Isolert i fjellsiden over verdens lengste fjord, Sognefjorden, ligger et nedlagt sanatorium majestetisk men forlatt. Bygningen som er full av mystikk og historier, bygget for å beskytte mennesker mot smittsomme sykdommer, ble stedet VREID oppsøkte i arbeidet med sitt omfattende filmunivers og kommende album.

Bakgrunnen for Vreids nye musikkvideo "The Morning Red" og midtpunktet i hele filmen "Wild North West" er dette hjemsøkte arkitektoniske byggverket. På egen risiko fikk bandet lov til å gå inn i et av Skandinavias mest mytiske og majestetiske bygninger for å spille inn filmen Wild North West.



- Et Sanatorium bygget for å beskytte mennesker mot smittsomme sykdommer, ble et kreativt senter for for oss i Vreid under pandemien. Den massive bygningen har stått forlatt i nesten 30 år, og det harde klimaet har satt sine spor. Naturen har tatt over. Historien og skjebnene som disse grove veggene representerer er fascinerende og mørk, og med Wild North West har Vreid blitt en del av dette slottets historie» Jarle Kvåle, VREID.

Vi ba Kvåle sette opp sin topp 5-liste med filmmusikk:

5. Urge Overkill- Girl, You´ll Be A Woman Soon fra Pulp Piction.

- Egentleg kunne ein fylle heile lista med låtar frå Tarantino filmar. Er vel den filmskaparen eg set høgast av alle, og musikken er heilt avgjerande i filmane hans. Det kjennes litt blasfemisk å utelate Shivarees gudommeleg Goodnight Moon frå Kill Bill 2. Men det er ingen veg utanom Pulp Fiction, og for meg er dette sjølve låta til filmen. Steike, kjenner eg må sjå den igjen umiddelbart, sier Kvåle.


4. Bernt Fabricius-Bjerre - Fy Fazan Departs, Flåklypa Grand Prix

- Kanskje den viktigast filmen i mitt liv. Universet til Aukerust visualisert gjennom trolldommen til Caprino er for meg ei ledesnor i livet. Caprino sine filmar vil eg seie er ein av dei sterkaste grunnane til at eg driv med noko kreativt. Å få gå inn i hans verden og dei dørane det åpna i barndommen var heilt magisk. Flåklypa er tidens norske meisterverk i film, og musikken til Bernt Fabricius-Bjerre er heilt avgjerande for å skape denne unike stemninga. Når Fazan og co rullar opp dei kronglete vegane til Flåklypa med dette sountracket, gåsehud!

3. Ennio Morricone - The Ecstacy of Gold, The Good, The Bad & The Ugly

- Snakkar om gåsheud. For ein film, for ei låt og ikkje minst for ein intro. Barndommen bestod av fotball, heavy rock og å leike cowboy og indianar. Jada, Sølvpilen var kul han, og Sab Macahan var sjefen, men ingen ragar over Clint. Denne filmen har alt, og er ein evig inspirasjon. Men dei aller største kjenslene vekkes uansett når Metallica er 4 min unna scena, denne introen dundrar ut og ein står med eit glas med pisslunken øl i plastglas i handa. Det er ingenting i verda eg gledar meg meir til å kunne oppleve igjen.


2. Klaus Doldinger- Das Boot

- Interessa for 2. verdskrig kom inn morsmjølka skulle eg til å sei, men iallefall frå historiar frå ein far og onklar som voks opp i desse 5 mørke åra. Interessa for denne perioden har endt opp i 2 Vreid album ( I Krig og Milorg). Har lest utallege bøker, sett filmar og dokumentar men ingen har gjort slik intrykk som dette meisterverket. Filmen er ikonisk, men tykkjer og dei nye tv-seriane er terningkast 6. Denne låta set meg i ein heilt spesiell sinnstemning og viser igjen kor enorm kraft filmmusikken har.

1. Angelo Badalamenti - Laura Palmer´s Theme, Twin Peaks

- Tidene tv-serie, enkelt og greitt. Skremte livskiten ut av meg som ung tenåring når eg såg denne. Det mest skremmande var kor realistisk denne var tross sine ekstreme absurditetar. Der dei fleste skrekk, zombie, horror filmar ein såg på denne tida i bunn og grunn var litt latterlege, var denne så jækla skremmande, morsom, intens og aburd på ein gang. Det føltes som ein verkelegheit som kunne skje i Sogndal. David Lynch er eit unikum og igjen ein filmskapar som har ein heilt enorm teft for soundtrack. Angelo Badalamenti er eit geni, feks burde Mullholland Drive sountracket vore med her, det har noko emperorsk over seg som er heilt magisk. Men ingen låtar vekker så sterk kjensler som Laura Palmer´s Theme. Det er ein perfeksjon av det uendeleg rå, nydelege, mørke og triste som er den ultimate stemninga eg alltid søker i musikk. Når me var på turne i USA i 2019 så tok me ein detour mellom Portland og Seattle, leigde oss ein bil og rulla inn i Snoqualmie der serien ble spela inn. Å cruise inn på cafen med dette soundtracket på anlegget for ein damn fine cherry pie og 2 koppar kaffi, kanskje ein av dei største utenommusikalske høgdepunkta på turne.