Fredag 1. juni slipper Label oppfølgeren til den kritikerroste debuten Oslo So Slow. Albumet «All City» kommer akkurat i tide til det som ser ut tidenes beste sommer. Label er lyden av sommervarm asfalt i Oslo, nattlig sprading gjennom gatene med nye bekjentskaper etter nattbading på Frognerbadet.

Fortell oss litt om det kommende albumet All City?

Magnus: Det har blitt et veldig variert album som tar med seg mye fra debuten og som i tillegg har masse nye greier og inspirasjonskilder.

Dag: Det føles som det er mer av det samme, men med enda flere overraskelser.

Magnus: Vi hadde langt over 30 innspilte demolåter klare før vi dro i studio, men det er kun plass til rundt 42 minutter på en 12» vinyl.

Dag: Vi spilte vel inn 14 låter og på albumet er det kun de 10 sterkeste låtene igjen. Albumet kommer ut i et begrenset opplag på 180 grams vinyl i to ulike farger og det føles riktig å lage noe som har samlerverdi for oss som er over gjennomsnittet opptatt av musikk. Så får vi gi ut Deluxe-versjonen om 20 år med alle ekstra låtene haha.


Hvordan skiller dette seg fra debutalbumet?

Øyvind: Debutalbumet Oslo So Slow ble spilt inn med Anders Møller (Euroboys/Ulver/Torgeir Waldemar) i legendariske Crystal Canyon Studio over en lang lang periode. Det albumet ble så mixet av Anders og Trond Mjøen (Euroboys/Haraball), og mastret av JJ Golden (Jonathan Wilson, Sharon Jones and The Dapkings, Devendra Banhart) i Ventura California.

Dette albumet ble spilt inn med Trond i løpet av noen varme sommermåneder rett ved akerselva i Oslo under en mye mer intens, kaotisk og arbeidskrevende periode. Trond har produsert albumet sammen med oss, og JJ Golden har mastret det. Så det er en naturlig utvikling fra debutalbumet og til All City.

Daniel: Vi visste mer hva vi ville gjøre med låtene denne gangen, samtidig som vi fikk med oss nye folk inn på flere av låtene. Einar Fadnes (Jim Stärk) er med og spiller keys og synger strøkent på flere av låtene. Alexander Lindbäck er med og spiller perkusjon. Vi har også med oss Kristine Marie Aasvang fra det fantastiske bandet Secret Sound of Dreamwalkers til å synge damestemmen i duetten Slowly. Der har vi også med oss spellemannsprisvinner Bendik Brænne på saxofoner. Det låter sjukt fint!

Dag: Bendik spiller også sax på den låta dere har premiere på her i dag, Look out and hurry up. En låt som starter med et slags Kinks-aktig gitarriff, og som ender opp i et faenivoldsk saxofon-kjør. Jeg er svak for sen Coltrane og de sax-greiene som Bendik spiller på slutten av låta, mens Magnus messer repetativt over gir meg frysninger hver eneste gang jeg hører det!


Skal dere spille noe fremover?

Ja, allerede nå på lørdag 2. juni spiller vi en minikonsert i platebutikken Big Dipper her i Oslo. Og så spiller vi Musikkfest på Blå kl. 17.30 og avslutter så kvelden på Postkontoret kl. 22.00.

Så blir det releasekonsert mot slutten av juni, og klubbøya på Internasjonalen i august. Bookingbyrået vårt jobber også med en liten norgesturne i august og september så da er det gode muligheter for å se oss også utenfor Oslo.området.


Dere har sikkert blitt spurt flere ganger om oppveksten i Oslo preger musikken deres?

Magnus: Ja, men vi er ikke fra Oslo. Vi er fra Groruddalen, og Oslo er som kjent Groruddalens forstad. Det er rart med det. Det ligger et lite mindreverdighetskompleks i det forholdet der. Da vi var mindre, var hele Oslo sentrum å regne som vestkant. Det var mennesker som visste litt bedre, snakket litt penere og stakk av med seieren i spørreprogram for barneskoler på NRK. Da samme kanal filmet barnetoget kunne du sette penger på at så fort det kom en eller annen knapt tjue år gammel barneskole fra Groruddalen, så skulle de plutselig sette over til feiringen ved den norske ambassade i et eller annet fjernt land eller stekingen av syttende mai-pannekaka på Stjørdal samfunnshus. Det preger musikken vår.

Forrige plate, Oslo So Slow, avslutter også med en lang outro. Hva er greia?

Daniel: Vi prøver bare å føye oss inn i rekka. Nei da. Vi sammenligner oss selvfølgelig ikke med dem, men beundrer Hey Jude med The Beatles, Desperados Under the Eaves med Warren Zevon eller Satellite of Love med Lou Reed. Så vi ville skape litt av den vibben.

Det synges om en voldelig flytur på Day Flight. Er det dere?

Magnus: Vi liker ikke å slåss/liker ikke slåssing, men man ser da mye rart på flyturer. Morgenflyet til Paris, ektepar i sommerklær og fruen med stor hatt. Dama ligger i vater på det lange gummirullebåndet på De Gaulle mens en arm stikker opp i været slik at gubben kan holde henne. Charterfylla er gammalt nytt, men frequent flyer-fylla er noe helt annet. Sånne syn får jo fantasien til å spinne.

Kom med noe nerding!

Øyvind: Vi satt og så på Stones-dokuen Crossfire Hurricane, og i sekvensen som handler om Jagger og Richards' arrestasjon så har de klippet til stemmen til nyhetsoppleseren fra den opprinnelige sendingen, slik at Jagger og Richards blir nevnt i samme setning. Akkurat det klippet er hentet fra en Stones-dokumentar fra 1989 som heter 25x5 hvor det kommer frem at Jagger delte varetektscelle med Robert Fraser. Richards blir ikke nevnt i den sammenhengen. Det virker rett og slett som at Stones eller de som har laget dokumentaren har redigert den opprinnelige fortellerstemmen. Hvorfor, Stones? Hvoooorfoooor....


Magnus: Jeg hadde en rar drøm natta før en av studioøktene. De satt rundt bordet på Trygdekontoret og prøvde å finne ut hvem som kunne skilte med høyest kulturell kapital. Nuvel. På den ene siden av bordet hadde du en fyr som elsket Bon Jovi og drev og siterte Iliaden, og på andre siden hadde du en som hadde en av Europas beste Jazz-samlinger og som var sikker på at Iliaden var et kjøpesenter. "Jo, Illiaden er et kjøpesenter!". God oppvarming til studiotime det.

Hør «Look Out And Hurry Up» først her.