Foto: Lasse Hoile

- ABBA og Beatles har laget tidenes beste pop-musikk og det er også to band jeg hørte mye på i oppveksten, og tar inspirasjon fra i musikken jeg nå lager, sier plateaktuelle Steven Wilson (53) til undertegnede før lydsjekk i Bergen. Intervjuet fant sted i 2018, men vi publiserer det nå i forbindelse med hans nye album.

Slitesterk voksen-pop



Prog-rockens kreative nyskaper er aktuell med plata "The Future Bites", som ble lansert 29. januar. Det er en plate som er ennå mer poppete i uttrykket enn forgjengeren, men som alltid er Wilson flink til å lage komplekse lydbildet. Spesielt på låtene "Self" of "Man of the People" beveger han seg inn i grensesnittet for pop-musikk. Miksingen er litt eksperimentell og nokså elegant, dette er musikk som man må lytte en del på før det glir inn. For tre år siden spilte turnerte han med den kritikerroste plata "To the Bone", som også hadde en fot innenfor pop-musikk.



Briten hadde en fantastisk konsert på USF Verftet, hvor han strålte med både stemme og gitar på scenekanten. Interessant nok spilte han barføtt, en eksentrisk scenevane som ikke mange andre gitarister enn Wilson er kjent for. Innimellom låtene fortalte han underholdende anekdoter til publikum. Det var en opplagt Steven Wilson undertegnede møtte i garderoben like før soundchecken på Bergens store konsertarena. - På "To the Bone" fant jeg inspirasjon i mye av det som har preget nyhetsbildet, både om migranter fra Afrika og skyting i USA. Jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Ikke noe popstjerne-ego



Wilson tenker ikke på seg selv som noen typisk popstjerne. - Jeg har nok ikke det store egoet som mange stjerner har, smiler han avvæpnende, - men jeg har reflektert over hva som er en god pop-låt. Altfor mange avfeier pop-musikk som lettvint. Jeg anser en skikkelig bra pop-melodi som likte viktig som seriøs musikk. Det er krevende å lage pop-musikk som man vil høre på igjen og igjen, uten å bli lei. I min oppvekst fikk jeg mye pop-inspirasjon fra mine foreldre som spilte mye musikk, Jeg fikk nesten alle musikksjangre inn og det har jeg hatt stort utbytte av som profesjonell musiker.



Godkjent av Robert Fripp



Den tidligere frontfiguren i Porcupine Tree, som markerte seg med sterke plater i Pink Floyd-landskapet som Signify (1996) og Lightbulb Sun (2000), gikk solo i 2010. Etterhvert har han blitt like anerkjent som mikser og remastrer av klassiske prog-plater som musiker. - Det hele startet med at jeg ble kontaktet av Robert Fripp, som spurte om jeg ville remastre King Crimson sin katalog. Han var fornøyd med resultatet og etter det ble jeg kontaktet av stadig flere - bl.a. Jethro Tull, Yes, Gentle Giant og Rush - om å remastre deres plater fra 1970- og 1980-tallet. Selv mener jeg at gullperioden innen musikk strekker seg litt lengre enn til slutten av 70-tallet. Mye av det som kom ut på begynnelsen av 80-tallet synes jeg også er kvalitetsrikt. Tears for Fears sine første plater er jeg veldig glad for, og faktisk har deres "Songs from the Big Chair" vært blant de mest krevende å mikse lyden på.

Grethe Kausland-sampling



Musikalsk tar Wilson inspirasjon fra vidt forskjellige steder, og han har vært flittig i bruk av samplinger, både på gamle og nye låter. Med bandet No-Man har han laget en hvor han brukte en sample av Grethe Kausland norske landeplage på 1950-tallet. Refrenget på "Teddyen min" hører man på No-Man sin låt "Iris Murdoch cut me up" fra 1992. Duoen No-Man består av Wilson og Tim Bowness, og ble dannet i 1987. Den London-baserte musikeren humrer nostalgisk når han blir konfrontert med det. - Det er gøy å skru på radioen og finne frem til obskure låter fra en annen tid, det var slik den dukket opp. - I min oppvekst elsket jeg både ABBA og Beatles, Pink Floyd, The Carpenters og Dnna Summers, men jeg hørte også på sære band som Death in June og på nittitallet hørte jeg også på norsk blackmetall, spesielt Burzum, som jeg syntes var talentfull, selv om han sikkert er helt annerledes som person enn som musiker, forteller Steven Wilson engasjert.



- Greven er jo fra Bergen, sier jeg. - Pytten som mikset platene hans jobber faktisk her på USF Verftet, og jeg så han i døra da jeg kom inn, sier jeg til en mildt overrasket Wilson. - Å, gjør han det?! Han gjorde jo en bra jobb med Burzum, jeg får prøve å få en prat med han etter konserten da, smiler Steven Wilson.