Foto: Nils Vermund Gjerstad

Hamburg:

En høstdag i 1960 satte den unge og rebelske kunstneren og fotografen Jürgen Vollmer sin fot i den dunkle og herostratisk berømte bula Kaiserkeller. Den lå ved Reeperbahn, Hamburgs beryktede red light district, Beatles spilte her hver kveld. 21-åringen tok flere ikoniske foto av de skinnkledde britene. Jürgens karakteristiske lange lugg skilte seg markant ut fra Beatlesguttas glinsende, brylkrem-sveiser i det røykfylte lokalet. Men det var Jürgens sveis som skulle skape revolusjon, skjønt det visste ingen da...

Jeg har møtt Jürgen flere ganger i Hamburg, og snakket med han om Beatles formative dager i den tyske havnebyen. Sist gang inviterte han med til sin fotoutstilling, hvor han viste frem noen av de første ikoniske bildene av Beatles. Paul McCartney var også invitert, men måtte melde avbud - men sendte en vennlig videohilsen til sin tyske venn. Pauls video ble vist på storskjerm. Jürgen er ikke glad i folkemengder, han er sjenert og litt reservert, men veldig sympatisk, og jeg kan godt skjønne at John Lennon virkelig var glad i han og holdt kontakt med han, etter at Jürgen flyttet til Los Angeles.

I dag er Jürgen en distingvert pensjonist , med kort, grått hår, ikledd blazer. Aksenten er en snobbete blanding av fransk og tysk. Nylig har han returnert fra en suksessrik karriere som fotograf i USA. De færreste vet at det var også han som oppfant Beatles-sveisen.

Lennons skarpe tunge

Beatles var unge og fulle av liv. - Spesielt John Lennon hadde en sexy energi som minnet meg om Marlon Brando i filmen The Wild One. Lennon kunne være sarkastisk– men han virket samtidig myk. Den lange luggen min mente John virket homofil. For en tøff rockeartist å gå med noe slikt, ville være risikabelt. Det var mye slåsskamper på barene i Reeperbahn på den tiden.

I 1960 var Jürgen Vollmer en del av den såkalte Exis-gruppen som John Lennon døpte de tre kunstneriske eksistensialistene som hang rundt Beatles i Hamburg og som ble inspirasjonskilde for dem på flere måter. De tre Exis'ene besto foruten Vollmer også av grafikeren Klaus Voormann og fotografen Astrid Kircherr. Sistnevnte var kjæresten til det femte Beatles-medlemmet, bassisten Stuart Sutcliffe, som døde tragisk 10. april 1962. Av diverse årsaker har hun fått æren for å ha oppfunnet sveisen, men det var ikke slik det var.

Provoserte med lang lugg

I 1960 var The Beatles nok et ukjent og ambisiøst britisk band som trengte spilletrening. De ble booket innpå klubbene Indra Klub, Kaiserkeller, Top Ten og Star Club i den nordtyske havnebyen, hvor appetitten på engelsk rockemusikk var stor etter en tid med kulturelt vakuum i kjølvannet av krigens herjinger. Fra jakkelommen fisker Jürgen frem et fotografi av en ung, kjekk mann i tenårene, med lang mørk lugg. - Bildet er av meg fra 1958. Som du ser hadde jeg Beatlessveisen lenge før noen andre. Det vil si - på den tiden hadde ikke sveisen noe navn, men senere kalte John og Paul den for "the Jürgen haircut," nikker tyskeren stolt. Opprinnelsen til den karakteristiske sveisen kan tilskrives en (nesten) helt vanlig kroppsøvingstime i Hamburg i 1955.- Da jeg dusjet etterpå hadde jeg ikke alltid tid til å tørke håret, istedenfor lot jeg det simpelthen henge ned i en lang lugg. I den påfølgende skoletimen fikk jeg skikkelig kjeft av herr Neumann, beretter Jürgen frydefullt. - Umiddelbart skjønte jeg at "Aha! denne sveisen vekker harme og provoserer etablissementet". Følgelig bestemte jeg meg for å beholde sveisen og fortsatte å la håret henge i en lang lugg, fortsetter Jürgen, som senere også klippet litt av håret for å fremheve luggen.

Hamburg var på den tiden en grå, konservativ og kjedelig by, ødelagt av bombing under krigen. - Jeg ønsket å bryte ut og være en opprørsk kunstner. Inspirasjonen tok jeg fra Paris, hvor jeg reiste så ofte jeg kunne og kjøpte franske klær og skapte min egen stil, sier Jürgen, som hadde penger fra en arv.

Jürgen Vollmer og undertegnede. Foto: Uriz van Oetzen



Viste John og Paul Paris

I 1961 flyttet Jürgen til Paris for å jobbe som motefotograf for regissøren William Klein der. «Kongen av Exis'ene har dratt», skal Stuart Sutcliffe ha uttalt, da han hørte at den kreative særingen var flyttet til Frankrike. Primusmotorene i Beatles ville gjerne treffe igjen sin kunstneriske fotografvenn, men John og Paul hadde lite penger, så de haiket nedover kontinentet og banket på døra til Vollmers adresse i Saint-Germain-des-Prés en oktoberdag 1961. Det skulle bli starten på en usedvanlig begivenhetsrik uke.

- Jeg viste dem Paris, forteller Jürgen. - Jeg tok dem med til et loppemarked hvor de kunne kjøpe rare klær og ikke fikk tak i andre steder. - John og Paul var to livlige gutter med en humor som minnet om The Marx Brothers. Da vi var ved den vakre Paris Opera tok de tak i meg og bar meg over gata, mens de etterlignet en arie, ler Jürgen og etterligner John og Pauls parodiske operasynging. - Men de pene og sofistikerene jentene i Paris noe særlig om dem. Teddy-sveisen deres bleanset som vulgær og rånete. Min lange lugg slo derimot godt an. På den tiden hadde jeg en pen, parisisk kjæreste.

John og Paul spurte om jeg også kunne klippe dem som meg, og det gjorde jeg på hotellet i Saint-Germain-des-Prés - Egentlig var det vel mer hakking enn klipping, spøker Vollmer. - Med unntak av meg selv er de de eneste jeg har klippet i hele mitt liv, sier 72-åringen ettertenksomt, som tente gnisten til en motkulturell revolusjon i den vestlige verden - med sin keitete bruk av saksen.

Tvangsklipping og rockeopprør

Etter en ukes tid hos Jürgen i Paris dro Lennon og McCartney tilbake til Liverpool, hvor de hadde en spillejobb. Ett år senere, i 1962, hadde The Beatles skrevet kontrakt med George Martin og i september slapp de ut sin første single «Love Me Do» 5. oktober, hvor de også hadde fått med seg Ringo Starr på trommer. Også han adopterte snart mop top'en, og gjorde det til en gimmick å kaste håret frem og tilbake mens hans vugget bak trommene. ”Love Me Do” nådde 17. plass på hitlistene i Storbritannia, etter det kapret de fleste av deres singler førsteplassen, og hele verden sang "Yeah, yeah, yeah!" Populærmusikken ble aldri det samme igjen. Da Beatlemania tok av i USA i 1964, kopierte talløse opprørske tenåringer mop-top'en. Beatlesparykker ble også en stor kommersiell suksess. Ikke sjelden forekom det at unge rockerebeller ble tvangsklippet, også i Norge.

Lennons paranoide periode

I 1966 var John Lennon tilbake i Paris, i forbindelse med innspillingen av Richard Lesters antikrigssatire «How I won the war»,og tok kontakt med sin tidligere venn og inspirator. - Som superstjerne hadde han forandret seg mye på fire år. De timene vi tilbrakte sammen var han bare hyggelig og snill mot meg, borte var de sarkastiske bemerkningene. Han ville gjerne at vi skulle gå på det samme loppemarkedet vi var på i 1961 og finne en morsom ting til hans sønn, Julian, erindrer Jurgen som husker at Lennon også var litt paranoid i forhold til innpåslitne fans.

Moptop'en lever ennå , også utover 90- og 00-tallet dukket opp i populærkulturen, om enn mer sporadisk. I Coen-brødrenes "No
country for old man (2007)" har leiemorderen spilt av Javier Bardem en Beatlessveis. Både Stone Roses, Happy Mondays og Oasis har prøvd sin variant. Også på Paul Weller. Ian McCoullough i Echo and the Bunnymen og popfenomenet Justin Bieber kan man lett se hvorfra de har hentet sin hår-inspirasjon.

Herr Neumann hadde kanskje tenkt seg om to ganger før han kjeftet på sin elev Jürgen Vollmer i 1955 om han hadde ant hvor det ville bære av sted…