Settlement har høstet gode kritikker. To singler har blitt gitt ut, Each Manner of Man og Judgement Day. - Åpningssporet Strange Times handler om den merkelige corona-tiden vi lever i. Det har vært ganske tøft i Storbritannia, og mange er nokså misfornøyde med måten myndighetene har håndtert på, sier Cousins, som gjør et telefonintervju fra Sør-England med undertegnede. Den engasjerte 75-åringen prater gjerne lenge, og er glad i å dele anekdoter.

Det tidligere Strawbs-medlemmet Blue Weaver har produsert plata. De har også fått med seg en ny bassist, med en særegen stil. - I fjor var jeg i Sør-Afrika og hadde noen konserter, og da jeg møtte bassist Schalk Joubert innså jeg han kunne tilføre platen noe friskt musikalsk, og han ble flydd inn til England for å spille på Judgement Day.



Storslått 50-årsjubileum


Allerede i 1964 ble Strawbs dannet , men deres debut-album ble ikke utgitt før i 1969. I begynnelsen kalte de seg Strawberry Hill Boys, og de var en bluegrassgruppe de første årene, etterhvert gikk de i retning av folk rock og prog-rock. - Da vi feiret vårt 50-årsjubileum i 2019 tok vi utgangspunkt i datoen for debutplata vår. Feriingen var spektakulær og jeg var så utslitt etterpå at jeg måtte ta ett års pause, ler Cousins. - Vi gjorde blant annet en live-versjon av hele plata Grave New World med symfoniorkester. For tiden gjennomgår vi opptakene Etter planen skal den utgis senere i år, sier Cousins. Blant Strawbs plater er det Grave New World fra 1972 og Deep Cuts han er mest fornøyd med. - Deep Cuts fra 1976 er vår teknisk beste plate, mens Grave New World er vår mest gjennomførte konseptplate. Platen kom ut like etter at Rick Wakeman forlot Strawbs for å bli med i Yes, og jeg søkte råd i en gammel kinesisk bok kalt I Ching om vi skulle fortsette med bandet. "Humble must he constant be, where the paths of wisdom lead, distant is the shadow of the setting sun," var svaret jeg fikk fra den kinesiske boka, og det ble åpningen på låten Benedictus på Grave New World.



Rekord-antall kjente medlemmer


Keyboardisten Blue Weaver erstattet Rick Wakeman på tangenter, og Cousins mener at Blue Weaver sin mer intuitive stil var perfekt på deres mest populære plate. Senere ble Blue Weaver medlem av Bee Gees og deltok i den eventyrlige disko-suksessen de opplevde i siste halvdel av 1970-tallet..- Mange dyktige musikere har startet i Strawbs og senere blitt plukket av andre band som har blitt store. På vår første plate spiller John Paul Jones band og like etterpå ble han fast medlem av Led Zeppelin. Sonja Kristina var med oss en periode og ble senere vokalist i Curved Air, mens John Hawkins ble rekruttert til Renaissance. Don Airey var medlem i 1993 og ble snart etterpå en Deep Purple. Faktisk er vel sangerinnen Sandy Denny den jeg har vært mest fornøyd med. Allerede i 1966 spilte vi inn en fabelaktig plate med henne som daværende Strawbs-medlem, snart etterpå ble hun med i Fairport Convention og plata kunne ikke utgis før på 1970-tallet, men den dag i dag er den vanskelig å få tak i, sier Cousins.

Tre Wakeman-medlemmer


Strawbs er det eneste bandet som har hatt hele tre Wakeman-medlemmer. - Fremdeles er jeg god venn av Rick Wakeman og vi har en morsom omgangstone. Vi har opplevd mye morsomt sammen, som da maleren Salvador Dali kom opp på scenen på en konsert ved et sirkus i Paris 1971. Dali gikk på scenen og Rick Wakeman skrek bak keyboardet at han måtte se til å komme seg ned med en gang! forteller Dave Cousins og ler. Hver gang Rick forteller historien legger han på litt, og det blir til at han var nesten i håndgemeng med Dali på scenen. Vi holdt kontakten etter at han fikk sin enorme suksesser, begge hans sønner ble keyboardister, og Oliver Wakeman som er nesten like talentfull som sin far hadde en tid med oss før han også ble Yes-medlem. Mens Adam Wakeman ble med i den siste lineup av Black Sabbath, forteller Cousins

Medvirket på Def Leppard-låt


- Jeg elsker å stå på scenen og synge for folk. Selv føler jeg at stemmen min er som er årgansvin som bare blir bedre med årene. Jeg har mange gode konsertminner fra Norge. En av våre beste konserter der var i Bergen da vi spilte nede i et slags kjellerlokale, kan det stemme at det var en rockeklubb som het Garage? Vi fikk god mottakelse der, men jeg tør påstå at den 2021-utgaven er enda bedre og mer elektrisk, sier David Cousins, som har spilt og turnert med noen av de største navnene i rockebransjen. Konsertene med King Crimson regner han som høydepunkt, mens Frank Zappa var eiendommelig, - Zappa er blant de mest profesjonelle musikerne jeg har spilt med. Jeg husker at han hadde et eget PA-system som han hadde fininnstilt til konserten og kun han kunne bruke på scenen, andre musikere på samme scene måtte ha egne PA-system, humrer Cousins.



Hårmetall-legendene Def Leppard samarbeidet han også kreativt med. - Joe Elliot og en av gitaristene i bandet var alltid publikum på de intime, akustiske konsertene mine i Sheffield, hvor de bodde. Dette var på sltten av 1970-tallet. Da de innspilte sitt første album, On through the night, spurte Elliot meg om jeg kunne gjøre en voice-introduction for dem, som de slet med å få til å høres riktig ut. Mange år senere så jeg Elliot på en musikk-festival i London og snek meg bak han og sa The Walls came tumbling down. Han utbrøt henrykt: Fucking Shakespeare, man! sier David Cousins og legger humørfylt til: - jeg håper bare jeg kan finne igjen den røde EPën jeg fikk i gave av dem en gang. Den er nok verd en formue i dag, og kan sikre pensjonen min , sier Cousins og ler. Mange regner han både som en av de beste låtskriverne, og anekdotene hans fra mer enn 50 år i rockebransjen er i alle fall i særklasse.

Hva er grunnen til at Strawbs aldri har fått det store gjennombruddet?
- Vi var ganske populære i USA og Canada på 70-tallet, og på en konsert i Toronto i 1977 trakk vi 7500 publikummere, og vi hadde to konserter i USA på samme tiden hvor vi trakk over 3500 på to dager på rad. 1972 var vårt store år i Storbritannia, med platen Bursting at the Seams høyt og singelen Part of the Union på andreplass på salgslisene Platen Hero and Heroine var godt likt i college-miljø i USA på 1970-tallet. Tema på platen om heroin-misbruk var kontroversielt på den tiden. Men vi fikk aldri den store singel-hiten i USA som kunne betydd så mye. Vi ga ut flere singler, men nådde aldri helt til topp på de amerikanske listene, sier Dave Cousins avslutningsvis.