- Jeg elsker å stå på scenen og fremføre, spesielt materiale som jeg har et personlig forhold til. I likhet med artister som Nina Simone og Tom Waits er Ian Durys tekster av det slaget man virkelig må lytte på, sier Hollywood-stjernen Andy Serkis, som har gjort sin mest personlige film som avdød britisk rockeikon.



Påkostede filmroller

Britiske Andy Serkis er mest kjent for rollen som Gollum i Lord of the Rings-trilogien og i Hobbiten-filmene. Begge seriene er regissert av Peter Jackson. Det var også han som var tittelfiguren i nyinnspillingen av King Kong. En vel så ukjennelig primat var han som lederapen Cesar i nyinnspillingen av Planet of the Apes. I hele tatt er det motion capture-roller som Serkis har mestret best. Ofte er han ikke så gjenkjennelig på grunn av ansikt og kropp endres av teknologien. Som butleren Alfred i Batman kan man i det minste skimte Andy Serkis' ansiktstrekk.

Sex, drugs & rock-n-roll

Da jeg traff Serkis på Filmfestivalen i Berlin for noen år siden møtte jeg en artig, utadvendt, jordnær og morsom skuespiller. Vi var der for å snakke om hans rolle som den britiske musikeren Ian Dury (1942-2000), som var frontfigur i Ian Dury & the Blockheads fra 1977 og frem til sin død i år 2000. De mest kjente singlene deres var "What a Waste", "Hit Me with Your Rhythm Stick", "Reasons to Be Cheerful, Part 3", and "Sex & Drugs & Rock & Roll".

Sistnevnte er også tittelen på filmen om Dury, hvor Serkis spiller hovedrollen. - Vi vil ha essensen av Ian og gi svar på hvem han var, sier Andy Serkis om artisten.

Ian Dury hadde påvirkning på både musikk, mote og populærkultur, og han inspirerte band som The Clash, Sex Pistols og The Pretenders. Mest kjent er han kanskje for å ha gitt liv til uttrykket «sex, drugs and
rock and roll», som er en god beskrivelse for hans liv. Passende nok har det også blitt tittelen på filmen om ham.



- Jeg husker spesielt godt Hit Me With Your Rhythm Stick. Det var et viktig øyeblikk for meg, som det også var for en hel del andre på min alder. Det var den første plata som jeg virkelig kan stå inne for å ha kjøpt. Sangen snakket direkte til meg. Første gang jeg hørte den var på bussen, på radioen. Vi var på skoletur faktisk. Den tryllet frem en hel del fantastiske bilder, forteller Serkis.

Enormt press på Dury

- Vi ville ikke at det skulle bli en standard rockebiografi hvor du går fra begynnelse til slutt med oppturer og nedturer. Selv om han ikke er med oss lengre, har han vært tilstedeværende i filmen på flere måter. Vi vil bruke energien han etterlot seg. Begynnelsen på filmen er veldig Dury-aktig, hvor entertaineren kommer tilbake for å fortelle sin historie fra scenekanten og inviterer publikum å bli med på reisen. - Bortsett fra en mann som lider av polio og kjemper for at hans stemme skal bli hørt, handler det om familie og forhold mellom ham selv og andre mennesker rundt. Dury elsket folkene rundt seg, men de ble ofrer for hans kreative driv. Definitivt er det en universell historie om moderne foreldre og mennesker som vil nyte sine liv til det ekstreme, om folk som vil både være kreative og ha en familie og lykkes. Det var et enormt press på Ian. Hans egen far forlot ham og hans mor da han var veldig ung. Forholdet til hans far har også påvirket hans personlighet som rockeartist, sier Andy Serkis, som også har litt rocke-artist preg over sin væremåte. På spørsmål om han kan gjøre den berømmelige Gollum-stemmen, tar han undertegnedes medbragte recorder og avleverer en vennligsinnet Gollum-hilsen. Alle ler når han snakker med stemmen til Tolkiens perverterte skapning.



Tre år tok det Serkis og filmskaperne å lage filmen om rockeikonet fra bydelen Harrow i nordvestlige del av London. - Jeg har vært gjennom enorme mengder bildemateriale av Dury, og studert det i detaljer. Jeg har ikke vært slavisk med hver enkelt detalj, ettersom mye kommer fra "self-expressing" og hva jeg selv føler og hvordan jeg personlig knytter meg til hans musikk. En kombinasjon av å gjøre research men samtidig viktig å fjerne seg fra følelsen av at "nå etterligner jeg Ian Drury". Jeg har spilt en del andre mennesker fra det virkelige liv og diskutert med andre skuespillere hvordan man gjør det. De fleste er enig i at det ikke dreier seg om personifisering, men å finne den følelsen du forbinder med personen. Måten han avgir konserter på minner mye om en skuespiller som fremfører et stykke. - Det var også en utfordring å spille en mann som lider av polio. Han hadde et spesielt tilfelle av polio, både muskler og ben var påvirket av polio på hele hans venstre side. Men han så aldri på seg selv som en handikappet person og ønsket ikke medlidenhet fra andre. Dury lot ikke sykdommen påvirke hans arbeid og vilje, og han var dedikert til sine prosjekt. Akkurat der har vi mye til felles.

For Serkis er det ikke lett å trekke frem en favorittlåt av Dury.
- Det er et vanskelig spørsmål. La meg se. What A Waste er en utrolig sang. My Old Man er vakker. Men Reasons to be Cheerful er kanskje den største favoritten fordi min datter lærte meg å synge den. Det er en ganske komplisert tidlig rap sang, en tidlig shopping list song og digger sånne shopping list;-sanger, men også de forskjellige bildene han maler frem i denne. Den gjør meg alltid glad.

Utrolig opplevelse

Å spille sammen med Durys band i studio var unikt for filmstjernen. - Det var en utrolig opplevelse. Helt klart noe av det mest tilfredsstillende for meg. Vi spilte sammen før vi filmet. Samtidig var det skremmende. å stå i samme rom som de originale Blockheads. Jeg var litt satt ut i begynnelsen, og det må ha vært litt merkelig for dem også. Heldigvis er de en elskverdig gjeng som alle var lidenskapelig med på dette prosjektet.

Ifølge ryktene var The Blockheads såpass imponerte over deg som sanger at de ville ha deg med på turné. Hva tenker du om det?.
- Hah! Det vil jo være utrolig kult. Kanskje jeg har funnet min inner rock star.