Foto: Julie Gardner
Nå er han ute med sin 41.plate, som også har en ung manns vitalitet. «Barn» har et rått og upolert lydbilde, og er et samarbeid med hans gamle band Crazy Horse, og ble innspilt i Rocky Mountains-fjellene i sommer. 10. desember ble den lansert. I kjent stil byr Young på seg selv i tekstene; I Change Ain't Never Gonna Come kritiserer han oljeindustrien, Shape of You er en kjærlighetslåt til hans nye kone, Daryl Hannah, mens Canerican handler om at artisten regner seg som både amerikaner og canadier. Etter å ha bodd i USA i mer enn 50 år valgte han å gjøre amerikansk statsborger av seg i fjor, utelukkende for å stemme ut Trump som president.
Film og musikk
Hans skuespiller-kone Daryl Hannah har også laget en interessant film, utgitt på Blu-Ray, som akkompagnerer plata. I tillegg til å være en personlig musiker med personlige tekster, har også Young markert seg som filmskaper. I 2009 var sist gang Young lanserte en personlig musikkfilm. Da fikk undertegnede en prat med Young på filmfestivalen i Berlin, I "CSNY: Déjà Vu"" ble Young gjenforent med Crosby, Stills og Nash og ga ut en politisk konsertfilm.
Som soloartist har Neil Percival Young solgt over 65 millioner av plater og sammen med CSNY har han solgt 17 millioner. Han trenger kanskje ingen introduksjon for de som kan sin rockehistorie. Siden slutten av
60-tallet har han holdt seg i rockens elitedivisijon, med kjente hits som Heart of Gold, The Needle and the Damage Done, Powderfinger, Ohio, Cinnamon Girl, Like a Hurricane, Harvest Moon og selvsagt Rockin' in the Free World på CVen.
Sterke politiske budskap
Karrieren hans startet i country-rock-bandet Buffalo Springfield. I 1968 kom den selvtitulerte debutplata. Under Woodstock-festival fikk han og bandet, Stills, Nash and Young (CSNY) sin ilddåp. CSNY ble et av 1970-tallets store folkrockband, med nydelige vokal-arrangement og flere politisk ladde tekster. Det var et slags superband bestående av fire artister, som alle også er kjente soloartister på egen hånd. De inspirerte både The Eagles og Joni Mitchell og Jackson Brown
Debutplata til Crosby, Stills, Nash and Young (CSNY) het Déjà vu og kom ut i1 970. Filmen, som Young selv har regissert har fått samme tittel, basert på deres Freedom of Speech-turne i USA, hvor krigen i Irak dannet bakteppet. Ekko fra Vietnam-krigen merkes godt da bandet møter dagens publikum. Flere av låtene er fra Youngs politiske album Living With War fra 2006 er også inkludert. Blant høydepunktene er når de fremfører "Let's impeach the President", som setter Bush til veggen og krever ham stilt for retten. Halvparten av publikum på konserten buet, andre halvparten jublet.
- Ideen med denne turneen var å kun fokusere på det politiske, sier Young, der han sitter på et fasjonabelt Berlin-hotell, kledt opp i et noe bohemaktig antrekk, han er casual og avslappet. -Vi hadde både gammelt og nytt låtmateriale med fokus på politikk, så det var nok til å fylle en halvannen times konsert.
Hvordan fikk du med Still, Nash og Crosby?
- Jeg ringte dem opp og sa at jeg har nettopp laget denne plata Living With War, som jeg vil at dere skal høre på. Jeg vil at vi skal reise på turne igjen og synge kun politiske later.
Var det noen i bandet som var skeptiske til prosjektet?
- Jeg måtte jobbe mye med Stephen Stills. Han var skeptisk til det politiske fokuset I filmen. Han er ikke så glad i å være negativ til noe, og han blir dessuten lett såret om folk sier noe kritisk om han. Men han og meg er som brødre, så jeg fikk ham til å innse hvor viktig det var å gjøre dette. Det samme som gjør at han er så følsom gjør ham også til en stor gitarist og at han har evnen til å skrive så flotte sanger.
Hva har målet vært?
- Ideen er å skape debatt. Målet med filmen er hvordan folk reagerer på innholdet i sangene vår. Den begynner som en konsertfilm, men er. mer enn det. Ytringsfrihet er veldig viktig for meg. At jeg kan si hva jeg mener og at andre kan si sin mening. Det er også det filmen handler om.
Hvilken debatt ville du at konsertene og filmen skal skape?
- Kanskje det får noen til å tenke: hvorfor holder vi på med denne krigen? I perioden like etter 11. september var det tabu å snakke om dette. Krigen mot terror har ikke gjort annet enn å skape frykt.
Var alle sangene dere fremførte Bush-kritiske, eller er der også andre
innfallsvinkler?
- Vel, Let´s Roll er en sang om en av passasjerene i flyet som ble kapret 11. september, hvor de klarte å overmanne terroristene i cockpiten. Teksten handler om hans siste telefonsamtale med hans kone. Den handler ikke om "la oss dra til Irak og krige mot Saddam Hussein", som noen dessverre har trodd.
Sint publikum i Sørstatene
En del av publikum på konsertene, spesielt i Sørstatene, var kritiske på konsertfilmen CSNY: Deja Vu. Forventet dere at de skulle være så fiendtlige?
- Vi ante det ja. Da jeg dro tilbake til rommet mitt etter noen av konsertene var det politihunder som luktet et etter bomber før jeg gikk inn. Vakter sjekket bak gardinene og slikt.
Kommer du til å gjøre flere slike turner?
- Nei, helst ikke en tur til som dette. Det var en temmelig slitsom opplevelse. Jeg vil heller spille sammen med Rolling Stones. Haha!
Du var en radikal-orientert rocker på 1960-tallet. Føler du at du er blant få som fremdeles synger protestviser?
-Det er ganske annerledes verden nå enn på 1960-tallet, og jeg er også en annen person nå enn jeg var den gang. Jeg sier det jeg mener, som man kan høre på Living With War. Fremdeles står jeg oppreist. Jeg er sterk og kjenner min styrke, og vet hva jeg kan og hva jeg ikke kan. Jeg beveger meg fremover.
Er du skuffet over at unge artister ikke er så opptatt av politikk i sine tekster?
- Jeg var nok mer skuffet for noen år siden. Men jeg har vel oppdaget
at musikk ikke kan endre på noe politisk. Forandring skjer ikke lenger ved hjelp av musikk, dessverre. Musikk er underholdning i vår tid. Da har jeg større tiltro til vitenskapen. Så det er andre ting jeg kan gjøre med livet mitt nå som bidrar mer enn musikk. Jeg liker å spille musikk, og jeg elsker å skrive låter, så jeg fortsetter jo med det. Men jeg har ikke lengre noen om at min neste plate kommer til å forandre verden.
Liker å spille Heart of Gold
Har du fremtidige konsert-planer?
- Det blir det ja, med mer personlige sanger. Jeg tror ikke det blir flere politiske aktive turneer på en stund. Og jeg kommer til å spille Heart of Gold live i fremtiden også.
Hvilke låter har inspirert deg mest?
- Det er en håndfull som har hatt enorm stor innvirkning på meg, både på en poetisk og en personlig måte. Blowin' in the Wind er en stor sang, en tidløs låt som passer til enhver tid.
