Vi tok en prat med Albert Hammond Jr.
- Jeg liker idéen om at det som kommer er bedre enn det som har vært
Albert Hammond Jr. er mannen bak noen av de beste gitarriffene de siste 20 årene. Som en av de to gitaristene i The Strokes har han og resten av bandet opparbeidet seg en betydelig nisje innenfor musikkhistorien.
Etter mange år i studio med The Strokes har han skaffet seg en solid solokarriere med utgivelser som Yours To Keep i 2006 og ¿Cómo Te Llama? i 2008 hvor han har spilt de fleste instrumentene og gjort det meste av produksjonen selv. Nå er han 35 år gammel, rusfri og på turné med hans første full-lengder etter 7 år, Momentary Masters, første gang med et eget band.
Jeg tok en kort prat med gitaristen i forbindelse med hans konsert på John Dee i Oslo mandag kveld, og det var en blid fyr jeg møtte med en kopp te i hånden. Selv om de har gjort 60 konserter på 3 måneder synes han fortsatt at det er trist at Europa-turnéen går mot slutten.
Hvordan har turnéen vært så langt? Noen høydepunkter?
- Hele turnéen har vært et høydepunkt i seg selv. Vi merker at plata vokser mer og mer for hver konsert og det er fint at ingen steder er like. Noen steder reagerer publikum raskere på det nye materialet enn andre steder. «Noe publikum hører materialet for første gang, mens andre har åpenbart hørt på plata en del».
Hvordan har responsen vært, både live og generelt?
- Veldig bra! Både venner og vi i bandet liker det veldig godt. Plata høres i tillegg mye bedre ut live, så man merker det godt når vi spiller konserter. Vi spiller 8-9 sanger av den nye plata hver kveld, noe som er ganske mange.
Han beskriver sine tre utgivelser som tre veldig forskjellige deler av han. Uansett hvor mye han endrer seg så vil elementer av han og hva han gjør være relevant når det skal lages nye låter. «Hva du liker, hva du vet og hva du vil oppnå endrer seg med tiden.» Og har han noen favoritt? Tja, i alle fall nå. «Det er alltid det nye som gjelder. Hvis du ikke kan gjøre det 100% så kan du ikke gjøre hva du gjør. Og hvis du ikke er supergira på det selv så kommer du ikke til å være i stand til å fullføre det. Så definitivt det nye, men de gamle sangene har bra ting ved seg de og. Det forandrer seg, noe som er bra.»
I høst annonserte Julian Casablancas (vokalist, The Strokes) på Landmark festival at de skal tilbake i studio, noe jeg har skrevet om her, og når man har gitaristen i bandet foran seg kan man jo ikke gjøre annet enn å spørre hva som skjer videre.
Er det noe du personlig tror kommer til å skje, og hva har stoppet dere tidligere?
Det er ingenting som har stoppet meg fra å gå tilbake i studio med The Strokes, men det er heller ikke noe som har vært min avgjørelse. Det er mer komplisert enn det.
Videre forteller han at de har snakket om å gå tilbake i studio tidlig neste år, men de har ingen tid, sted eller dato på det. Man lurer selvfølgelig på om det er noe som ble sagt spontant fra scenen, men det var ikke tilfelle. Likevel sier Albert at han ble litt sjokkert over at Julian uttalte seg om det på den måten, da han er typen som er tilbakeholden på den type informasjon. «Julian er den typen som hadde uttalt seg at vi skulle tilbake i studio når vi hadde hatt et album ferdig.»
Hva er planene for 2016?
- Turnéen fortsetter. Australia i februar, Sør-Amerika i mars. Mens vi har pause nå så skal jeg fortsette å skrive sånn at vi forhåpentligvis kan gå tilbake i studio til våren. Det fine med å være på turné, dra hjemom noen uker, for og så dra ut igjen er at man får utnytta skriveprosessen til det fulle. Jeg skriver tekster hele tiden på mobilen, uansett om det er en strofe som funker eller om det er noe lenger, sånn at når jeg har tid til å sette meg ned og gå i studio så har jeg mange løse tråder jeg kan fortsette på.
Etter mange år i studio med The Strokes har han skaffet seg en solid solokarriere med utgivelser som Yours To Keep i 2006 og ¿Cómo Te Llama? i 2008 hvor han har spilt de fleste instrumentene og gjort det meste av produksjonen selv. Nå er han 35 år gammel, rusfri og på turné med hans første full-lengder etter 7 år, Momentary Masters, første gang med et eget band.
Jeg tok en kort prat med gitaristen i forbindelse med hans konsert på John Dee i Oslo mandag kveld, og det var en blid fyr jeg møtte med en kopp te i hånden. Selv om de har gjort 60 konserter på 3 måneder synes han fortsatt at det er trist at Europa-turnéen går mot slutten.
Hvordan har turnéen vært så langt? Noen høydepunkter?
- Hele turnéen har vært et høydepunkt i seg selv. Vi merker at plata vokser mer og mer for hver konsert og det er fint at ingen steder er like. Noen steder reagerer publikum raskere på det nye materialet enn andre steder. «Noe publikum hører materialet for første gang, mens andre har åpenbart hørt på plata en del».
Hvordan har responsen vært, både live og generelt?
- Veldig bra! Både venner og vi i bandet liker det veldig godt. Plata høres i tillegg mye bedre ut live, så man merker det godt når vi spiller konserter. Vi spiller 8-9 sanger av den nye plata hver kveld, noe som er ganske mange.
Han beskriver sine tre utgivelser som tre veldig forskjellige deler av han. Uansett hvor mye han endrer seg så vil elementer av han og hva han gjør være relevant når det skal lages nye låter. «Hva du liker, hva du vet og hva du vil oppnå endrer seg med tiden.» Og har han noen favoritt? Tja, i alle fall nå. «Det er alltid det nye som gjelder. Hvis du ikke kan gjøre det 100% så kan du ikke gjøre hva du gjør. Og hvis du ikke er supergira på det selv så kommer du ikke til å være i stand til å fullføre det. Så definitivt det nye, men de gamle sangene har bra ting ved seg de og. Det forandrer seg, noe som er bra.»
I høst annonserte Julian Casablancas (vokalist, The Strokes) på Landmark festival at de skal tilbake i studio, noe jeg har skrevet om her, og når man har gitaristen i bandet foran seg kan man jo ikke gjøre annet enn å spørre hva som skjer videre.
Er det noe du personlig tror kommer til å skje, og hva har stoppet dere tidligere?
Det er ingenting som har stoppet meg fra å gå tilbake i studio med The Strokes, men det er heller ikke noe som har vært min avgjørelse. Det er mer komplisert enn det.
Videre forteller han at de har snakket om å gå tilbake i studio tidlig neste år, men de har ingen tid, sted eller dato på det. Man lurer selvfølgelig på om det er noe som ble sagt spontant fra scenen, men det var ikke tilfelle. Likevel sier Albert at han ble litt sjokkert over at Julian uttalte seg om det på den måten, da han er typen som er tilbakeholden på den type informasjon. «Julian er den typen som hadde uttalt seg at vi skulle tilbake i studio når vi hadde hatt et album ferdig.»
Hva er planene for 2016?
- Turnéen fortsetter. Australia i februar, Sør-Amerika i mars. Mens vi har pause nå så skal jeg fortsette å skrive sånn at vi forhåpentligvis kan gå tilbake i studio til våren. Det fine med å være på turné, dra hjemom noen uker, for og så dra ut igjen er at man får utnytta skriveprosessen til det fulle. Jeg skriver tekster hele tiden på mobilen, uansett om det er en strofe som funker eller om det er noe lenger, sånn at når jeg har tid til å sette meg ned og gå i studio så har jeg mange løse tråder jeg kan fortsette på.
FLERE INTERVJUER
- Lei av at vi ikke gjør noenting
Menneskehetens lys og mørke har inspirert Auroras nyeste musikk. Vi tok en prat med artisten om alt som ligger bak "What Happened To The Heart?"
– Håp er naivt, men nødvendig for endring
Kalandra om å være «slow-burner»-band, å synge på norrønt, og håp i mørket.
Årets by:Larm er rett rundt hjørnet
Torsdag til søndag denne uken settes musikkbransjens framtid i fokus. >>
Et dypdykk i universet som er Thomas Bergsten
- Jeg prøver alltid å dra med meg teater og kunsten inn i musikken. >>
Sondre Lerche gir ut 20 år gammel låt
"You Are Impossible" ble borte i mylderet av låter som var aktuelle for albumet "Two Way Monologue". >>
Sibiir med nytt album
Det aggressive metallbandet Sibiir slepp 14. juni nytt album Vi var i studio i haust og prata med dei. >>
Ny musikk fra Masåva
- "Forglem meg ei» er en sang om ekte kjærlighet og den umulige og store verden. >>