Foto: Marius Dale

John Engelbert og Oskar «Ossi» Bonde er nærmest som veteraner å regne for svensk musikkliv. Vi satt oss ned og tok en prat før torsdagens konsert på Rockefeller.

Musikknyheter: Dere er aktuelle med ny skive, Blood Jungle. Den har jo fått ganske gode kritikker over hele linja som, jeg har sett i hvert fall. Hva synes dere selv? Hvordan tenker dere om albumet i forhold til deres tidligere utgivelser?

John: Ja, for oss er dette en ny retning. Ikke så mye i låtskrivingen, men i produksjonen. Låtene blir som de blir på et vis. Der går vi bare på magefølelse. Vi skal like musikken og det vi skaper selv. Produksjonen er alltid mer formbar. Der ville vi virkelig se til at det tok en litt annerledes form denne gangen, at det fortsatt føltes radikalt, fresht og moderne. Det er vel der dette albumet faller inn. Vi har aldri hatt et så stort opphold mellom to album og vi tror det merkes på resultatet.

M: Ja, når var det dere slapp det forrige albumet? 2011?

J: Nei, det var 2013. Så det er vel det som gjør at dette albumet virker litt annerledes. I tillegg til at vi er proffere til å skrive låter nå enn noen sinne. Vi har virkelig bare blitt bedre og bedre.

M: Ja, det er jo deilig at progresjonen går den veien. I kveld spiller dere på Rockefeller. Har dere spilt mye i Oslo?

J: Vi elsker Oslo. Vi har vært her etter hvert album.
Ossi: Vi har spilt på alt fra små, små barer til større venuer.
J: Vi har vel spilt på nesten hvert eneste sted tror jeg. Jeg kommer ikke på et spillested hvor vi ikke har spilt her i Oslo.

M: Jeg har sett dere live en gang før, og da koste jeg meg veldig.

J: Hvor var det?

M: Det var på Studentersamfunnet i Trondheim, Høsten 2013. Og da jeg så dere kom jeg til å tenke på hvor annerledes dere spiller musikken live i forhold til på skiven.

J: Det trenger absolutt ikke være likt live som på skiven synes vi. Visse låter er vanskeligere å spille live fordi de ikke kommer frem riktig, mens visse låter vokser live. Med dette albumet tenkte vi ikke i det hele tatt på hvordan vi skulle spille det live. Det fikk vi bekymre oss for senere. Vi trenger ikke gjenskape hele lydbildet fra skiven. Vi velger heller elementer fra hver låt som vi trykker hardere på. Vi har fortsatt samme utgangspunkt, og når vi spiller live skal alt være live. Vi bruker ikke noe backing tracks eller noe sånt. Vi har veldig få faste regler, men det er en regel vi aldri kommer til å bryte. Den regelen har gjort at vi hele tiden har måttet stå på tå og levere live.

M: Er dere bare dere to på scenen, eller har dere med andre musikere?

J: Vi har med en synthist som har spilt med oss lenge.

 photo Johnossi_Livebilde_zpsnhvtpey4.jpg

M: Dere har jo holdt på en stund nå. Var det i 2004 dere ble dannet? Synes og ha lest det på Wikipedia.

O: Ja, det har vært lenge nå.

M: Hvordan er forholdet dere to imellom? Klarer dere fortsatt å være kompiser, eller har forholdet deres blitt hovedsakelig profesjonelt?

O: Venner er det vi er først og fremst. Bandet kan ikke fjernes fra dette vennskapet, og vennskapet kan ikke fjernes fra bandet. I det Johnossi utvikler seg, så utvikler vennskapet seg også. Vi beundrer hverandre som musikere, men vi er alt i alt kompiser. Det er nærmest en søskenrelasjon mellom oss to.

M: Jeg kan se for meg at man for et veldig nært og spesielt forhold når man bare er to. Dere må jo forholde dere til hverandre hele tiden, ulikt større band hvor man kan veksle litt på hvem man forholder seg til.

O: Absolutt.
J: Men det funker bra.

M: Dere er jo begge familiemenn. Hvordan er det å kombinere det å være profesjonell turné-musiker og å ha barn og kone hjemme?

J: Vi har hatt barn i lang tid nå, og vi har gjort det her i lang tid, så det er alt vi vet om egentlig. Jeg husker ikke helt hvordan det var å ikke ha det slik vi har det nå. Alt blir jo naturlig etter hvert, og det finnes mange fordeler med vår jobb. Når vi er hjemme så er vi bare hjemme, og vi kan være hjemme i ganske lange perioder. I de periodene trenger vi ikke å tilpasse oss andre ting som vi måtte ha gjort hvis vi hadde hatt en vanlig ni til fem-jobb. Man skal være takknemlig for at man finner noe i livet som man trives godt med, og man kan ha som yrke. Det er likevel en forutsetning at arbeidet ikke tar over helt, og at man kan leve et liv ved siden av.

O: Det er egentlig mer arbeid for de vi forlater der hjemme når vi drar på turné.

M: Føles det som en jobb å dra ut og turnere eller er det spennende fortsatt?

O: Jeg skal ikke si at det noen gang føltes som en plikt, men nå, mer enn noen sinne, er det egentlig bare moro. Siden det har gått så lang tid etter vår forrige utgivelse, er det veldig fint å få kommet seg tilbake til turnélivet. Crewet vi reiser med kjennes som en familie, og vi ser frem til å spille hver kveld.

M: Hva er Johnossis beste låt, synes dere selv? En favorittlåt og spille live for eksempel.

J: Vi har mange, men en låt fra den forrige skiven (Transitions) har virkelig vokst live, og den spiller vi alltid nå. Det er en låt som heter Alone Now. Også er det alltid kult å spille de nye låtene da, for de er ferskest. Det nye materialet har mye ulike samples og perkusjonslyder som spennende å prøve å få til live.

O: Vi er alltid veldig selektive på hvilke låter vi velger å inkludere på skivene våre, så de har en veldig jevn kvalitet. Sånn tenker vel kanskje alle band, men det er noe med at det skal være veldig høy kvalitet på alle låtene som skal være på skiven. Det er vanskelig å tenke individuelle låter når vi tenker på album som helhet. Det morsomste er jo å prøve å tolke albumet live og la låtene skape seg på nytt der. Vi har fem skiver å velge mellom når vi skal spille live, så det blir mye å velge mellom. Vi fokuserer vanligvis på det nyeste materialet.

Johnossi underholdt godt på Rockefeller den kvelden før de dro videre på sin Europa- turné.