22 år gamle Frances har høstet stor oppmerksomhet det siste året, etter at hun med kun et par EP-er under beltet ble shortlistet til BBCs Sound of 2016 og Brit Awards’ Critics Choice Award. Den Oxford-fødte jenta har vært på turné med store artister som Sam Smith og James Bay, og i vår slapp hun singelen “Don’t Worry About Me’. Samtidig la hun ut på en stor promo-turné, og Oslo var ett av landene som fikk besøk, en showcase, og en liten forsmak på hva vi har i vente av stjerneskuddet.

Musikknyheter var så heldige å få en liten prat med Frances midt i promodagen, og hun kunne fortelle at det var hektiske dager med masse intervjuer, masse plateselskapsrepresentanter å hilse på, og masse småkonserter her og der. Altså ingen tid til sightseeing denne gangen.

At Frances nå begynner å nå ut med musikken sin, opplever hun selv som en overraskelse. Dette til tross for at hun har spilt musikk siden hun var liten (‘Jeg spilte fiolin da jeg var liten, og begynte å skriver musikk da jeg var 12’), og blant annet studerte på Paul McCartney’s kjente LIPA i Liverpool:

‘Det var utrolig morsomt å studere der. Lærerne var musikere og man driver med musikk hele tiden. Alle er veldig støttende, så jeg stortrivdes. Jeg var redd for at det ville være veldig konkurransepreget, men det var det ikke i det hele tatt.’

picture

I 18-årsalderen innså hun at det var dette hun ville drive med fulltid, og gjorde alt hun kunne for å jobbe mot dette målet. På LIPA møtte hun også sin nåværende manager, og etter endte studier flyttet de ned til London: - Jeg begynte å skrive musikk med så mange jeg kunne - med alle som ville lytte egentlig’ ler hun, ‘og skjønte etterhvert at jeg gjorde fremskritt da stemmen min begynte å flyte rundt på konterer i musikkindustrien’.

Det at det skjer så mye rundt henne gjør at Frances synes det er litt vanskelig å ta inn over seg alt hun opplever fra dag til dag. Det er vanskelig å ikke allerede mentalt å være på neste sted, neste dag, i neste land, men å ta seg tid til å bare eksistere: ‘Men jeg har det så fint, og det er helt utrolig å kunne være så nedsunket i alt og så liksom våkne opp litt og tenke “oi, dette er jo kjempegøy” og så å fortsette med jobbingen.’



Frances stiller som regel helt alene på scenen med bare et piano som akkompagnement, og selv om hun innrømmer at det til tider er skummelt, er det også et bevisst valg å gjøre det på denne måten: ‘Akkurat nå, så er det det logiske for meg å gjøre. Det folk har hørt av musikken min så langt er veldig pianobasert, så det er en fin måte å introdusere meg og musikken min til nye publikum. Det er veldig representerende og gjør det veldig tydelig hvem jeg er og hva jeg er. Og selv om jeg ikke kan gjemme meg bak masse bandmedlemmer og lyd, så trenger jeg heller ikke å stole på eller lene meg på andre.’

Debutalbumet til Frances kommer til høsten, og hun kan fortelle at det allerede er spilt inn: ‘Det ble bokstavelig talt ferdig i morges. Jeg satt på flyet og gjorde ferdig tracklisten. Men jeg kan ikke si hva det vil hete enda, selv om jeg helst vil rope det ut til hele verden!’ gliser hun.