- Jeg var lei av Dublin og hadde behov for en frisk start i en ny by. Det er et forsøk på å utvide horisonten, men det var ikke sånn at musikken var den eneste grunnen til å flytte på meg, sier White til Musikknyheter.no.

White og House of Dolls rakk å gi ut et album og et par EP-er før iren pakket kofferten og reiste til Vancouver i det sørvestlige Canada. Gnisten til å ta bandet videre manglet, og dermed var det egentlig en grei beslutning om å forlate Dublin og Irland.

- Å flytte så langt bød selvfølgelig på logistiske utfordringer, sånn geografisk sett, men det var på tide for oss alle å prøve noe nytt. Samtidig er ikke House of Dolls offisielt oppløst. Det kan være at vi tar opp spillinga igjen hvis livet blir slik at vi er i samme by på et eller annet tidspunkt, sier White.

- Jeg er åpen for den muligheten, men for tiden nyter jeg Canada, legger han til.

Han ser fordeler og ulemper med både Vancouver og Dublin.

- Vancouver er en by hvor det skjer noe hele tiden. Store band turnerer her og det er ganske gode sjanser for å få supportjobber. I Dublin var det noen ganger at store band droppet byen, noe som var synd, men samtidig hadde Dublin et større engasjement rundt de lokale scenene. Fra Irland har du tilgang til å turnere i Europa. Her har du tilgang til vestkysten i USA, noe som er bra.

Kulissene i Vancouver gir også White muligheten til å utforske andre sider ved seg selv som musiker. Fra å være i band til å stå alene, nå i prosjektet The Orange Kyte.

- Lydbildet til House of Dolls gjenspeilet livet og livsstilen i Dublin på den tiden, primært preget av paranoia og klaustrofobi. Jeg digger fortsatt musikken, men jeg lager annerledes låter nå. Da jeg flyttet hit var jeg lenge uten band. Det tvang meg til å fokusere på å spille akustisk gitar og utforske vokalen i relasjon til det. Jeg har brukt mer tid på ren låtskriving og ikke så mye på detaljer og ting som man må fokusere på i band. Jeg spilte noen soloshow på kafeer for å utfordre meg selv, og stilen til The Orange Kyte utviklet seg derfra.



Men det er ikke noe rendyrka akustisk uttrykk White har utviklet. Ingen typisk sanger og låtskriver-stil.

- The Orange Kyte er et soloprosjekt, hvor målet er å slippe en singel digitalt hver måned gjennom 2016. Jeg er utålmodig og liker å holde meg opptatt. Jeg tar ting måned for måned med tanke på innspillingsprosess, bidragsytere osv. Jeg må se an hvilke ressurser jeg til enhver tid har til rådighet. På den måten må jeg akseptere at alt ikke går etter planen og jeg må være fleksibel og ikke så rigid på hvordan ting utvikler seg, sier White og fortsetter:

- Jeg tror dette gjør det mer interessant å spille inn låter, men det kan jo hende jeg også bare gir ut søppel. Det beste er vel å beholde trua og la ting være så organiske som mulig.

The Orange Kyte skiller seg fra det White har gjort med House of Dolls. En naturlig utvikling, mener han selv.

- Det er ganske annerledes, noe som er en naturlig progresjon i min måte å skrive låter på. Jeg skriver musikk av rent instinkt. Jeg kunne ikke sluttet selv om jeg prøvde. Jeg hadde følt meg veldig ustabil hvis jeg ikke laget låter. Med The Kyte er det mer variert, men samtidig en mer utydelig identitet sammenlignet med The Dolls. Der var det hardere rock´n roll, mens nå utforsker jeg en mer psykedelisk stil.



White vurderer muligheten for et album når året er omme.

- I tillegg til digitale utgivelser, jobber jeg med å få ut tre kassetter med fire låter på hver. Volume 1 vil være tilgjengelig etter den fjerde singelen osv. Jeg håper også at jeg kan ha et album som fysisk produkt tilgjengelig ved nyttår til alle som har kjøpt alle singlene. I 2017 vil jeg uansett jobbe med å få ut et album på den mer tradisjonelle måten. Jeg får booke studiotid, sier han.

- Så for deg er ikke albumet dødt?

- Jeg har ingen tro på det. Folk har flere muligheter nå som konsumenter av musikk, men jeg er overbevist om at musikere vil fortsette å spille inn fullengdere. Gjenopplivingen av vinylsalget er et godt eksempel på at musikkelskere vil ha noe mer, noe større, og at band velger å spille inn album. Gjennom et album kan band og artister dessuten uttrykke seg i større grad enn på bare en sang eller EP, for den saks skyld. Jeg kan heller ikke se at noen turnerer med en singel, sier White.

- Det snakkes også mye om at rocken er død, men det er heller ikke noe jeg bruker særlig mye tid på å tenke på. Det avhenger av hva du definerer som rock. Musikk er evolusjon. Slik jeg ser det lever rocken, men dessverre så blir den smadret av apati.

White trekker frem en del band fra Canada som er verd å sjekke ut.

- Jeg vil jo selvfølgelig tipse om mitt andre band, Strange Things, men også Dada Plan og Summering.

Men også fra hans gamle hjemby.

- Jeg er skikkelig fan av Girls Names og Exploding Eyes fra Dublin.

- Ellers hører jeg for tiden mye på White Fence, Indian Jewelry, Psychic Ills, Holy Wave, King Gizzard og selvfølgelig, som alltid, The Kinks og The Byrds.



Lytt til Stephen Whites spilleliste på Spotify:



Følg The Orange Kyte på Facebook