Foto: Letizia Cigliutti


Forrige gang Honningbarna kom ut med et album var i 2017 med Voldelig lyd. Da hadde albumutgivelsene kommet på rekke og rad siden 2011. Nå er gjengen klare med sitt sjette studioalbum, Animorphs.

- Det har blitt jævla bra, kommenterer vokalist Edvard Valberg.

Da Musikknyheter intervjuet Kristiansands-bandet i 2016, i forbindelse med slippet av albumet Goldenboy, fortalte de at de egentlig ikke er så glade i studiosituasjonen.
- Den er lang, ganske kjedelig og egentlig det vi ønsker musikk ikke skal være, sa de den gangen.

Nå har det vært annerledes.

Lydene av livene vi lever

- Ja, tidligere har vi nok følt oss ukomfortable i studio. Honningbarna har vært, og fortsetter å være, et band som først og fremst kommer til live i kaoset på konserter og studiosituasjonen har føltes litt fremmed for det. Vi har sett litt sport i å få ting ferdig så fort og intenst som mulig, spille inn 7 låter over 5 dager, forklarer Edvard Valberg.

- Det har likevel vært en ganske annerledes situasjon denne gangen. Etter siste album sluttet Lars (Emmelthun) og Simen (Følstad Nilsen). Vi fikk tak i Tomas (Aka) og Johan (Hansson Liljeberg), dro til Kristiansand for å lage teatermusikk, og plutselig var korona der og konsertene borte. I tillegg hadde vi begynt å jobbe med Erlend Moklebost, så alt var nytt!

- Vi har alltid hatt ambisjonen om at musikken vår skal være lydene av livene vi lever, og dermed var vi, om vi ville eller ikke (heldigvis ville vi), nødt til å eksperimentere med hva Honningbarna kunne være. Vi, og Erlend, brukte masse tid og plass til å finne ut av hvilke lyder vi kunne lage, hvilke ting vi likte, hvilke ambisjoner vi hadde, hvilke måter vi kunne jobbe på. Det var egentlig veldig lite fokus på hva Honningbarna var og mye mer hva vi kunne være. Det gjaldt også i studio. Og musikken er et testament til det.



Frustrerende og tilfredsstillende

Honningbarna har siden starten i 2010 gitt ut fem album, vunnet Spellemann og P3 Gull-priser, og stadig blitt omtalt som Norges beste liveband. De har spilt over 300 konserter på klubbscener både her hjemme og ute i Europa.

- Hvordan har tiden siden debuten i 2010 vært?

- Hehe, oppsummer livet ditt i to setninger! Det har vært ekstatisk noen ganger og trist andre, frustrerende og tilfredsstillende, rastløst, men mest av alt, gøy. Det har vært akkurat som det skal være.

Planen var å herje klubbscener og festivaler i både 2020 og 2021. Slik gikk det ikke. Bandet har ikke stått på scenen siden 2019. Da hadde de til gjengjeld en stor turné som gikk for fulle hus over hele landet.

- Dere har ikke kunnet holde konserter på en stund nå. Hvordan har det vært å ikke stå på scenen på så lang tid?
- Kjipt. Men samtidig er det slik det må være - det kunne ikke ha vært så digg hvis det ikke var kjipt når det var borte.


Vi skal få vår tid

- Hvem eller hva har inspirert dere mest i arbeidet med dette albumet?
- Jeg tror egentlig at den største kilden for inspirasjon for dette albumet var spenningen i prosessen, å eksperimentere med hva Honningbarna kan være, nå som Johan, Tomas og Erlend (produsent) er med. Det er gøy å gjøre nye ting, og en må vel kunne si at en under korona har fått tid til å gjøre det.

I forbindelse med albumslippet skulle Honningbarna egentlig ha startet en omfattende Norgesturné nå. Men det ble på ny utsatt.

- Igjen - kjipt. Men det er begrenset hvor lenge universet kan holde Honningbarna tilbake. Vi skal få vår tid, det ble bare ikke 14. januar. Som en naiv, men ærlig, idiot sier: Avanti!