Foto: Magdalena Malinowska
Etter suksessen med bandet Norma Sass, solodebuterte Thea Glenton Raknes under navnet Thea & The Wild i 2014. Albumet Strangers and Lovers fikk strålende respons og Spellemannsnominasjon. I 2018 kom andrealbumet Ikaros som fikk 8/10 her på Musikknyheter. Ikaros kom også med på vår liste over de beste norske albumene det året.Nå er det neste albumet på vei, og i dag deler hun første låt derfra. Little Sister er skrevet som en oppmuntring til Theas egen lillesøster om å reise ut i livet med selvtillit og mot.
- Jeg har en lillesøster som er tidlig i tjueårene nå, og da hun begynte å dra på fester og sånt kjente jeg at jeg ville beskytte henne og gi henne gode råd som at hun måtte være forsiktig på vei hjem. Så tok jeg meg i det, for det er jo så urettferdig at vi skal måtte gå gjennom livet og se oss over skulderen. Jeg ville heller kunne si at hun bare skulle gå ut i verden og nyte livet, gi beng i alle bekymringer. Så da skrev jeg litt fra begge sider, forteller Thea til Musikknyheter.
- Dette var en sånn låt jeg skrev ganske fort, hvor både melodi og tekst falt på plass relativt kjapt. Låta er spilt inn med Cato Salsa på elektrisk gitar, bass og mellotron, jeg spiller akustisk gitar og Børge Fjordheim spiller trommer og piano.
Mer gitarer
- Den nye låten er noe Østen-inspirert. Fortell litt om bakgrunnen for det?
- Ja, det er en vokalmelodi i starten der som jeg sang litt inspirert av lyder jeg hørte i Nepal, et litt nasalt instrument de spilte ved templene tror jeg! Det minner litt om et bønnerop på et vis. Da jeg var liten dro jeg og mamma til Nepal med Redd Barna, og vi besøkte prosjekter hvor Redd Barna hjalp jenter vekk fra gata så de kunne få en trygg fremtid og en utdannelse. Hele turen gjorde sterkt inntrykk, og etter at jeg selv fikk en datter tenker jeg ofte på de små jentene vi traff og hvor heldige vi er. Det ble med som et bakteppe for teksten, jeg fikk lyst til å skrive låta til unge jenter overalt, som står i hver sine situasjoner.
Tredjealbumet, som slippes 7. oktober, har fått tittelen Deadheading.
- Jeg gleder meg veldig til å slippe denne skiva! Det er en samling låter jeg er veldig stolt av, og alle som har vært involvert i å spille den inn, designe coveret, ta bilder og som skal gi den ut er veldig gode folk. Med alt som har skjedd de siste årene begynte jeg jo å lure på om jeg fikk gi ut mer musikk, men så hadde jeg plutselig veldig mange låtideer og vi satte i gang. Plata er jordnær, men samtidig drømmende, og det er mer gitarer enn før, jeg spiller gitar på omtrent alle låtene denne gangen.
Innspillingen har foregått i Theas nye hjemmestudio på Hurumlandet som hun deler med samboeren Cato Salsa fra Madrugada.
- Det er fortsatt poplåter, men kanskje låter skiva hakket mer "landlig" enn før? Vi har spilt mesteparten inn i hjemmestudioet vårt i hagen, jeg og samboeren min Cato Salsa som også er musiker og produsent. Det er et lite rødt hus, det gamle bryggerhuset på tomta som ellers er omgitt av skog og fjord, og noen få hytter. Det føltes litt som om vi satt i kontrollrommet i et romskip og kledde opp låtene mine i sølvdrakt med alle maskinene og knappene og duppedittene til Cato. Selv om vi i store deler av prosessen var "stuck på landet" og ganske isolerte på grunn av pandemien var vi på en måte en del av verden og universet når vi drev med musikken, det var veldig deilig.
Foto: Magdalena Malinowska
Mat til kreativiteten
At hun og samboeren har flyttet på landet, har gitt ny inspirasjon til låtskrivingen.
- Nye omgivelser betyr masse! Mye mat til kreativiteten. Og man får veldig mye tid til tankene sine når man bor såpass langt unna byen. På godt og vondt! I tillegg har jeg plutselig natur på alle kanter og en svær hage, og når jeg driver på i hagen eller går turer flyter tankene fint og da kommer tekst og melodier. Og når jeg kjører bil! Og her ute må jeg kjøre mye bil. Før traska jeg jo alltid rundt i Oslo og møtte kjentfolk hvert femte minutt. Nå kan jeg styre med mitt og lage låter i mitt tempo uten å stresse så mye med hva alle andre driver med.
- Så har det jo dukka opp en god del nye spørsmål og tanker rundt identitet, hvem jeg er nå som jeg har flytta ut hit, langt bort fra alt og alle jeg vokste opp med. Fått mer ansvar, men også mer frihet. Vi kjente ingen her da vi flytta hit heller, så alle bekjentskaper starter helt på null, og man blir på en eller annen måte kjent med seg selv på nytt også. Det blir mye musikk av sånt.
Stor anerkjennelse
For bare noen dager siden mottok Thea Statens Kunstnerstipend, noe som gjør at hun nå også kan konsentrere seg 100 prosent om musikken sin fremover.
- Jeg ble helt ufattelig glad! Det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Jeg bestilte nylig en kopi av vitnemålet mitt fra Foss vgs fordi jeg lurte på om jeg måtte ta meg en eller annen utdanning, for å si det sånn. Jeg lurer jo med jevne mellomrom på hvordan jeg skal klare å fortsette med musikken og samtidig slippe å være bekymra for økonomien støtt og stadig. Jeg har alltid fått det til på et vis, og jeg søker jo aldri på den utdannelsen. Det er dette jeg vil drive med og jeg ofrer mye for å gjøre det. Men det er aldri nok tid til å skrive alle de låtene jeg vil skrive eller prøve meg på alle de samarbeidene jeg drømmer om. Jeg har en laaang liste over alt jeg vil gjøre og lage, og med dette kunstnerstipendet kan jeg kose meg og gjøre nettopp det i et helt år, i tillegg til all jobben jeg nå skal gjøre rundt plateslippet og turnering. Hurra! Det føles som en stor anerkjennelse.
Perfekt å gråte til
I tiden fremover vil hun slippe flere låter fra det kommende albumet. I tillegg er det bare få uker igjen til Thea & The Wild også kan oppleves live i Oslo.
- Aller først blir det endelig konsert på SALT i Oslo 20. april! Jeg har hatt lyst til å spille der lenge, utrolig fint sted og så har de jo sauna! Så skal jeg slippe noen flere låter og litt annet gøy, og forberede meg til releaseturné til høsten.
- Og vi synes alltid det er gøy å lese musikktips fra artister vi liker. Hvilken plate hører du mest på om dagen?
- Akkurat nå hører vi en del på en amerikansk artist som heter Valerie June, skiva heter The Moon and Stars: Prescriptions For Dreamers. Det blir så deilig stemning hjemme når vi setter den på, prøv selv!
- Og om du skal anbefale kun ett album til dine fans. Hvilket og hvorfor?
- Oj, det er utrolig vanskelig. Jeg hører på så mye forskjellig! Punk, Cumbia, svensk rock... Men en skive som har betydd mye for meg de siste årene er Emmylou Harris - Wrecking Ball. Mange nydelige spor på den lange skiva! Fantastiske trommer og produksjon, lydbildene er åpne, røffe, såre, vakre. Og vokalen hennes er fantastisk. Før strømprisene ble så høye pleide jeg å sette den på høyt og ta meg en lang dusj når det kokte litt i huet. Perfekt å gråte til, eller danse rolig til med litt rødvin.