Torgeir Waldemar slo ned som et lyn høsten 2014 med sin selvtitulerte og 2 x Spellemann-nominerte platedebut. Et samlet pressekorps jublet over Torgeirs mørke blanding av folk og americana, og hans sterke og uredde tekster som uanstrengt angriper og forfekter livets store spørsmål og mysterier. Torgeir Waldemars kunststykke er at han klarer å skrive og fremføre slikt uten at det verken blir koselig melankoli eller morbid dødsromantikk av det.

Torgeir Waldemar er ute med den vakre låten Souls On A String, om teksten sier Torgeir følgende.

- Ensomhet har vært en drivkraft for meg hele livet. Både positivt og negativt. Tanken på å være isolert, ikke ha folk rundt seg, ikke være en del av et sosialt fellesskap, er i utgangspunktet uutholdelig. Paradokset er at man kan føle seg mer ensom og aleine sammen med folk enn det man noen ganger gjør for seg selv, sier han.

- Et annet paradoks er når man opplever at noen av ens ulike personlighetstrekk kolliderer med ønsker og behov til de man er mest glad i, men når det å ta begge deler på alvor fungerer destruerende. Men man prøver så godt man kan å gjøre det beste ut av det, og å få endene til å møtes, forteller han til Musikknyheter.no

Debutalbumet ble spilt inn live i Maridalen Kirke i Oslo med Anders Møller bak spakene, men Torgeir har ikke helt bestemt seg hvor oppfølgeren skal festes på tape.

- Jeg er i utgangspunktet veldig fan av rom som har en tydelig identitet og som er med på å farge lyden mye. Noe som taler for å igjen finne et sted som ikke er et konvensjonelt studio, men noe helt annet. Samtidig begynner jeg å kjenne meg såpass hjemme i sjappa til Anders Møller nå at det kan absolutt være aktuelt å gjøre det der også. Så vi får se. Men jeg er mer åpen for innspill nå en det jeg var første runde, da var det veldig viktig for meg å få gjort det på min måte. Hvem som blir med bestemmes av hvem som er der når det skjer, sier Waldemar.

Om det nye materialet forteller han at han er åpen for å prøve nye ting, selvom han lover at han fortsetter med triste sanger.

- Største forskjellen er nok at på den første så hadde jeg låter som har vært med meg over lang tid, og blitt spilt mye live. Denne gangen er det stort sett nye ting, selv om det er med noen gamle slengere som har fått for lite oppmerksomhet de siste åra. Men det blir mest moll da. Noe dur innimellom bare for å irritere meg sjøl. Kanskje piano. Som jeg hater. Er jeg skikkelig på glattisen så blir sikkert noe programmert også, uten at jeg har nevneverdig trua på akkurat det. At dèt blir bra altså. Det blir nok ei høstskive dette også tror jeg. Sånn er det når melankolien er en ungdomskilde, sier han til Musikknyheter.no

Våren og sommeren er hovedsakelig satt av til eget album, men det blir også tid til noen konserter.

- Jeg skal være med å produsere litt for noen andre folk, samtidig som jeg skal lage nye plate sjøl. Noe spilling blir det selvfølgelig, både innaskjærs og utaskjærs. Sommeren blir nok litt rolig i år, men det er helt greit siden fjorårets var såpass aktiv.

- Ellers er det absolutt verdt å nevne det fantastiske coveret som Øyvind Kaasa har tegnet. For de uinvidde så er det altså verdens mest berømte brevdue som er avbildet, som går under det fantastiske navnet "Cher Ami". Råere enn mye annet som går rundt på to bein. Beskutt og ødelagt leverte han varene likevel. Og reddet 120 omringede mann fra den sikre død under første verdenskrig. Med denne meldingen på seg:

"We are along the road parallel to 276.4.
Our own artillery is dropping a barrage directly on us.
For heaven's sake, stop it."

- Ole Henrik Moe har gjort stryk på låta. Han spiller her på en piccolofiolin, en av syv som er laget på hele kloden, avslutter Torgeir.

Hør låta her: