Steve Hackett har gitt ut over 30 soloalbum, i tillegg til syv med Genesis, og ett med supergruppen GTR, som han gjorde sammen med Steve Howe. Med Genesis har Hackett produsert store øyeblikk, fra sensitiviteten i hans akustiske sound på «Horizons and Blood on the Rooftops» til de dramatiske rockegitarsoloene på «Firth of Fifth» og «Fountain of Salmacis». I løpet av sin solokarriere har han utviklet en eksepsjonell bredde, krysset musikalske grenser og brukte lyder og instrumenter fra alle deler av verden.

Han har nylig spilt i Oslo med sin Genesis Revisited-turnè, og skulle egentlig tilbake til Sentrum Scene nå i oktober.

Undertegnede fikk et spennende interjvu med en engasjert og pratsom
Steve Hackett.

- Helt siden jeg hørte "I am the Walrus" i 1967 har jeg tenkt på at det finnes eventyrlige muligheter med musikk, sier Steve Hackett, som var gitarist i Genesis fra 1971 til 1976.

Siden 1975 har han utgitt flere soloplater, hvor han også utfolder seg i enflere sjangere, som rangerer fra prog-rock, akustisk til blues, jazz, flemenco-gitar.

25. september ble Hackett sin konsertversjon i av Selling England by the Pound (1973) og hans tredje soloalbum "Spectral Mornings" (1979) publisert.

Et mytologisk England

- Selling England by the Pound handler om store multinasjonale selskap som var en trussel mot britisk nasjonalitet på den tiden, forklarer den profilierte gitaristen, født i London 1950. Mange av våre tidlige låter var jo en slags romantisering av britisk mytologi, som henspeiler på riddertiden, Viktoriatiden og slikt. I tillegg har vi også låter som er innenfor gresk mytologi. Selv mener jeg at Fountain of Salmacis på platen Nursery Cryme var blant våre beste låter og viste oss virkelig som et kompleks, progressivt band.

-Vi i Genesis hadde en regel om at vi ikke brukte noen av sangene som platens tittel og vi unngikk det også her, selv om frasen "Selling England by the Pound" nevnes i Dancing with the Moonlit Knight. Men dette var ikke regelen i vår neste album, The Lamb lies down on Broadway, som kom ui i 1974, sier Hackett. Dette er et episk konseptalbum om en halvt puertoricansk gutt på jakt etter sin bror i New York City. - Da forlot vi også England som tema. For at vi skulle lykkes stort i USA mente Peter Gabriel at Genesis måtte fornye seg som band og ta i bruk amerikanske referanser. Den er et stort vannskille fra våre tidligere plater på mange måter, sier 70-åringen, som også mener at de hadde noen progressive ideer på post-Gabriel-platene Trick of the Tail og Wind and Wuthering. De er begge er fra 1976. - Jeg brukte blant annet Kalibma, et afrikansk instrument, på Eleventh Earl of Mar, sier Hackett og nynner temaet i låten for meg.



Inspirerte Eddie Van Halen

På Selling England by the Pound er også et frempek om popartisten Phil Collins, ifølge Hackett. -More fool me er en kjærlighetsballade av den typen Collins spesialiserte seg på hitlistene med på 80- og 90-tallet, sier Hackett. Mens Firth of Fifth fremviser gitarvirtuosen Steve Hackett. - Tapping-teknikken jeg bruker utviklet jeg på Musical Box på Nursery Cryme i 1971 og det er selvsagt en ære å høre at både Brian May fra Queen og Eddie van Halen sier de har utviklet sin stil fra den. - Deja Vu er en låt som Gabriel påbegynte i 1973 men som ikke kom med på den ferdige album-versjonen. jeg har skrevet låten ferdig og tatt den med på konsertalbumet. - Jeg har ennå kontakt med Peter Gabriel, men jeg har kviet meg for å spørre han eller Phil Collins om å være med på mine soloprosjekter. selv om Phil sang en låt på min første plate, i 1976. Men jeg vil ikke utnytte meg av de vennskapene i kommersielt henseende, sier Hackett.



Soloplate om overlevelse

- På B-siden av det ferske live-albumet er også Spectral Mornings inkludert. Min tredje soloplate handler i stor grad om å overleve mot alle odds. Every Day er skrevet til minne om en kjæreste jeg hadde, hun døde av narko-overdose og hadde et slikt romantisk forhold til døden. Tigermoth er en flytype som ble brukt i Andre verdenskrig, og jeg kom på den ideen etter at jeg leste en bok om en RAF.offiser som også var spirituell. - The Ballad of the Decomposing Man er et nikk til den gamle music hall-tradisjonen. Det er fremført i en amatør-versjon, noe som er ment humoristisk. I min karriere som gitarist er jeg glad for at jeg har fått utforsket så mange gitarstiler, også fra andre land. For tiden lærer jeg meg å spille på strengeinstrument fra Tadjikistan og Armenia!



På både Genesis og mine soloplater gjenspeiles mye fascinasjon for historie. Låten A Tower Struck Down på min første soloplate, Voyage to the Acolyte, inneholder også en Hitler-tale. - Låten handler om undertrykking, så jeg tenkte det passet inn og jeg brukte Hitler-talen som noe demonisk, men jeg ville ikke gjort det i dag. Nå ville reagert på at det er for politisk ukorrekt, sier Steve Hackett.