Kvelden før var det eksklusiv visning av den nye Night Thoughts-filmen for presse og konkurransevinnere, og guttene dukket selv opp for Q&A etter filmen. Filmen er Sargents helt egne tolkning av musikken på albumet, og har blitt svært lite styrt av bandet. Mat forteller at de fikk noen smakebiter underveis, men at de ikke la seg opp i resultatet på noen måte, siden det skulle være en tolkning fra en som ikke var involvert i selve albumprossessen. Resultatet har blitt en vakker, stemningsfull og ganske mørk tolkning av albumet Night Thoughts, og er et verk som bærer tyngden av den dramatiske musikken svært så godt. Filmen skal spilles på bandets konserter, også den som går av stabelen på Sentrum Scene i Oslo 2. februar.
Folk som ikke har mulighet til å komme seg på en av konsertene til bandet vil ifølge Mat likevel få mulighet til å se filmen, da albumet vil slippes i to versjoner, én av dem med filmen som bonus-DVD. Han legger likevel til at albumet trenger ikke filmen for å fungere, den er ment som et følgestykke – en annen måte å oppleve albumet på: «90% vil aldri se noe fra den, men likevel virket det mer logisk for oss å ha dette- et stykke kunst – heller enn å ha tre middels videoer som man kan skru av etter tre minutter. Og samtidig passer det inn i konseptet å ha et album som man lytter igjennom fra start til slutt.»
Se et utdrag fra filmen her, intervjuet fortsetter nedenfor:
Nettopp albumformatet er noe Suede har fokusert mye på under arbeidet med denne skiva. De har med vitende og vilje laget et album som skal fungere som en helhet, heller enn å skape singler og låter som skulle stå for seg selv individuelt. Brett forteller at grunnen til dette helt enkelt er at de elsker albumformatet, og det å kunne engasjere en lytter i 45 minutter. Han vokste opp med musikk, og var besatt av diverse album som barn. Det å lytte på en vinyl, og å snu skiva etter side 1 for å lytte på side 2, samt tanken på at det betyr noe hvor hver enkelt låt er plassert, er noe som fortsatt fascinerer ham: «Å skrive masse låter, og å så sjonglere med dem for å finne ut hvordan de passer sammen for å lage den helheten du ønsker; det å velge åpningsspor på side 2 for å presentere den, selv om det bare vil bety noe for de som lytter på vinyl; hvilket spor som avslutter albumet... Alle klassiske album jeg har elsket har gitt inntrykk av at artisten brydde seg om de detaljene, og var klar over hvordan albumet ville bli lyttet til. Det var dette vi ville oppnå med Night Thoughts.» Mat nikker: «Dette er noe du har vært temmelig besatt av ja.»
Albumet har en del spor som glir inn i hverandre men Brett forteller at da de skrev plata, ble det til å begynne med veldig mange halv-låter som fungerte som broer,
«Det virket mer logisk for oss å ha dette- et stykke kunst – heller enn å ha tre middels videoer som man kan skru av etter tre minutter.»
blant annet Pale Snow og Learning To Be: «Det ble sånn: "Pale Snow går i samme nøkkel som I Don't Know How To Reach You så den kan være en intro til den låta...". Mye av arrangementet og hvordan albumet er vevd sammen skjedde etterpå. Deler av albumet ble forsøkt spilt inn som én del i et studio i Belgia, men hele den ideen ble litt utvannet da vi forsto hvor vi egentlig var på vei.»Han følger opp med at det jo ikke akkurat er et revolusjonerende konsept – selv om det nok kan føles slik i vår tidsalder. Dét i seg selv, forteller han, er noe han godt kan like; annerledesheten. Å ikke slavisk følge det som er på moten, eller å være en del av en saueflokk. Og han er overbevist om at det fortsatt er en hel "armé" av folk der ute som fortsatt er tilhengere av albumkonseptet.
Tittelen "Night Thoughts" henspiller på den frykten man kjenner midt på natten når man ikke får sove fordi det føles som om hele verden faller sammen rundt en, når tankene blir for store, og man selv blir så altfor altfor liten. Plata handler i det store og hele om om familieforhold og den forvirrende tvetydigheten som kan råde innen disse forholdene – noe som skinner gjennom i den tilhørende filmen. Brett, som stort sett er bandets tekstforfatter, har basert det hele på sin egen opplevelse av egne familieforhold, men føler ikke at det er spesielt ubehagelig eller skummelt å utlevere seg og sin familie på denne måten. Å snakke om det ansikt til ansikt derimot, dét synes han kan være ubehagelig. Dermed er det lettere å skrive om det i en låt og ufarliggjøre det på den måten.
I tillegg føler han at alle låtene er like tvetydige som livet og forhold er i seg selv, og vil ende opp med å bety forskjellige ting for forskjellige folk. I Don't Know How To Reach You, handler i utgangspunktet om Bretts forhold til faren sin, men kunne også vært en "break up-låt" om tapt kjærlighet. Den samme følelsen, bare i en litt annen kontekst. Han legger til at han synes det var en interessant måte å granske forhold på, siden rockelåter normalt sett handler om romantikk og parforhold, ikke familieforhold.
Se et utdrag fra filmen her, intervjuet fortsetter nedenfor:
Konsertene bandet har framover, inkludert Sentrum Scene-konserten, vil være todelte. Første halvdel består av Night Thought spilt i sin helhet, mens andre del blir hits og publikumsfavoritter. Som en ekstra liten twist, blir Night Thoughts fremført med bandet stående BAK et forheng hvor filmen skal vises. Brett gleder seg stort til å opptre uten å synes, og føler at det er nødvendig for at formatet skal fungere. Dersom skjermen hadde vært bak dem hadde de måttet konfrontere publikum på en vanlig måte, og det hadde vært litt for vanlig og kjedelig. Det at de separeres fra publikum gjør at han føler at han kan være en sanger heller enn å opptre.
Mat forteller at de lenge funderte på hvordan skiva skulle fremføres, selv før de hadde kommet på idéen om filmen, fordi den er så sakte og tankefull. Det at den fremføres fra bak en skjerm tvinger publikum til å lytte på musikken heller enn å være opptatt av mennene på scena. Den første gangen de fremførte plata live, var det svært så interessant å se reaksjonen til publikum: «Da det hele begynte løp alle frem mot scena som vanlig, men de oppdaget raskt at første rad ikke helt var stedet å være for å få med seg det som skjedde, så da lusket de bakover igjen», humrer han.
Tilbakemeldingene bandet fikk etter konserten tyder også på at publikum opplevde musikken på en helt annen måte enn de ville gjort på en tradisjonell konsert. Brett nikker og legger til at det at de har satt filmen i front på konsertene, selvmotsigende nok har gjort at de indirekte har satt musikken i front: «Det ser ut til å funke. Overraskende nok.»
Night Thoughts slippes for salg 22. januar, Suede spiller på Sentrum Scene 2. februar.
(foto og intervju: Alyssa Nilsen)
Read the interview in English here!
