Foto: Julie Hrncirova

I dag slipper Ole Kirkeng sin debut-EP «Rocking Chair.» EP-en inneholder fire låter, og utkommer på Die With Your Boots On Records. Å si at forventningene har vært store i det norske musikkmiljøet vil neppe være å overdrive. Singlene «Alone With My Phone» og «Double Shift» medførte nemlig at Kirkeng ble stemt frem som en av de ti mest lovende nykommerne innen norsk musikk i Musikknyheters kåring fra januar.

Studier i USA



Selv om han er debutant, har Kirkeng allerede en god del musikalsk erfaring. Etter å ha fullført musikklinjen på Rud videregående skole i Bærum, reiste han til USA for å fortsette sine studier.

– Jeg var på et sommerkurs ved Berklee, hvor man kunne komme for å få fem uker musikkundervisning. Det var et sted jeg kunne tenke meg å være lenger, sier Kirkeng i et intervju med Musikknyheter torsdag. – På det tidspunktet hadde jeg alltid hatt lyst til å reise til USA. Jeg ville ha nye impulser, og være alene et nytt sted, fortsetter han.

Kirkengs hovedinstrument er bass, og på Berklee fikk han muligheten til å utvikle sitt talent, med hjelp fra flere gode basslærere. Det var derimot også i sin tid på Berklee at Kirkeng kjøpte sin første gitar, og han ble etter hvert del av det faste inventaret på Bostons åpen scene-arrangementer. Selv om han hadde fått en fot innenfor musikkmiljøet, var det en annen amerikansk by som kalte da studiene ved Berklee var avsluttet.



Talkin’ New York



– Jeg dro til New York nesten en gang hvert semester på Berklee. Jeg hadde lyst til å bo der, og bli inspirert av den byen, sier Kirkeng.

Flere av kameratene fra Berklee tenkte i lignende baner, og kombinasjonen gjorde at byen fremstod som det naturlige valget.

En av de tingene Kirkeng likte best med New York, var den enorme mengden musikalske inntrykk som var tilgjengelig.

– I New York er det mye som skjer, og man kan nesten finne hva som helst, når som helst, forklarer Kirkeng. – Det var veldig mange konsertsteder, men det var gjerne barer og cafeer, eller bare bakrom i andre bygg.

Tidvis kunne det likevel bli for mye av det gode. Kirkeng husker en gang han hadde bestemt seg for å se Marc Ribot på et universitet for fem dollar, hvorpå han fant ut at Bill Frisell spilte et annet sted samtidig.

Alle problemer som kan oppstå er ikke slik luksus. For mange musikere kan det være vanskelig å komme på innsiden av musikkmiljøet i en ny og forholdsvis fremmed by.

– Jeg var ganske heldig, medgir Kirkeng. – Jeg fikk internship i et studio i Brooklyn, og det gjorde at jeg traff en god del nye folk, som tok meg med på konserter og lot meg spille med dem. Så traff jeg enda flere nye folk.

Blant dem han traff var Courtney Marie Andrews og Molly Tuttle. Kirkeng spilte bass med begge. Det var etter en turne med sistnevnte at han bestemte seg for at tiden var inne til å spille inn en solo-EP, men selv om han nå var nokså etablert i musikkmiljøet i New York, var det ikke der han valgte å gjøre det.

Ep-innspilling i Oslo



Årsakene til at Kirkeng vendte tilbake til Norge er flere. Det kan være en lang og krunglete prosess å få innvilget amerikansk visum, og i Kina hadde man så smått begynt å høre om et smittsomt virus man fryktet ville spre seg globalt. Den viktigste årsaken var imidlertid en annen.

– Etter turneen med Molly Tuttle var jeg hjemme i Oslo, og jeg hadde lyst til å spille inn en EP der, forteller Kirkeng, som hadde fortsatt å følge med på hva som skjedde innen norsk musikk under oppholdet i USA. Han traff flere musikere han kunne tenke seg å jobbe med, deriblant Louien, som tipset ham om Øyvind Gundersens Brageveien studio, og medlemmer av Darling West.

– Tor Egil Kreken og Thomas Galatin spiller bass og trommer på EP-en. De har spilt sammen lenge, og har en god connection. De nailer ting raskt, forteller Kirkeng.

Kanskje kan det virke underlig at Kirkeng ikke selv spilte bass, når det er hovedinstrumentet hans, men det har han forklaringen på.

– Jeg har alltid vært veldig fan av Tor Egil sin spilling, sier han. Det var derimot ikke den eneste grunnen.


– Jeg ville ha det mest mulig live, med at alle spilte. Derfor var det best at jeg bare fokuserte på vokal og gitar, utdyper Kirkeng.




De seks årene som var gått siden han kjøpte sin første gitar i Boston hadde satt tydelige spor.

– Det var litt kjipt da jeg begynte å spille gitar, siden jeg hadde spilt bass så lenge. Nå har jeg spilt i seks år, og føler meg komfortabel med rytmegitar og akustisk fingerspill, betror Kirkeng.

Han utdyper at han ikke kunne spilt flashy soloer, men understreker samtidig at det heller ikke har vært en prioritet. Det er derimot tekst, og tilnærmingen han fikk til dette aspektet er blant det viktigste arvegodset han har med seg fra tiden på Berklee.

– På Berklee gikk all undervisningen på engelsk, og det var en stor påvirkning, sier Kirkeng, som medgir at han brukte mange klisjeer og dårlige metaforer før sin tid der. Nå føler han seg mer komfortabel med å skrive på engelsk.

– Jeg er veldig glad i låter med kule historier. Jeg liker tekster som toucher innom flere forskjellige temaer, og er åpne nok til at lytterne har rom for egne tolkninger, sier han. Det er et av flere aspekter han er fornøyd med på «Rocking Chair.»

– «Alone With My Phone» handler litt om å være borte fra en annen person, og teknologien man kan bruke til å prate sammen, forteller Kirkeng.

Lengsel og ensomhet er på sett og vis et gjengangstema i musikken hans.

– Tittelsporet ser litt på et forhold mellom to mennesker der den ene drar til en annen by, og den andre føler seg litt stuck, forklarer han.

Allerede i gang med album



Kirkengs EP kom ut i dag, men han er ikke en mann som hviler på laurbærene av den grunn. 24. mars er det duket for slippkonsert på South i Oslo, og til sommeren har han ambisjoner om Norges-turnë, skjønt han foreløpig ikke tør garantere noe.

Det å skrive låter kan fremstå som en vanskelig prosess.

– Når jeg skal skrive låter, må jeg bare sette meg ned i stolen og slå av den indre kritikeren. Det kan være lettere sagt enn gjort, sier Kirkeng. – Jeg skriver gjerne Stream of consciousness i 30 minutter, og hvis jeg er heldig får jeg en setning jeg liker og kan arbeide videre fra.

Likevel har Ole Kirkeng en god nyhet på lager til sine fans.

– Etter hvert blir det vel å gi ut et album, og jeg har allerede flere låter klare, konkluderer han.


Hør EPen på Spotify!