Som tidligere har Jarle Langåker (vokal, gitar) selv sittet i produsentstolen, mens Linn Sofies Hagen Olsen står bak alt artwork i tillegg til å traktere trommer, bass og flygelhorn.
Jarle Langåker (vokal, gitar) og Linn Sofie Hagen Olsen (trommer, trompet, gitar, bass) møttes første gang under en musikalsk «blind date» i 2012, som ga full uttelling og endte i deres første låt. Nøyaktig et år senere, i februar 2013, kom debutplaten «Tabula Rasa», som blant annet mottok terningkast fem i Haugesunds Avis. Duoen ble raskt Ukas Urørt og gikk rett inn på P3-listene med tittelsporet, etter overveldende respons fra lytterne.
I 2014 slapp de andrealbumet «Women Are Witches» med singelen «Ready To Die», som også gikk rett inn på radio. Nå girer de opp til runde tre med den ferske dobbelsingelen «Deviled Eggs & A Box Of Blood»/«Machine» (Sony Music Norway).
Kindred Fever har et mørkt og tungt lydbilde som strekker seg fra surf til blodtørstig tungrock, og vekker assosiasjoner til band som Rage Against The Machine, The Hives og The White Stripes. De har tidligere spilt på festivaler som Roskilde, Slottsfjell og by:Larm, og varmet opp for både Kaizers Orchestra og Skambankt.
25.september har Kindred Fever releasekonsert på Parkteatret i Oslo. Haugesund-duoen er kjent for å være et ”must” live, og har det siste året turnert med Skambankt og Yuma Sun i inn- og utland og spilt på de fleste nevneverdige festivaler i Norge og Danmark. Høsten 2015 legger de ut på norgesturné.
Vi tok en prat med Jarle og Linn Sofie:
Gratulerer med nytt album, fortell litt om innspillingen.
- Vi begynte innspillingen rett før jul i fjor med "Machine" og "The Automator". Da vi spilte inn de tidligere platene var vi mer inni en «innspillingsfase» enn det vi var med "Sabre-Toothed Model Youth". Her har vi spilt inn låtene etterhvert som vi laget dem innimellom turneer med Yuma Sun og Skambankt. Plata er selvprodusert, som gir oss frihet til å være helt alene i studio, helt uten tilsyn. Noe vi muligens kunne trengt i perioder! På den måten har vi bare oss selv å passe på når på døgnet vi velger å spille inn. Vi har aldri noe særlig plan når vi begynner på ei plate, vi bare lager litt bråk og tar det derfra. Vi bruker ikke evigheter på å finne den «perfekte sounden», ting må skje fort. Er det mye bass i stortromma og nok fuzz i gitaren er vi good to go!
Dere har gitt ut deres to første album selv, men nå er det via Sony Music. Hva er den største forskjellen fra å gjøre det selv til å ha et stort plateselskap i ryggen?
- Vi signerte først med Sony Music Live i 2013, så vi kjente til flere av folkene før vi signerte nå i vår. Den største forskjellen fra å gjøre det selv til å ha et plateselskap i ryggen er selvfølgelig den økonomiske. Før hadde vi ikke råd til å trykke opp vinyl, kjøpe oss backdrop osv. Flere tror at med en gang du signerer med et plateselskap, vil de ta over den kreative kontrollen. Det er ikke tilfelle hos oss. Vi ser på dem som venner som vil nå det samme som oss, og som hjelper oss med det vi trenger. I sommer snakka vi med et annet band på en festival, hvor et av bandmedlemmene mente vi «aldri burde signert med Sony, de kommer til å fucke dere.» La meg si det på den måten, om et plateselskap er ute etter å tjene masse penger på en act, er ikke Kindred Fever det rette valget. God hjelp med promo gjør også en stor forskjell.
Bortsett fra plateselskap, er det noen andre forskjeller å spore på det nye albumet i forhold til de to forrige?
De tidligere platene inneholder flere låter som bærer preg av horror-inspirasjon og religiøse temaer. Denne platen har nok flere låter med et personlig preg over tekstene. Jeg gikk gjennom en ganske kjip personlig fase i fjor hvor jeg var langt nede, noe som til slutt fikk meg til å søke permisjon fra høgskolen. Jeg hadde nok mye forakt og usagt å få ut. Flere mener at depresjon får i gang kreativiten deres, noe som overhodet ikke var tilfelle hos meg. Jeg skriver best om jeg er glad eller forbanna. Det har muligens noe med sjangeren vi spiller å gjøre også, jeg vet ikke. Resultatet har nok blitt en mer rett frem «rockete» plate enn forgjengerene, forteller Jarle.
- Som sagt er dette en hardere plate enn de foregående, noe jeg liker veldig godt. Fra min side er det også mer utfordrende sanger å spille, jeg tror vi begge har lært oss nye ting mens vi har jobbet med denne platen, skyter Linn Sofie inn.
Anmeldere er flinke til å sammenligne nye artister med andre artister. Hvis du selv måtte beskrive dere selv og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?
- Listen up kiddies! Det er et band fra Haugesund du bare må høre altså! Kindred Fever suger ut den fuzza sounden til BRMC og den enkle låtskrivinga til The Misfits og The Cramps! Det betyr at du kan kle deg i svart OG danse til det samtidig, sier Jarle overbevisende.
Rockeduoen Royal Blood. Også duoen Get Your Gun, disse føler jeg ligner mest på oss fra de to første platene, spesielt de rolige låtene våre, fortsetter Linn Sofie.
Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hva kunne du tenkt deg å spilt?
- Vi har faktisk en fast coverlåt i alle settene våre. Vi spiller en egen versjon av Mercyful Fate - Evil. Det er like morsomt hver gang folk innser hvilken låt det er. En gang på Hulen i Bergen fikk jeg høre at en fyr gikk hjem i protest fordi han mente vi rippa off King Diamond. Det er ganske morsomt. Utenom det kunne jeg tenkt meg å spilt Hank Williams - Ramblin’ Man eller L7 - Shitlist, forteller Jarle.
Dere har jo selv disket opp med noen fete gitar-riff de siste årene. Hva er dine topp3 gitar-riff gjennom tidene?
- Aiaiai! Et temmelig umulig spørsmål å gi et solid svar på. Her er hvertfall to gitar-riff og et bass-riff (om det er lov?) jeg setter høyt, sier Jarle. Nick Cave & The Bad Seeds med Tupelo, The Smiths sin This Charming Man og The Kills med Future Starts Slow.
Hvis dere skal trekke frem tre inspirasjonskilder, hva må med?
Jarle lister opp tre punkter:
- Hjembyen Haugesund. En by med mye positivitet og mye negativitet blanda sammen. Janteloven lever i beste velgående!
- Teologi (så pretensiøst som det høres ut som. Men jeg er over gjennomsnittet nørdete interessert i religion uten å tilhøre en selv.)
- Konserter av alle slag. Å stå i publikum, om det så er blandt 10 eller 10.000 mennesker, og se på et band fremføre noe de selv har skapt på scenen, inspirerer meg til å prøve å forbedre meg selv musikalsk.
- Jeg får mye inspirasjon av å lære meg nye ting på trommene og lage noe annerledes ut i fra det. Jeg har kjøpt meg TR-8 trommemaskin som vi skal leke oss med og lage noe ny musikk med, håper jeg. Konserter, se hvordan andre spiller, hva de gjør på scenen, hvilke sceneeffekter de bruker osv. Er ingen leser og liker ikke spesielt godt å lese, men det er en bok som har gitt mye inspirasjon som heter " Steal Like an Artist" av Austin Kleon, forteller Linn Sofie.
Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske artister mener du man bør følge med på?
Etter min mening er Norges beste band uten tvil Death by Unga Bunga. Det er musikk og mennesker du ikke kan la være å elske. Et 100% ekte band. Jeg er også en stor Taake-fan. Ørjan a.k.a Hoest er en helt vanvittig musiker. For et par uker siden var jeg også på en ungdomskonsert her i Haugesund for å se hvordan det sto til med unge band i byen. Der oppdaga jeg ei 15 (!!) år gammel jente med navnet Emilie Røine Østebø. Hun hadde en vanvittig stemme og fremførte egne låter med et svært høyt nivå. Jeg og en kompis skal ha henne i studio nå til helgen, så se opp for vakker musikk på den fronten! Sist men ikke minst har jeg selv et band på si under navnet Longfield & Super Skeleton. Vi er akkurat ferdig med å spille inn ei plate som kommer ut senere i år/tidlig neste år. Musikken finnes kun på Urørt for øyeblikket, anbefaler Jarle.
Helt enig, Death by Unga Bunga er rå! Emilie er jeg sikker på at vi kommer til å høre mye om fremover, sier Linn Sofie, som også vil legge til Jadudah.
Hva med internasjonale skiver, noen favoritter akkurat nå?
Jarle: For tiden hører jeg mye på debutskiva til Slaves, «Are You Satisfied?». Et helt rått band jeg oppdaga tidligere i år, rett på sak. Jeg er også veldig gira på FIDLAR si siste plate som kom ut nå nettopp, TOO. Har derimot ikke fått hørt den enda, så jeg sparer den til jeg har fått den i hendene! Jeg er også i midten av en Mark Lanegan-fase, så jeg veksler mye mellom Immitations og Blues Funeral-platene.
Samme svar fra meg, Slaves og FIDLAR. Og det nye albumet til Ghost, Meliora, sier Linn Sofie.
Hva er planene fremover i forbindelse albumslippet?
- Først og fremst skal vi ha en slippkonsert på Parkteatret 25. september som vi gleder oss til! Da varmer Sauropod opp, som alle burde sjekke ut. Så skal vi videre på en slippturné med stopp i både nord og sør. Vi får endelig komme tilbake til Tromsø, som er fantastisk! Vi er akkurat ferdige med å flytte inn i et nytt innspillingsstudio og pusse det opp, så vi begynner nok snart igjen å skrive ny musikk, avslutter de.
Foto: Anne Marthe Widvey
