Foto: Cal McIntyre



- Har du sjekket om du har oppdatert telefonen din til den nyeste programvaren? Jeg brukte den bare litt om morgenen også plutselig var jeg på 20%. Du må oppdatere til nyeste versjon.

Hannah hadde gode råd da jeg klagde over den dårlige batteritiden telefonen min hadde. Jeg var nervøs for at mine skarve 42% ikke skulle holde gjennom hele intervjuopptaket.

Kan det ha noe med at jeg har for mange apper åpent samtidig eller ka-

- Jojo, selvfølgelig. Men den nest siste oppdateringen var skikkelig dårlig. Du må garantert oppdatere til den nyeste.

Slik startet den innledende smalltalken. Hannah skorter ikke på teknisk innsikt, i hvert fall.

HANNAH STORM


Det er lett å villede seg av hennes bildesterke etternavn. Ifølge Store Norske Leksikon defineres begrepet Storm som en sterk vind, med en vindstyrke mellom kuling og orkan. Kan vi forvente at dette vær-fenomenet, stormen, reflekteres i hennes musikalske uttrykk? Kan vi tolke det slik at det er et bilde på det yrende indre følelseslivet og konfliktene til Hannah?
- Det er bare etternavnet mitt. Det er mammas etternavn. Så det har vært veldig greit å ha et navn som også fungerer så fint som et artistnavn. Men det var veldig fint skrevet, altså!

Hehe...takk...

Den ferske popmusikeren har markert seg i det unge norske musikkmiljøet det siste året. Selv om hun foreløpig kun har gitt ut to singler, har hun rukket å spille på mange av de store festival- og konsertscenene omkring i Norge, samt jobbe med noen av de dyktigste fremstående produsent- og låtskriverne som fins her i landet.

Hva har du gjort det siste året?
- Det siste året? Oi. Veldig mye! Laget masse musikk. Jeg har flyttet til Bergen ... nå er vi i 2021- nei vent. 2022? Ja. Flyttet til Bergen – og har laget masse musikk. Spilt en del. Fikk en liten forsmak på festivalsommeren til tross for koronarestriksjonene i fjor. Gitt ut musikk, og!

Det er fort gjort å gå seg vill tiden etter lockdowns og restriksjoner.

Tiden flyr eller hva?
- Ting går veldig fort!

I nesten to år har konsertopplevelsene lidd av amputerte forestillinger med plassbegrensninger og tilviste sitteplasser. Har det vært vanskelig å starte artistlivet i en slik tid?
- Det har selvfølgelig vært kjipt, men det passet også veldig bra med tanke på hvor jeg var akkurat da. Å kunne bruke tid i studio på å utvikle meg selv og musikken har vært veldig givende. Jeg er jo veldig glad i å spille live, og det å ikke kunne vise hva man har jobbet med har vært litt leit.

Hun har studert på den internasjonale låtskriverfabrikken LIMPI (Lillehammer Institute for Music Production and Industry), hvor hun knyttet nettverk mellom artister og andre bransjemennesker.
- Jeg er veldig takknemlig for det året jeg hadde der. Det var fullt fokus på å lage låter og det å lære seg å samarbeide i et studio med produsenter og låtskrivere. Å kunne knytte nye kontakter, og å kunne prate med mennesker som har gode tilbakemeldinger har vært svært givende.


Foto: Cal McIntyre




LÅTSKRIVING SOM TERAPI


Hannah har gitt ut to singler så langt – Stranger og House of Cards. Den sistnevntes tittel kan tolkes som en allegori som brukes til å referere til en skjør situasjon eller struktur – altså noe som kan falle sammen med så lite som et enkelt vindpust.
- Låta ble ble til midt under korona, og dette har nok preget låtas tematiske innhold. Hverdagen og verden er så skjør, man vet ikke hvilken overraskelse som venter bak neste hjørne, plutselig kan livet ta en uventet vending. Alt kan skje! Låta handler vel i stor grad om å finne trygghet i en ellers ustabil verden og hverdag.

Det virker som denne terapiliknende tilnærmingen til musikk har fulgt Hannah hele livet. Å bruke kunst for å bearbeide og prosessere indre tanker og følelser er et stort felt innenfor psykoterapien. Den kreative prosessen som finner sted når man produserer og framfører kunst og musikk kan virke både helbredende og givende for utøveren.
- Låtskrivingen har fungert som en slags terapi for meg. Jeg kunne alltid bruke musikken til å uttrykke og bearbeide hendelser og følelser som var litt vanskelige i barndommen.

Hvilken tilnærming har du til låtskriving?
- Hm. Det kan komme helt plutselig. Jeg lager masse taleopptak. Det er nok grunnen til at jeg ikke har mer lagringsplass på mobilen. Men hvis jeg ikke er inspirert produserer jeg naturligvis litt mindre. Men da tror jeg det er viktig å ta et skritt tilbake og ta en liten pause. For tiden gjør jeg mye sessions med en produsent over én- eller to dager i studio. Og da blir jeg pushet av tidspresset. Det tror jeg absolutt kan være sunt. Men jeg skriver jo mye for meg selv - det har jeg jo alltid gjort - men å kunne skrive med andre - og få input og nye perspektiver fra andre mennesker - syns jeg har vært veldig gøy.

LES OGSÅ: Musikkbransjen har stor tro på Hannah Storm

Har musikken alltid vært planen?

...

Med en litt sjenert, men likevel tydelig og markert stemme, svarer hun kort og kontant
- Ja.
- Det har alltid vært så naturlig å drive med musikk. Noen annet har ikke falt meg inn.

Hun kommer fra et musikkinteressert hjem, hvor faren selv er musiker. Hun forteller at hun alltid har vært omringet av radio og musikk gjennom barndommen og ungdomstiden.
- Begge foreldrene mine er veldig musikkinteresserte. Det gikk ofte i Queen og The Beatles. Også var det alltid klassisk på søndager. Det var en tradisjon. Det var veldig fint å vokse opp i et hjem for jeg hadde en støttende familie rundt meg. Hvis man har en hobby eller en lidenskap så var foreldrene mine veldig flinke til hjelpe meg i å dyrke dette.

Hannah har skrevet musikk siden hun var svært ung.
- De første låtene hadde en mer barnlig tematikk - for eksempel at jeg ikke kunne få meg hest. Jeg var veldig glad i hest, haha. Men på slutten av barneskolen pekte det tematiske innholdet i en noe alvorligere retning, og musikken fungerte en slags måte å håndtere mine opplevelser rundt mobbing.

Når man skriver og gir ut musikk utleverer man seg selv og sine tanker på sitt mest sårbare. Likevel oser det selvtillit og trygghet når jeg scroller nedover instaen din. Det får meg til å undre; er du aldri redd? Eller nervøs?
- Jeg er kjempenervøs, jeg! Haha. Og spesielt siden alt dette er veldig nytt for meg. Det er jo mange som skal ha noe å si om musikken min, og det kan jeg kjenne på. Med en gang du gir ut musikken din så er den ikke din lenger, og det syns jeg kan være litt skummelt. Det man gir ut er jo bare en refleksjon av deg og dine tanker, og at folk skal drive å ha meninger om dette kan være vanskelig å kjenne på. Men jeg tror, og jeg håper, at man blir mer og mer vant til det. Man må jo tro på seg selv, før i det hele tatt andre kan gjøre det.



Musikken hennes henter grep og tradisjoner som man finner innenfor alle sjangergrupper, alt fra 60-talls gitarorientert rock til klassisk europeisk orkestrert musikk. Selv har hun en eklektisk sammensatt musikksmak – navn som Radiohead, Frank Sinatra, Bon Iver, Nothing but Thieves, Amy Winehouse og ikke minst Susanne Sundfør, blir trukket fram. Hun understreker spesielt sin forkjærlighet for live-innspilt musikk. Musikk der hvor menneskelige ufullkommenheter og instrumentelle skavanker kan komme til skinne.
- Jeg liker å spille inn musikk som har et live-preg over seg, og derfor spille inn for eksempel ekte trommer og bass. Jeg tenker jo også på at musikken skal funke i konsertsammenheng.

På dette tidspunktet er jeg overbevist av at Hannah elsker det hun driver med. Når hun snakker om musikken gjennomsyres blikket hennes av en drømmende glød. Hun stråler av en ydmykhet og takknemlighet av å få lov til å jobbe med musikk som man ofte ikke vitner i popsjangeren. Jeg blir fristet til å utfordre denne tankegangen ved å spørre om hva hun hadde gjort uten musikken – hvor hadde Hannah vært i dag uten en artistkarriere? Men hun klarer rett og slett ikke å vike vekk fra ideen om et liv sentrert rundt musikken.
- Uansett hva som hadde skjedd hadde jeg nok jobbet innenfor et av musikkens underfelt.

Likevel greier jeg å presse ut en karriereretning som er så presis og spesiell at det kan høres ut som et produkt av et plutselig manisk innfall.
- Det var en periode jeg hadde veldig lyst til å bli pilot, for deretter å studere kriminologi, slik at jeg kunne drive med flyhavarietterforskning. Haha. Men så har jeg flyskrekk. Jeg har sett for mye på flyhavarikommisjonen. Neida – det er ikke noe jeg virkelig har sett for meg å gjøre, men det var hvert fall en tanke ...
- Jeg hadde nok angret om jeg ikke hadde gjort alt jeg kunne for å drive på med musikk. Jeg tenker at det er sunnere å ikke tenke så mye og bare gjøre det, i stedet for «åh shit hva hvis det ikke går». Mange kan si at en artistkarriere nødvendigvis ikke er den mest lukrative virksomheten, men jeg tror jeg hadde angret veldig dersom jeg ikke hadde satset på dette. Det er skummelt å put yourself out there – men det kan være veldig verdt det.


Foto: Cal McIntyre



BERGENSFRELST


De siste årene har du flyttet mye rundt. Du har gått på musikklinjen på Foss VGS, Jazzlinjen på Toneheim Folkehøgskule på Hamar, og deretter fullført utdanning på LIMPI i Lillehammer. Så bodde du litt i Oslo, før du omsider flyttet til Bergen. Etter så mye flytting er det lett å føle seg litt rotløs. Hvor er plassen du nå omtaler som hjem?
- Jeg er jo oppvokst i Oslo, og det faller seg jo naturlig å kalle det for hjem, men jeg har jo forelsket meg i Bergen. Det er der jeg vil være – og det føles så riktig for meg å være der. Det er jo i Bergen musikken skjer, det er der de jeg jobber og samarbeider med befinner seg.

Selv om hun er en relativt ny artistspire så har hun rukket å samarbeide med de største produsent- og låtskriverveteranene Bergen har å by på.

Hvordan var samarbeidet med Matias Tellez, Vetle Junker, Sondre Lerche og Odd Martin Skålnes?
- De er jo utrolig flinke alle sammen, og de har så utrolig mange gode tilbakemeldinger og input å komme med. De har jo alle vært gjennom denne begynnerfasen selv, så det er veldig deilig å være rundt mennesker som vet hvilke utfordringer som en ny artist står ovenfor.
- Menneskene jeg har møtt i Bergen har generelt vært veldig åpne og inkluderende, og vist en genuin interessere i det jeg driver med. Det er en stor kultur for å løfte hverandre opp og fram. Uavhengig av hvor ny er - om du er nybegynner eller bransjeveteran – alle støtter hverandre. Det er et ekstremt inkluderende miljø.

Og når man allerede er så etablert i det bergenske musikkmiljøet så er det min plikt som journalist å grave litt ekstra. Kanskje hun har litt juicy intel om deep-house prinsen som har prydet forsidene
av tabloidene de siste ukene.

Hva syns du om at Skatteetaten har pantsatt boligen til Kygo? Det er selvfølgelig lov å si pass eller ingen kommentar.
- Oi. Det her er helt nytt for meg.

Hm. Sikkert.

FESTIVALSOMMEREN


Fredagsbilletten på Bergenfest er allerede utsolgt, og det er under 300 billetter på lørdagen på Øyafestivalen. Du skal også spille på Canal Street, Verangerfestivalen, Vervenfestivalen, Rakettnatt, Utopia og Slottsfjell. Er det noen spesielle du gleder deg til å se under sommerens festivaler?
- Hm, jeg gleder meg til å se mange forskjellige! Også gleder jeg meg spesielt til å kunne oppdage nye artister! Men for å være mer spesifikk gleder jeg meg til å se b.la girl in red, hun har jeg ikke sett live før. Jeg har heller ikke sett Karpe, så det ser jeg fram til.

Hannah forteller at det er 10 år siden hun var på Øya sist, men da kun som publikum. Nå er rollene byttet om, og det er hun som skal stå på scenen og skue ned på publikum.
- Og venninnen min, som jeg var med da, skal være med å kore. På min fjortenårsdag fikk jeg en liten bok av henne, hvor hun hadde skrevet «En dag er det vi som skal spille!». Så det hele føles litt uvirkelig. Det blir sinnsykt gøy!

Til slutt, har du noen tips til de som ikke får sett deg opptre i sommer? Hva skal de gjøre?
- Håper jo og satser på flere konserter fremover! I mellomtiden kan man jo lytte til Stranger og House of Cards, også kommer det enda mer musikk framover ;)

Instagram @hannahstormmusic

Spotify