Foto: Ella Piltz


A.S. Fanning var vokalist og låtskriver i det irske bandet The Last Tycoons, og var tidligere en del av bandet til The Mighty Stef. De siste årene har han bodd i Berlin og jobba som musiker derfra. Han debuterte under eget navn med Second Life i 2017, og er nå klar med oppfølgeren You Should Go Mad. Tematisk dreier albumet seg rundt mental helse og spørsmål om liv og død. Hovedpersonen selv har delvis beholdt roen i denne vanskelige tiden.

- Våren og sommeren var ikke så ille. Det ble mye utendørsaktivitet, og det føltes egentlig ganske normalt. Men nå som det blir kaldere og en ny nedstenging er i sikte, går det mot en lang vinter, sier Fanning til Musikknyheter.no.

Korona påvirker yrkeslivet
For en musiker har Covid-19 helt klart gjor det vanskeligere å utøve yrket sitt. Særlig har det gått hardt utover konsertvirksomheten.

- Jeg hadde booka jobber i Tyskland, England, Irland og Italia, men måtte avlyse alle sammen. Det var ganske stressende ettersom jeg jo her helt avhengig av konserter for å få inntekt, sier Fanning, som samtidig berømmer den tyske regjeringa for snarlig handlekraft:

- Det kom på plass støtteordninger veldig kjapt, så det tok bort noe av presset. Jeg har fått anledning til å jobbe i studio for meg selv med nye låter, og det har vært viktig for å kunne rømme fra galskapen og få tankene inn på andre spor.

Det var likevel en småabsurd situasjon for musikeren å være i med all planlegginga og koordineringa av ny plateutgivelse mens en pandemi herjer.

- Ja, det var rart. Jeg venta litt for å se om det ville bli mulig med konserter på et senere tidspunkt, men til slutt måtte jeg bare bestemme meg for å lansere nytt album uten å følge opp med livejobber. Det er veldig synd, men jeg ble nødt til å få ut skiva for å kunne gå videre til nye prosjekter. Å vente særlig lenger, var egentlig ikke et alternativ, sier han.



Skriver om viktig tema
Det nye albumet har tittelen You Should Go Mad, og tittelsporet er en sang om psykisk sykdom og angst. Passende tema for situasjonen vi befinner oss i, men uten overlegg ifølge Fanning selv.

- Etter at jeg hadde bestemt tittelen, oppdaget jeg at det var flere sanger som på ulike måter kunne relateres til temaet. Åpningslåta 'Worms' er for eksempel en sang der jeg forestiller meg min egen død og nedbrytning. Det høres morbid ut, men jeg innbiller meg at det er et forsøk på å få en bedre innsikt i slike ting og virkelig akseptere at dette angår oss alle, sier han og fortsetter:

- Og albumet rundes av med 'All Time', en sang som tematisk beveger seg innenfor samme univers, men som er roligere på et vis. En slags varmere variant av denne aksepten, men også en vilje til å glemme både fortid, fremtid og tanker om døden. Låtene pakker inn albumet på en fin måte, og mellom disse to er det låter som i stor grad er prega av fremmedhet og forvirring.

Ville jobbe raskere
Der Fannings debutplate for det meste ble gjort på egenhånd, er det flere bidragsytere på oppfølgeren. Det gjorde innspillinga mer lystbetont.

- Jeg hadde en god opplevelse i studio med denne plata. Å jobbe alene slik jeg gjorde med det første albumet, var ganske slitsomt og jeg endte opp med å bruke tre-fire år på å få det ferdig. Denne gangen ville jeg jobbe kjappere og mer instinktivt, sier han.

Innspillinga foregikk over tre dager i Impression Recordings i Berlin.

- Vi kom ut av studio med nesten et ferdig album. I etterkant har vi gjort noe småting som å legge på strykere for eksempel, men hele prosessen har gått fort, noe som jo er mulig å få til når man spiller med dyktige musikere, forteller iren.

Med seg på You Should Go Mad har han gamle kjente.

- Bandet består av musikere jeg har spilt live med. Fred Sunesen på trommer, Katherine Ades på bass, Bernardo Sousa på gitar og Jonathan Dreyfus på tangenter, fiolin og andre instrumenter han fant liggende i studio. I tillegg bidro studiotekniker Robbie Moore på en del spor, sier Fanning.

Musikeren ser både fordeler og ulemper ved å være soloartist og i et band.

- Alene kan jeg følge mine egne ideer uten å måtte overbevise noen, men det oppstår en egen energi og entusiasme når man spiller sammen med andre. Dessuten er det kjekt å ha bandkolleger å drodle ideer med og som presser på for å få ting gjort. Du må være ganske selvdisiplinert når du jobber på egenhånd, mener han.



Savner å spille live
Fanning er letta over at plata nå er tilgjengelig for lyttere. Han håper også at det snart blir mulig å få fremført låtene i konsertlokaler rundt omkring.

- Det er vanskelig å si hvordan folk reagerer på sangene når jeg ikke kan spille live å se reaksjonene. Men jeg håper de liker albumet og nyter å lytte til det, sier han og avslutter:

- Jeg lenger etter å spille og legger opp til en turné i løpet av neste år, selv om det er litt tidlig å snakke om det slik situasjonen er nå. Jeg håper at jeg får tatt turen til Norge også.

Fannings favoritter:

By: - Det er mange, men jeg må si Berlin. Jeg har bodd her nå i flere år og elsker den fremdeles.
Album: - Her er det mange å velge blant, men la oss si´The Modern Lovers' av The Modern Lovers. Jonathan Richman er en av mine favorittlåtskrivere. Mulig jeg bare savner å turnere, men dette er også et godt reisealbum.
Sang: - Det endrer seg fra dag til dag. Akkurat nå er det 'Bukowski In Reverse' av Stefan Murphy.
Konsert: - Også et vanskelig valg, men konserten med nylig avdøde Toots and The Maytals i Vicar Street i Dublin rundt 2006-2007 glemmer jeg aldri.
Bok: - Dette året er det en bok om blekkspruter som heter 'Other Minds'. Ellers, kanskje 'The Third Policeman' av Flann O'Brien.
Instrument: - Jeg er veldig fan av ulike synthesizere, og ser nå på en Moog Grandmother som jeg har hatt mye moro med.
Film/TV-serie: - Jeg likte ´Succession´ veldig godt.
Fotballag: - Liverpool. Jeg har faktisk et klistremerke på gitarkassa mi fra den norske supporterklubben til Liverpool. Jeg fikk det av noen på Siste Reis i Halden i fjor.

Foto: Tom Taylor



Artistens hjemmeside her