Foto: Birte Nystad Magnussen


De siste årene har Marte Eberson gått fra den ene suksessen til den andre. Fra triumfferden med Highasakite til dannelsen av supergruppa LÖV samt to kritikerroste album med faren, jazzlegenden Jon Eberson. Men Marte står støtt også alene. I 2016 slapp keyboardisten sin solodebut i form av albumet Mad Boy. Denne uka er hun endelig klar med nytt solomateriale igjen. Singelen This will blow er en optimistisk poplåt som handler om å klare seg på egen hånd og å tørre å løsrive seg fra noe som ikke er bra for en. Marte skrev låten i en tid hvor hun var veldig gira på å klare seg selv.

- Låta skrev jeg i fjor våres. Jeg lagde den hjemme i stua mi med pianoet mitt. Jeg hadde akkurat flyttet for meg selv og kjøpt min egen leilighet og kjente på en slags lettelse av å være alene og kunne gjøre ting på egen hånd. Låta kom ganske fort til meg. Jeg begynte med refrenget som jeg synes ble veldig catchy, så kom verset etterpå. Alt fløt veldig fint. Det var en enkel, men viktig historie for meg å fortelle, sier Marte Eberson til Musikknyheter.



Inspireres av pappa

Låten er spilt inn i Roar Nilsens studio i Oslo, og mikset i Saga Studio av Jonas Kroon. Bandet består av Stian Larsen på gitar, Marius Simonsen på trommer samt Audun Erlien på bass, som blant annet spiller i bandene til Nils Petter Molvær og Jarle Bernhoft.

Marte forteller at det kommer flere solosingler fra henne i tiden fremover.

- Ja, det gjør det! Gleder meg masse til å vise flere av låtene. Det er en så spennende prosess! Og så gøy å se og høre folks reaksjoner på låtene. Album kommer på nyåret.

Det er seks år siden hun ga ut sitt debutalbum. I mellomtiden har Marte holdt seg opptatt med ett Highasakite-album, ett album og en EP med LÖV og to Eberson-album. I tillegg til flere andre utgivelser med ulike musikere og band. Nylig kunne hun innkassere en Spellemannspris i Åpen Klasse gjennom samarbeidet med Hedvig Mollestad og hennes album Tempest Revisited.

Det kanskje mest aktuelle samarbeidsprosjektet de siste månedene har imidlertid vært det hun har gående med faren Jon. I oktober i fjor slapp de andrealbumet Between Two Worlds, som fikk 9/10 her på Musikknyheter.

- Hvordan har dette prosjektet gjennom to album med din far vært?

- Det er veldig fint å jobbe med pappa. Han er så rolig og tydelig i måten å jobbe på. Hans måte å komponere på inspirerer meg. Strukturen i låtene er ganske annerledes enn hva jeg selv hadde gjort på egen hånd, så jeg må hele tiden tenke nytt. Jeg og han samarbeider godt sammen synes jeg. I tillegg har vi et fantastisk band med Axel Skalstad, Jo Berger Myhre og Morten Qvenild. De tilfører musikken noe nytt på hver konsert. Alt er på en måte hele tiden i utvikling, og det liker jeg. Det var også veldig riktig å begynne å spille instrumentalmusikk med det bandet. Så kan jeg gjøre vokallåter som soloartist.

Nærmere publikum

Nå er festivalsommeren allerede sparket i gang. Hittil i mai har Marte spilt på Hamar Jazzfestival og på Union Scene i Drammen.

- Det er faktisk helt fantastisk! Så herlig å se folk igjen og spille for dem. Jeg kjenner på at avstanden mellom oss på scenen og publikum har blitt mindre. Vi er nærmere hverandre. Kanskje fordi vi alle har følt på det samme savnet og opplevd en turbulent tid sammen, så har vi blitt nærmere hverandre.

- Hva skjer i sommer av festivaler/konserter og hvilke forventninger har du til det?

- I sommer skal vi spille litt med Eberson og jeg skal jobbe videre med å ferdigstille mikser til albumet mitt. Så skal jeg også spille med litt andre, bl.a Hedvig Mollestad og Liv Andrea Hauge. Det er ganske annerledes musikk enn sololåtene mine, men jeg elsker at jeg har muligheten til å kunne utfolde meg så mye innenfor forskjellige sjangre. Da blir jeg liksom aldri lei. Så denne sommeren tror jeg blir veldig fin!

- Hvilken var den forrige låta du hadde på repeat?

- Det var Not Enough med Benny Sings.

- Og om du skal anbefale kun ett album til dine fans. Hvilket og hvorfor?

- Ah. Verdens vanskeligste spørsmål. Det er så mange! Hm.. og det kommer sånn an på humøret. Men ok, sier Nick Drake med albumet Pink Moon. Rett og slett fordi det alltid kommer tilbake til meg. Klarer ikke slutte å høre på det. Men ikke det albumet jeg hører mest på om sommeren. The Miseducation Of Lauryn Hill må og nevnes.