Foto: Arne Bru Haug


Sommeren 2018 var Janove Ottesen sammen med bandet sitt og rundt 8000 andre publikummere og så konserten til Nick Cave & The Bad Seeds på Bergenfest. Det var ikke første gangen han hadde sett ham live, men akkurat denne konserten var det noe helt spesielt med.

- Jeg har sett Nick Cave mange ganger opp gjennom årene ettersom jeg er fan av hans musikk og hans live performance, og vi spilte ofte på samme festivaler rundt om i Europa med Kaizers Orchestra. Så jeg fikk hilse på ham en gang. Gøy.

- Men den aller beste konserten, som både jeg og de andre i bandet mitt så, var i Bergen. Konserten var kort fortalt en reise i opp og nedturer. Utrolig menneskelig med masse vakre øyeblikk, men like mange «stygge» hvor både lyd og spill skranglet og til og med ble provoserende for publikum. Og det var en demonstrasjon i dynamikk. Det var det som gjorde så inntrykk på meg. Jeg fikk lyst til å komponere en slik enormt dynamisk låt som både går igjennom taket og helt ned til hvisking og opp igjen, forteller Janove til Musikknyheter.

Musikknyheter ble også overveldet av Cave & Co i Bergen denne kvelden. Her er vår anmeldelse av konserten

Slik kom altså inspirasjonen til albumet Det Sorte Karneval som slippes i dag. Og akkurat den låten som går gjennom taket, helt ned til hvisking og opp igjen, fikk han tatt ut i avslutningssporet, Verdens Lengste Farvel.
Låten klokker inn på imponerende 17 minutter og 33 sekunder, hvorav lydbildet de siste ti minuttene består av vind- eller kanskje bølgesus.




På gamlemåten

Janove forteller at han er veldig happy med dette albumet. Det blir hans fjerde album som soloartist. I 2004 ga han ut Francis' Lonely Nights. Så gikk det noen år før Artisten & Marlene og Hengtmann kom i henholdsvis 2017 og 2018. I mellomtiden hadde selvsagt Kaizers Orchestra gått sin seiersgang over hele Norge og Europa frem til bandet ga seg på ubestemt tid i 2013.

Nå er det solokarrieren og Det Sorte Karneval alt handler om. Hele albumet er spilt inn live i studio sammen med bandmedlemmene Mattias Hellberg og Dag Sindre Vagle på gitarer, Børge Fjordheim på trommer, Gulleiv Wee på bass og Micke Lohse på tangenter.

- Hvordan har den prosessen vært?

- Det har vært utrolig deilig. Å komme til den situasjonen at jeg har laget alle låtene spesifikt til dette bandet og så spille hver låt inn live som om det var konsert, bare i studio. Det er mulig fordi vi har fått noen år sammen. Og det er jo i tillegg en klassisk gammeldags måte å spille inn på, som vi liker.
Han utdyper:
- Man får med alle de tilfeldige tingene som hver og en gjør på innspillingen. I tillegg er vi veldig opptatt av tempo, at det skal leve og ikke bare spille for at det skal bli beint og «riktig». Vi spiller derfor ikke med klikk. I tillegg øver vi mye på den levende timingen som oftest skjer i overganger fra intro til vers og fra vers til et refreng f.eks.
Disse er viktige og vi drar gjerne litt i musikken her og der. Det er rart hvordan musikk treffer deg og kommuniserer hvis det er avvik fra det som på papiret er 100% riktig. Vi tror ikke på 100% perfeksjon. Det er det lille avviket som treffer hjertet. 96% er mye bedre.

Et omreisende eventyr

Janove skryter av bandmedlemmene som han har spilt med siden 2017.

- Jeg synes alle disse låtene sitter mer helstøpt sammen med disse fantastiske musikerne. Vi er veldig glad i at musikken lever og svinger i både tempo og timing. At man kan høre at det er mennesker som står på tå, strekker seg og gjør sitt ytterste for en topp performance. Det synes jeg skinner igjennom.

- Ellers har jeg vært så fri og åpen som jeg kunne i komponeringen og ender derfor nok en gang opp med et album som har ni spor i ulike kategorier og sjangere. Men det er vel i bunn og grunn alternativ rock. Det er dette jeg synes er så gøy når vi kan være den samme gjengen som spiller på alle låtene på hele platen, med de samme signaturene. Når vi gjør det på den måten vil man alltid kjenne igjen bandets signatur, selv om vi skifter sjanger. That`s what I like.

De ni låtene på albumet kretser rundt et omreisende eventyr til Paris, Berlin, Amsterdam og London, der vi finner mange ulike fiktive karakterer og historier. I Janoves univers har vi Marie Tusseauds og Hennes Mann Imaginær. Mesteren. Læregutten Tommy. Mannen i frakk med et hår som ryker. Vi snakker romantikk og alvor, fra den vakre fasaden til de mørke backstagene. Janove legger ikke skjul på at han skriver om seg selv også.

- Rammene for tekstene er satt til det kontinentale Europa i 1963, i Hamburg og på musikal-, kabaret- og teaterhuset; «Det Sorte Karneval». Alle karakterene som jeg skriver gjennom hører til her eller i miljøet rundt. I tillegg er det en like stor dose av meg selv og mine egne opplevelser blandet inn i denne rammen. Det er gøy å drømme seg bort og skrive seg selv inn i noen historier og scenarioer som er litt mer eksotiske enn min hverdag her i Stavanger.





Barrikadeballader

Med unntak av to låter, Tanker og Feil I Mitt Speil, rakk Janove å spille inn albumet før pandemien, eller pandemonen, som han har valgt å kalle den.

- Disse ble spilt inn i en periode hvor det var greit å være seks stk i studio sammen. Eneste unntaket for oss var at Micke på piano, som bor i Stockholm, ikke fikk reise inn i Norge. Men jeg spiller jo heldigvis selv piano. Ellers gikk ting som normalt for oss under innspillingen. Ingen spesielle unntak faktisk.

Innspillingen foregikk i nye lokaler på Tou Scene i Stavanger.

Både plateslipp og den planlagt påfølgende turneen ble imidlertid utsatt. Istedet kastet han seg rundt og fremskyndet slippet av EP’en Barrikadeballader, og gjennomførte 28 konserter i 13 byer helt på egen hånd. Selvfølgelig med et begrenset antall publikummere.

- Jeg synes jeg var både god og heldig som klarte å snu om på mine planer og lage enda en plate, lansere den og dra på turné. Det ble ca 30 konserter på høsten for 200 personer om gangen. Jeg gjorde ofte to konserter per kveld. Det var slitsomt. Vi spilte for over 4000 personer i løpet av den turneen. Veldig happy med det etter forholdene. Vi fortsatte turneen i Nord-Norge i mars. Det var også et eventyr. Jeg fikk noe støtte på begge turneene. Det kom godt med.


Mye å se frem til

Så, i november skal det skje. Konserten på DNB Arena i Stavanger skulle ha funnet sted i fjor, og vært Janoves største solokonsert til dags dato. Det ble utsatt, men i år kan Janove og bandet forhåpentligvis høres live på hjemmebane.
- Vi har jo bygget stein på stein fra første soloalbum frem til den tredje som skulle være den største og beste så langt, både på album og live. DNB Arena var et mål vi drømte om her i Stavanger og forholdene ligger jo helt til rette. Vi solgte 4500 billetter for snart to år siden. Og i fjor ble konserten utsatt til 20. november i år. De samme billettene gjelder fortsatt så det er i grunnen utsolgt, men vi håper at vi får lov å selge 500 billetter til om produksjonen tillater det pga plass. Og så er vi fortsatt prisgitt myndighetene sine regler og restriksjoner. Vi håper og tror at det kan være fulle konsertsaler i høst dersom man stiller med grønt kort eller har fersk negativ test. Vi krysser fingrer.

- Og hva gleder du deg mest til i høst og videre fremover?

- Jeg har gledet meg veldig mye til å slippe dette albumet. Jeg er så fornøyd med det og vet at mange som følger meg og min musikk kommer til å like det. Og så gleder jeg meg til å spille med bandet igjen. Det har blitt mye alene på tur med pianoet siste året. Vi har i tillegg en stor turné i mars 2022 på gang og vi sikter oss inn på festivalene sommeren 2022. Det er mye å se frem til for oss alle.