Foto: Julia Nagle
I 2014 slapp Torgeir et selvtitulert debutalbum med et rent akustisk uttrykk. Et slags konseptalbum, spilt inn i live i Maridalen Kirke i Oslo. No Offending Borders er den skumle «andreplata» hvor han i prosessen har har vært modig og benyttet seg av helt andre virkemidler. Albumet er spilt inn i studio sammen med hans gode venn og produsent Anders Møller, og Torgeirs bakgrunn som gitarhelt i diverse rockeband kommer tydelig fram.
Forrige plate ble spilt inn i kirka på to uker. Noe han likte veldig godt. Det har foregått litt annerledes denne gangen. Plata ble spilt inn over en lengre periode slik at en studioinnspilling ble den eneste måten å gjøre det på. Utfordringen var å lage et lydbilde henger sammen men som skiller seg ut og har en identitet. Det mener han selv at han ikke har peiling på hvordan han gjør.
- Der kommer Anders inn og gjør den jobben. I studio har man mange flere muligheter og vi har forsøkt å utnytte de. Men jeg er ikke så fan av det.
Hvorfor ikke?
- Jeg liker begrensninger. Det beste hadde vært å spille inn alt på en gang. Sånn er det, sånn blir det, og man er låst fast. Jeg synes det er mer interessant. Jeg mener at kreativitet skjer innenfor rammer, ikke via muligheter. Et eksempel jeg pleier å nevne er hvordan jeg skriver låter. Jeg skriver veldig få låter, men jeg skriver akkurat nok låter. Så mange at jeg må ha med en coverlåt. Det er flaut å kalle seg singer-songwriter når du skriver én låt på et halvt år.
Skiva handler om de store tingene. Han beskriver den som et dokument som viser alvoret vi møter i hverdagen. Den handler om mellommenneskelig relasjoner. Om verden og samfunn i sin helhet, og hvordan det berører mennesker på individnivå. Flyktningkrise og selvmord-statistikk. Dette er en alvorstung plate.
- Jeg ville lage noe som sier noe om tiden vi lever i nå. Noe som ikke er sånn ‘nå må vi skjerpe oss’-opplegg, men noe som beskriver hva som skjer.
Verden er annerledes enn den var for to år siden. Den er preget av økt polarisering. I Europa har ikke høyreekstreme krefter stått så sterk siden andre verdenskrig.
- Hele Europa står i fare for å kollapse. Man bruker flyktinger og islamofobi som «scape goats» for å skylle på noe. De er så lette å ta. Det er bare skjulte agendaer.
Føler du at du har klart å fange den nerven?
- Ja. Egentlig mye mer enn det som var intensjonen. Da er jo den ‘Trump-veggen’ og ‘Mexicogrensa’ en veldig tydelig greie hvor tittelen på plata treffer det spot on, og det er bare flaks. Den tittelen handler ikke bare om landegrenser, men også individuelle grenser. Det handler også om selvmord, hvor å ta livet av seg er den eneste løsningen. Selvmordsraten i Norge er skyhøy. Den er dobbelt så høy som overdosestatistikken og trafikkdød, men dette blir det sagt veldig lite om. Det er ekstremt mange som blir berørt av det.
På No Offending Borders er ingenting gjort tilfeldig. Budskapet er tydelig og platas artwork er med på å formidle budskapet. Cover-designet er et bilde av stolen som Kongen av Preussen og keiseren av Tyskland, satt på da han fikk beskjed om at 1. verdenskrig var i gang.
Forrige fredag fant vi låta Island Bliss på New Music Friday Norway. En av de mange perlene på plata som omtales som den «beste norske skiva på mange år».