Robin og Bugge har kommet med ny låt

Foto: Kyle Meyr

Robin Sharma og Thomas Bugge, kjent som Robin og Bugge, startet det hele med å vinne en lokal talentiade på Manglerud ungdomsklubb i 2005. I 2014 slapp de debutalbumet sitt, ELAK. En av låtene fra albumet, Elak Elak, komponerte senere Jens Hjertø en klokkespillversjon av, som ble spilt i klokketåret til rådhuset i Oslo hver dag i et halvt år i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Nå er duoen ute med en ny låt, Jeg hater mine venner, så vi har tatt en prat med dem.


Hva kan dere fortelle oss om den nye låta deres?

- Låta handler om den dårlige påvirkningen venna våre har på oss. Vi begynner å bli voksne karer hele gjengen, vi kan helt ærlig si at vi ikke merker forskjell på gutta våre nå og hvordan de var som 18 åringer. Men den handler vel så mye om hvor ubrukelige vi er som lar oss påvirke. Det skal sies at låta er fest og moro, og egentlig ganske positiv. Vi har bare vært litt kreative med tittelen.



Hva inspirerer dere når dere lager musikk?

- Vi inspireres veldig ofte av det som skjer rundt oss. Som alle andre mennesker opplever vi både oppturer og nedturer, fine og triste stunder og alt som følger med et liv på denne planeten. Men vi har bevisst valgt å kanalisere alle opplevelsene våre til noe positiv gjennom musikken. Det er inspirerende å kunne harselere med oss selv, ha en god dose selvironi, ha det gøy med musikken og til slutt se at folk smiler og blir underholdt av det vi driver med.


Hvordan jobber dere med prosessen i å lage nye låter?

- Vi jobber ekstremt mye, først og fremst. Vi lager fort 20-30 låter i året. Det starter ofte med at en av oss blir inspirert av noe eller har filosofert litt rundt en tanke. Ofte ganske kompliserte tanker. Hehe. Så møtes vi i studio og brainstormer. Vi brainstormer alltid ideene til hverandre og respekterer alltid at den andre har gjort en innsats og kommet med noe. Så starter for alvor det vi kaller Robin og Bugge-transen. Vi går inn i en modus hvor vi skal gjøre tema forståelig og mest mulig fengende. Det er her vi bruker lengst tid og prøver sikkert hundre ting før vi faller på noe. Resten er ren automatikk.


Hvilken låt er deres favoritt blant egne låter?

- Siden det er to av oss, så må vi nesten få si to låter. Vi melder Fedrelandet og Best når jeg er full.


Hvilken musikk hører dere helst på selv?

- Det går mye i forskjellig. Det går på sinnsstemning og alt det der. Nå er vi jo ikke en og samme person, men det vi kan si oss enige i er at en god låt er en god låt. Vi er ikke sjangerdefinerte som personer, og vi appelleres av det meste vi finner behagelig, underholdene eller fengende. Men vi kan vel si at vi begge har en liten forkjærlighet for litt eldre hip hop, som også var grunnen til at vi startet med dette.


Hvor er det ultimate stedet å få ha konsert?

- Nå spør du vanskelig! Med over 500 konserter de siste 8-9 åra har vi opplevd så sinnsykt mange kule venues og crowds. Det er så mange steder som har sin egen sjarm og atmosfære. Det er vanskelig å sammenligne Lustrabalder i Gaupne med Oslo Spektrum, for begge var awesome på hver sin måte. Men vi har fortsatt noen store festivalscener i Norge til gode. Vi jobber med et nytt liveshow med band om dagen. Så vi håper vi klarer å ta det steget i løpet av et par år. Men nå skal det også meldes at det er mye musikkpolitisk som gjør at vi ikke får stå på de scenene, og ikke nødvendigvis at vi ikke har levert godt nok de åra vi har holdt på.



Hva er det beste med å drive med musikk?

- Vi har gjort dette i 13-14 år nå. Profesjonelt siden 2009. Vi snakket om hva som fortsatt driver oss og motiverer oss. Det er tre faktorer. Det er at folk fortsatt ønsker musikken vår. De liker den fortsatt, og selv når vi prøver å eksperimentere og gjør litt ulike ting, blir det tatt relativt godt imot. Og det er konsertene. Ruset av å spille Best når jeg er full, Elak Elak, Fedrelandet, Fuck You, Bongo Drum ja, osv. for et sinnsykt engasjert og høylytt publikum, den følelsen går man aldri lei. SÅ faktor nr 1: Fansen og publikum.
Ellers møter man så mange forskjellige karakterer rundt omkring. Om det så er i Svolvær eller på bransjefester i Oslo. Vi får se og lære så mye om så utrolig mange steder og menneskene på disse stedene. Vi hadde nok aldri skjønt samfunnet og mennesker så godt som vi tror vi gjør, om det ikke var for musikken. Så faktor 2: Kunnskapen.
Til slutt. Vi gjør dette med våre aller beste venner. Vi er rett og slett på en evig guttetur. Det er så rått det. Vi er heldige som får drive med dette. Så faktor 3: Vennskap (Selv om vi hater venna våre)


Hvis dere kunne hatt kun tre ting på raideren, hva ville det vært?

- Lett å svare pils, skrapelodd og hummer på dette. Men vi har blitt voksne. Topp kvalitets mikrofoner, monitoring og backline er det modne svaret. Men ingen guttetur uten pils, hva?


Hva er tidenes beste norske album, og hvorfor?

- Dette er ekstremt subjektivt. Men det står litt mellom Problembarn-skiva til Cast fra 2005 og låtsamlingen til Karpe Heisann Montebello. Begge ekstremt viktige i sin tid, og spesielt for to gutter fra østkanten i Oslo. De appellerte helt vilt til oss, på hver sin måte. Cast da vi var unge, og Karpe nå som vi er to voksne og reflekterte karer. På mange måter var de begge revolusjonerende i sin tid. Vil også nevne Top Notch-skiva til Warlocks fra 97-98, som var sykt inspirerende for oss, og ofte blir kjørt på anlegget under fotoshoots, vors og i bilen. Nå kommer det sinnsykt mye minner her. Må for all del ikke glemme norske skiva til Madcon som kom for noen år siden, og DIAZ med Velkommen hjem Andres og Jessheimfanden. Nei nå tok nostalgien overhånd her. Vi stopper der. Dirty Oppland og Tungtvann leverte også hvert sitt album som var sjokkerende fett i sin tid. Sånn ferdig.


Hva er den beste musikkvideoen dere har sett, og hva gjør den så bra?

- Stromae – Formidable! For det første er det en helt rå artist. En virkelig stor inspirasjon for det vi driver med. Videoen er bra fordi den er så bra spilt. Den er akkurat som den skal være. Den føles ikke overtenkt eller generisk. Vi vet at ting som ikke virker overtenkt og er bra, som ofte er de best planlagte og mest gjennomtenkte tingene. Du får inntrykket av at den er enkel, men likevel treffer den noen nerver som er ubeskrivelig. Det er alltid visjonen vår også. Om det så er en annen følelse. Både med musikken og videoer. Publikum skal klare å svelge det ganske enkelt. Men det ligger så ekstremt mye arbeid og tanker bak.




Hva kan vi forvente av dere framover?

- Vi har vært mye i studio for å finne ut hva det neste vi kan gjøre er. Nå slipper vi Jeg hater mine venner i god gammeldags Robin og Bugge-ånd. Denne låta er fest og moro. Men vi vil bruke tiden godt fremover. Vi ønsker å gi fansen og lyttere noe mer. Vi har jo blitt eldre, og vi er opptatt av flere og nye ting, enn hva vi var for 5-6 år siden. Vi håper vi klarer å vise at vi har blitt mer reflektere som personer, men også vise at vi har utviklet oss som musikere. Både tekst og produksjonsmessig. Vi er i gang med ny musikk, men nå gleder vi oss først til å feste med resten av landet i sommer med Jeg hater mine venner.