Foto: Kai Arne Lien

Kjell Marius Snipen og Øystein Haugan utgjør hiphop-duoen DÅM. De har drevet med hiphop/rap siden tenårene da de hadde base på Dombås. Begge var med i bandet Ogobor som bl.a. hadde en hit med låten To veidde. Låten og gruppa fikk en god del oppmerksomhet av den kjente radio-duoen Are og Odin. Ogobor ga i 2005 ut EP-en På tin!.

Etter Ogobor startet Kjell Marius og Øystein opp DÅM. DÅM har gitt ut et knippe låter som er lagt ut på Spotify og Youtube. Kjell Marius står for tekstene på Dovre-dialekt, mens Øystein lager beats og styrer spakene. Deres foreløpig siste singel kom 5.april og har fått tittelen Folkemusikk. Her blander de beats med norsk felespill og midtøstlig vokal. I forbindelse med utgivelsen av singel og video tok vi en prat med Kjell Marius (KM) og Øystein (Ø).

- Gratulerer med ny singel og video! Kan dere fortelle litt om idéen bak låten Folkemusikk?

KM: - Tusen takk! Oss va unge og dumme og trøngte skjellingan! Du kan vel starte med å si noe om musikken, Øystein. Ø: - Beaten har brukt mange år på å modnes og raffineres. I mellomtida har Kjell Marius skrevet en tekst til den. KM: - Det er noen år siden jeg satt og hørte på beaten som Øystein hadde laget. Jeg hadde en idé om folk som jeg ville prøve å formidle. Jeg og Øystein har kasta ball fram og tilbake i en lang prosess, og på et tidspunkt tok jeg kontakt med Vegar Vårdal og lurte på om han var interessert i å legge på fele. Det var han kjempepositiv til. Kona til Øystein, Therese Lech, har lagt på en aldeles nydelig vokal i bakgrunnen. Hun er jazzvokalist, og den stemningen hun greier å frambringe funker veldig bra. Alle disse elementene har til sammen blitt til en låt som vi syns river.



- Dere har sluppet noen enkeltlåter med ujevne mellomrom. Har dere tenkt å samle trådene og gi ut et album etter hvert?

KM: - Vi tenker at det er lurt å slippe enkeltlåter og la folk marinere seg i dem en stund. Ø: - Slik oppmerksomhetspennet har blitt der ute i den digitale verdenen, så dør fokuset ut omtrent
like fort rundt et album som rundt en singel. KM: - Vi har likevel tenkt å gi ut i fysisk format, vi har en EP på trappene. Ø: -Alt rundt det å gi ut album i fysisk format krever en helt annen
strategi og mer forarbeid, men vi er glade i det fysiske formatet begge to. KM: - Vi har vokst opp med cd-formatet. Den første cd-en jeg kjøpte på Dombås var Full Metal Jacket-soundtracket (her begynner Kjell Marius å nynne på Surfin’ Bird). Ø: Det soundtracket er fundamentet til Dåm (latter).

- Apropos fundament: Hva var det som gjorde at dere begynte med hiphop? Måtte det bli hiphop, eller kunne det blitt noe annet?

Ø: - Jeg drev med elgitar og spilte grønsj, så jeg var mer en rocker i starten. KM: - E dreiv i fjose og skreiv på brokje! Da vi traff hverandre kom Øystein fra rockebakgrunn. Vi klikka på at vi hadde felles interesse av å fortelle hverandre om hvilken musikk vi likte. Vi hadde en del felles musikalske preferanser som f.eks. Beastie Boys og Pearl Jam.



- Hvilke språklige og tekstlige forbilder har du hatt, Kjell-Marius?

KM: - Jeg har støtt likt rim og regler. Som guttunge elsket jeg diktene til André Bjerke. Norske artister jeg hørte på var blant andre Øystein Sunde og Alf Prøysen. Jeg husker at pappa på et tidspunkt ga meg en kassett med Vømmøl Spellmannslag. Tekstene til Vømmøl falt straks i smak. Ord, rytme og regler har som sagt alltid fenget, så veien til hiphop/rap var forsåvidt ikke så lang.

- Hvordan har tekstene dine utviklet seg siden du var med i Ogobor?

KM: - Jeg har fått flere barn, vokst mer i papparollen og som menneske pluss at jeg skriver alene nå. I Ogobor skrev vi mye sammen og lekte oss med ymse karakterer. Under DÅM har jeg nok hatt behov for å ta utgangspunkt i eget liv og skrive ut fra eget ståsted.

- Andre artister sier at tekstskriving kan fungere som terapi for dem. Er det sånn for deg og?

KM: - Det kan du si. Terapi for meg betyr at jeg jobber meg gjennom noe for å løse opp i et eller annet jeg ikke helt får taket på. Noen ganger har jeg en idé om hva jeg vil skrive om, men finner ikke ordene. Andre ganger kan setningene bare komme rasende uten at jeg vet hva det skal bli til slutt. Prosessen fram til en ferdig sang er nok ganske terapeutisk.

- Øystein: Hvor mye tid bruker du på å finne beats eller samples, og hvilke kilder bruker du?

Ø: - Jeg prøver egentlig å sample så lite så mulig. Det er et tidkrevende og slitsomt arbeid å få klarering for samples. Derfor er det bedre å bare spille det inn selv. Jeg kan bruke en sample
som et inspirasjonelt startpunkt i en låt, men den blir til slutt erstattet med noe jeg lager selv. Jeg er ingen vinyl-fyr, så mine kilder er stort sett nettbasert. KM: - Mye av vår musikk er progressiv, kontra at det er en loop som bare går. Det er kanskje det som definerer lyden vår.



- NRK sendte for en stund siden en dokumentarserie om norsk hiphop-historie som heter Takin Ova. En av episodene gikk ut på å diskutere «beefs and battles», altså hvordan de forskjellige hiphop-konstellasjonene snakka hverandre ned både i media og gjennom musikken. Var dere noen gang en del av det?

KM: - Ikke direkte, men jeg husker jo at stemningen tidlig på 2000-tallet var ganske preget av at man skulle være tøff, liksom. Det var mye skuling på hiphop-konserter. Man skulle helst ikke vise at man satte pris på det som skjedde på scenen. Vi tenkte heller at «dette kan vi gjøre bedre enn dem». Det var slik det var på den tiden. Ø: Fordelen med å være litt i utkanten av et hvilket som helst miljø er at man ikke trenger å følge rigide retningslinjer.

- Hvor vil dere plassere dere i norsk hiphop-tradisjon?

KM: - Med Ogobor og DÅM vil jeg si at vi representerer Gudbrandsdalen i norsk hiphop-historie, men hvilken tradisjon vi følger kan jeg ikke si noe om. Ø: - Vi har prata om at vi skal ha så få forhåndsbestemte definisjoner som mulig for hvordan vi skal lage musikk. Hvis det føles kult, er det kult for oss. Mye av den strenge sjangerkategoriseringen forsvinner da, selv om det vi driver med helt klart kommer inn under betegnelsen hiphop. Nå er det imidlertid så stor spredning på tilnærmingen til hiphop at det meste er tillatt.

- Hvordan syns dere det står til med norsk hiphop i dag?

KM: - Jeg syns det står bra til. Det skjer mye. Det å lage og ikke minst dele musikk, er enklere nå enn det noen gang har vært. Folk rapper på alle mulige dialekter. Jeg kan ikke si jeg følger med på alt, men at det skrives, produseres og spilles over det ganske land er det ikke tvil om. Det er veldig inspirerende!

- Hvordan lå forholdene på Dombås til rette for å lage musikk da dere starta opp?

KM: - Da vi begynte hagla det ikke akkurat med kommunale midler. Vi hadde ikke så mye støtte som ungdommen har nå med musikkbinger som har fullt bandutstyr. Ø: Jooo, vi hadde tilgang til et rom med sanganlegg og full backline i en nedlagt skole, så vi hadde absolutt fasiliteter! Og det var jo sånn på den tiden at vi som tenåringer bare fikk nøklene og så kunne vi utfolde oss som vi ville. Administrativt i kommunen var det kanskje lite drahjelp og oppfølging å få, men det å komme fra en liten plass gjør jo at du kan holde på med det du vil uten å bli forstyrra eller at noen bryr seg så mye. Det kan være en fordel.

- Dere skal spille på DovreLæven på Dombås 27.juli. Hva betyr det for dere å spille på heimebane?

KM: - Det er helt fantastisk! Det er skikkelig stas å spille heime og jeg gleder meg til det. Jeg liker minneparken på Dombås veldig godt, og er det noe sted man slapper av og senker skuldrene er det heime. Kult også å spille for gamle lærere jeg har hatt: «Det vart noggo tå de og, gut!» (latter). Ø: «Sjå på me nå, du! How do you like me now?!» (latter).

- Er det noen av de språklige og kulturelle referansene i tekstene deres som gjør at det er lettere å spille heime?

KM: - Før kunne jeg tenkt at det med dialekten var begrensende når det gjelder å nå ut til folk, men der tok jeg feil. Jeg har kun fått positiv respons på Dovre-dialekten. Grunnen til det tror jeg er at det speiler identitet, og det er noe som treffer folk. Om de ikke skjønner hva jeg rapper om, så skjønner de hvor jeg kommer fra. Det er jo ikke en vanskelig dialekt heller. Det er norsk! Ø: - Det krever jo litt av lytteren. Man får jo ikke betydninga av en tekst gratis, uansett dialekt eller språk. Man må sette seg ned og lytte for å få tak i betydninga i en tekst.


Facebook-siden til DÅM