jackman.

Et drøyt år senere er «supergruppa» Undergrunnen, med medlemmer fra flere av Haugesunds stolteste musikalske eksportvarer, klare med sitt selvtitulerte debutalbum. Bandet består av Pål Jackman (Wunderkammer), Per Steinar Lie (The Low Frequency In Stereo, Lumen Drones) og Ørjan Haaland (The Low Frequency In Stereo, Lumen Drones). Med en neve kraut, en god dose energi og en knivsodd afrobeat utfordrer Jackman, Lie og Haaland grensene for hvordan en rocktrio kan høres ut.

Vi tok en liten prat med Per Steinar Lie om bra musikk og det strålende selvtitulerte debutalbumet.

Hvordan fant dere ut å starte band sammen?

- Pål hadde flytta tilbake til Haugesund. Det samme hadde vi fra København. Det har alltid vært et ønske fra begge parter om å lage noe sammen en gang. Det passet veldig bra med en telefon om spillejobb fra Hauge Kretsfengsel om vi va gira på ein spillejobb.


Fortell litt om låtskrivingen og innspillingen av debutalbumet.

- Alt e jamma sammen. Pål har skrevet tekst hjemme og i øvingslokalet. Men me e et resultat av jamming og magefølelse.
Nesten alle låtene har vart opp mot 7-8 minutter, så har mest Anders Bjelland (Electric Eye), klippet og limt for å få dem mer konkretisert og spissa. Vokalen har blitt laget tilslutt for å få det til å passe låten.


Anmeldere er flinke til å sammenligne nye artister med andre artister. Hvis du selv måtte beskrive dere selv og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?

- Vi er den perfekte kombo mellom The Low Frequency in Stereo og Wunderkammer.


Det er en del afrobeat å spore i lydbilde deres. Hvilke tre afrobeat-skiver synes du folk bør sjekke ut?

- Vi digger alle Fela Kuti og Tinawiren. Pål e Ali Farka Toure fan.., Jeg er mer opptatt av tysk musikk som Can eller svenske Dungen i vår sammenheng.

Hvis dere skulle spille en coverlåt på din neste konsert, hva kunne du tenkt deg å spilt?

- Hadde vert gøy å gjort noe cover av Wunderkammer egentlig, synes eg og Ørjan. Eller Leadbelly.


Hvis du skal trekke frem tre inspirasjonskilder som er felles i bandet, hva må med?

- MC 5 - live, vel og merke, ikke så fan av bandet på album, men det finnes noen rå klipp på youtube. De klippene ligger litt i bånn av attityden vår er. Det handler om å sette utfor hoppbakken og satse. Vi spiller rock, men på en fri impro jazzmåte. Tror ikke vi har tre fellestrekk egentlig. Hva med mc 5, low f og wunderkammer. Det er kjernen i det vi gjør.


Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske artister mener du man bør følge med på?

- Vi liker band som Syntax TerrOrkester, Electric Eye, Hjerteslag, Hvitmalt Gjerde, Atlanter, Bloody Beach, The Megaphonic Thrift og Oliver Hohlbrugger fra Stavanger. Band som ikke er altfor store, men gjør sin egen greie. De skriker ikke høyest, men leverer alltid kvalitet. Har hørt rykter om at den nye Bror Forsgren skal være fin.


Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?

- For min del går det i Real Estate, Ducktails og Jonathan Wilson. Vet ikke hvor nye platene er, men de er de jeg lytter til.



«Undergrunnen» er spilt inn i Hauge Chess Club studio og mikset i ABC Studio Etne og i Broen Studio i Bergen. Mastering ble utført av Jason Emberton (Nick Cave) i Lone Pine Studios i London.

Konserter:

19. september - Cementen, Stavanger
26. september - Høvleriet, Stavanger

Foto: Edgar Bachel